Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua valp


Heeeey! :D
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg kjøpte en chihuahua valp på torsdag, altså 2 dager siden. Jeg har en irsk setter fra før av.

Når jeg gikk inn døra til huset mitt så kom den irske setteren. Den skulle leke sjef og knurra litt. Etterhvert gikk den nærmere og nærmere og knurringa skremte meg litt å var redd for at de skulle sloss. Da tok jeg opp chihuahuaen uten å tenke meg om. (Noe som ikke man skal gjøre)

Dagen etter så ignorerer den irske setteren chihuahuaen hele tiden og knurrer når den kommer for nærme. Chihuahuaen er utrolig tøff og logrer bort mot den mens den irske setteren fortsetter med å ignorere.

Har dere noen tips til å få dem til å bli venner? Hva som helst, har virkelig ikke lyst til å måtte levere tilbake den flotte valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar alltid husets egne hunder få ta iniativet til å ta kontakt med den nye - ikke omvendt. Jeg har grinder foran div dører, og lar (særlig de eldre) få lange pauser fra å måtte ha noe som helst forhold til valpen..

De får møtes ute, og viser de tydelig at de setter pris på den lille nykomlingen - ja, da får de være sammen inne også. Valpen må jo gå ut en dullion ganger i døgnet, og da får de voksne være med (inngjerdet hage), så de bygger da opp et forhold med at valp betyr maaasse turer ut OG et lite drypp av godbiter som de vanligvis ikke får når man roper de inn igjen..

Noen hunder liker ikke valper, og de blir ikke "venner" før valpen har blitt voksen. Andre liker sånne småinger fra dag EN, og da får valpen "prøve seg" på disse.

Men jeg respekterer at de eldre sier ifra at de ikke vil ha valpen i nærheten, men istedenfor å la de selv måtte skremme vettet av valpen (for sånne kan jo være ganske teite av og til), så stenger jeg heller en grind i mellom dem. Særlig når det er veldig stor størrelsesforskjell på dem - bare "et lite glefs" fra en stor hund kan gjøre en uforholdsmessig stor skade på en bitteliten valp.

Etterhvert blir det turer ut i bånd, store og små sammen "mot resten av verden" og alt det der - og da er de helt klart en samlet tropp i alle fall. (Selv om det alltids er noen som aldri blir riktigt gode kompiser)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde ikke andre hunder da jeg fikk junior, men jeg hadde katter. Her var det mye høye rygger, fresing og katter slm snek seg rundt, og lurte på hva i all verden jeg hadde dratt inn. Jeg var redd de skulle tro han var en mus, så liten som han var, og hvit var han også. Så jeg passet veldig nøye på, og jeg var aldri lenger unna valpen enn at jeg rakk fram først hvis kattene fant ut at de skulle ta han. Nå prøvde de seg aldri, og det endte med at hunden ble sjefen. Nå har jeg hare en katt, og det er helt klart den lille Chihuahuaen som bestemmer over den større katten. De går tur sammen da, katten liker å være med oss på tur, så selv om det kan være anstrengt i starten, så kan det også gå fint, bare pass veldig på, en chi-valp er jo så bitteliten. Og selv om valper ofte har valpelisens og kan gjøre som de vil fordi de store dyrene skjønner at småen er liten, plagsom og trenger tid, så gi de andre en pause. Men akkurat nå, ikke gjør noe annet enn å la valpen være der, og la de som evt. Er nysgjerrige selv bestemme tempoet på om og når de vil bort for å hilse. Ikke gå på do og la valpen være tilgjengelig for de andre hundene, ta den med deg der du er, til du er hundre prosent sikker på at det er helt trygt å la de være alene sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husk nå på at selv om de blir venner, så bør du alltid holde et øye på disse to da det er såpass str. forskjell.
søskenbarnet mitt har ei venninne som hadde en chi. jeg vet ikke om den andre hunden var hennes også men det var enten en setter eller bc, og den var super venn med chien. da den minste var ca 2 år ble den slått i hjel av den andre under lek. det er ikke så mye som skal til, og noen hunder slår mye med labbene når de leker (som denne store hunden hadde gjort med chien).

selv har vi en husky og en laika + to dachser. laikaen får aldri gå løs sammen med dachsene, mens huskyen stoler jeg på 100% og hun er også en som er rolig i leken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene :)

Idag gikk det faktisk litt bedre, de var i samme sofa men ble litt knurring fra sjefen.

Litt oppdragelse har valpen bare godt av. Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen. Overdreven knurring i sofaen om du koser med valpen er fy-fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt oppdragelse har valpen bare godt av. Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen. Overdreven knurring i sofaen om du koser med valpen er fy-fy.

Mulig jeg misforstår deg, men mener du på det jeg uthevet at hvis du setter på plass den voksne når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen over begge?

Og hva definerer du som "sette på plass"? Ta i nakkeskinnet? Si nei? Noe annet?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstår deg, men mener du på det jeg uthevet at hvis du setter på plass den voksne når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen over begge?

Og hva definerer du som "sette på plass"? Ta i nakkeskinnet? Si nei? Noe annet?

Gitt så liten valpen er så skjønner den nok ikke det nå nei, men absolutt senere. Den som må settes på plass er uansett setteren.

En klar og tydelig "eh eh" lyd eller en rett kroppsholdning pleier å holde i massevis. Fysisk avstraffelse er det ikke behov for slik jeg tolker ts. Det er naturlig at en eldre hund markerer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt så liten valpen er så skjønner den nok ikke det nå nei, men absolutt senere. Den som må settes på plass er uansett setteren.

En klar og tydelig "eh eh" lyd eller en rett kroppsholdning pleier å holde i massevis. Fysisk avstraffelse er det ikke behov for slik jeg tolker ts. Det er naturlig at en eldre hund markerer seg.

Den eneste grunnen til at man trenger å sette på plass setteren er hvis den faktisk gjør noe den ikke skal. Dog liker jeg ikke uttrykket "sette på plass". Heller bare fortelle hunden at dette ikke er ønskelig.

Det har ingenting for seg om man gjør dette foran valpen eller ikke, valpen vil ikke tolke en "eh eh"-lyd fra eier som "Oj, til og med den voksne hunden gjør som han sier - han er den Store Sjefen." Dette er en gammel tankegang som er basert på alfa-teorien som nå er foreldet og tilbaketrukket av vedkommende selv som lanserte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste grunnen til at man trenger å sette på plass setteren er hvis den faktisk gjør noe den ikke skal. Dog liker jeg ikke uttrykket "sette på plass". Heller bare fortelle hunden at dette ikke er ønskelig.

Det har ingenting for seg om man gjør dette foran valpen eller ikke, valpen vil ikke tolke en "eh eh"-lyd fra eier som "Oj, til og med den voksne hunden gjør som han sier - han er den Store Sjefen." Dette er en gammel tankegang som er basert på alfa-teorien som nå er foreldet og tilbaketrukket av vedkommende selv som lanserte den.

Og hvor har jeg sagt at dette er "teorien" jeg legger til grunn?

Hvis setteren knurrer til en valp fordi han tar eiendom over sofaen er det en uting og det skal i så måte reageres på. Å sette på plass, gi reaksjon - samme ulla, resultatet er det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke det du sa i forrige innlegg. Du sa, og bekreftet til og med, at hvis man korrigerer den voksne hunden når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen. Det var utsagnet jeg reagerte på.

Uansett vil jeg ikke ta det videre i denne tråden da det er off-topic. Jeg har bare påpekt hvorfor det utsagnet fra din side ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke det du sa i forrige innlegg. Du sa, og bekreftet til og med, at hvis man korrigerer den voksne hunden når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen. Det var utsagnet jeg reagerte på.

Uansett vil jeg ikke ta det videre i denne tråden da det er off-topic. Jeg har bare påpekt hvorfor det utsagnet fra din side ikke stemmer.

Nei, jeg skrev ikke det. Valpen vil ikke forstå det før den blir endel større. Hvis du finner noe du vil "ta" meg på så får du sitere direkte.

Jeg skrev; Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen.

Med dette mener jeg at setteren skal skjønne hvem som er sjefen. En valp vil nå en gang være bare en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du sier, er at valpen vil forstå, når den blir litt større, at hvis du korrigerer den andre hunden når den eldre valpen ser på, så vil valpen forstå at eier er sjef over begge?

Selv er jeg ikke så opptatt av dette med å være sjef. Igjen så er det ting som henger igjen fra den gamle måten å tenke hund på, og det fører ofte med seg mye baggasje som ikke lenger er brukandes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du sier, er at valpen vil forstå, når den blir litt større, at hvis du korrigerer den andre hunden når den eldre valpen ser på, så vil valpen forstå at eier er sjef over begge?

Selv er jeg ikke så opptatt av dette med å være sjef. Igjen så er det ting som henger igjen fra den gamle måten å tenke hund på, og det fører ofte med seg mye baggasje som ikke lenger er brukandes.

Når den blir større naturligvis ja, da er den jo en unghund. Det er ikke feil å statuere at eieren er sjef verken ovenfor den ene eller den andre, men man trenger ikke bli helt Cæsar Milan-style over det hele. Jeg avstraffer aldri hunder og korrigerer svært sjelden. Eieren (sjefen) er først og fremst den som utviser omsorg og gir hundene mat. Det holder i lange baner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...