Gå til innhold
Hundesonen.no

OL 2014 skravletråd


Ingvild
 Share

Recommended Posts

  • Svar 712
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kikker litt på chatten på sumo samtidig og noen kan man le seg skakk av! Spr: Hvorfor er Marit Bjørgen vraket til stafetten?? Bjørgen er bedre enn Flatland!! Svar: Ja, men Bjørgen kan ikke s

"If you're watching cross-country skiing for the first time..." En uttalelse man neppe hadde hørt på norsk TV.

Legkov er en maskin altså (og ser sånn ut også!). Veldig fortjent med seier til han, men jeg syntes virkelig Sundby hadde fortjent en medalje. Han var fantastisk i dag! Uansett et flott OL, og nå er jeg kjempelei meg fordi det er et helt år til neste gang det viktigste i livet mitt dreier seg om smøring, skiløpere og skyteform :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:mad:

Han kom jo på tredje i tour de ski.

Det var sikkert en grunn til det ja, Hvem har tidligere hørt om Johannes Dürr liksom?

Legkov er en maskin altså (og ser sånn ut også!). Veldig fortjent med seier til han, men jeg syntes virkelig Sundby hadde fortjent en medalje. Han var fantastisk i dag! Uansett et flott OL, og nå er jeg kjempelei meg fordi det er et helt år til neste gang det viktigste i livet mitt dreier seg om smøring, skiløpere og skyteform :P

Ikke egentlig til deg dette altså, men jeg hører stadig at noen sier at noen hadde såååå fortjent å vinne, ta medalje eller noe sånt. Men har ikke alle egentlig gjort seg fortjent til det? Stort sett? Om de ikke har dopa seg da, eller vunnet fordi noen andre brakk skia, falt uforskylt eller sånne ting? Hvorfor har Martin Johnsrud Sundby fortjent medalje framfor noen andre?

... ja, jeg bare lurer liksom, sånn på en søndag :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var sikkert en grunn til det ja, Hvem har tidligere hørt om Johannes Dürr liksom? 

 

Ikke egentlig til deg dette altså, men jeg hører stadig at noen sier at noen hadde såååå fortjent å vinne, ta medalje  eller noe sånt. Men har ikke alle egentlig gjort seg fortjent til det? Stort sett? Om de ikke har dopa seg da, eller vunnet fordi noen andre brakk skia, falt uforskylt eller sånne ting? Hvorfor har Martin Johnsrud Sundby fortjent medalje framfor noen andre? 

 

... ja, jeg bare lurer liksom, sånn på en søndag :D

Jojo, alle har på sett og vis fortjent det :)

Men slik som de to løpene Legkov vant, hvor han plutselig setter inn et umenneskelig gir og klarer å holde koken til mål! Altså da mener jeg han fortjente å vinne.. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var sikkert en grunn til det ja, Hvem har tidligere hørt om Johannes Dürr liksom?

Ikke egentlig til deg dette altså, men jeg hører stadig at noen sier at noen hadde såååå fortjent å vinne, ta medalje eller noe sånt. Men har ikke alle egentlig gjort seg fortjent til det? Stort sett? Om de ikke har dopa seg da, eller vunnet fordi noen andre brakk skia, falt uforskylt eller sånne ting? Hvorfor har Martin Johnsrud Sundby fortjent medalje framfor noen andre?

... ja, jeg bare lurer liksom, sånn på en søndag :D.

Å, så du mener at utøvere bare fortjener å vinne fordi de er kjappest i sporet? Nei Siri, det er ikke sånn. :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var sikkert en grunn til det ja, Hvem har tidligere hørt om Johannes Dürr liksom?

Ikke egentlig til deg dette altså, men jeg hører stadig at noen sier at noen hadde såååå fortjent å vinne, ta medalje eller noe sånt. Men har ikke alle egentlig gjort seg fortjent til det? Stort sett? Om de ikke har dopa seg da, eller vunnet fordi noen andre brakk skia, falt uforskylt eller sånne ting? Hvorfor har Martin Johnsrud Sundby fortjent medalje framfor noen andre?

... ja, jeg bare lurer liksom, sånn på en søndag :D.

Jo, absolutt! Var bare at Legkov i dag, som Marit Bjørgen i går, gjorde en kjempejobb gjennom hele løpet. Han gikk først store deler av tiden og dro feltet, og det synes jeg er så gøy! Ikke at det er mindre fortjent med en som går bra taktisk (som Petter Northug pleier), alle vinnere fortjener jo, de jobber jo vanvittig hardt for det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fortjent at Legkov tok gull med tanke på at den russiske lagledelsen droppet han på 15km, hvor han hadde hatt store medaljemuligheter pga politikk. Han sår utenfor landslaget, og der er det slett ingen selvfølge at du får gå selv om du er best på laget..

Han var også rå på stafetten, og har vært med å prege langrennssporten i flere år. Slik tenker jeg når jeg skriver at noen har fortjent en medalje. At de har prestert over flere år, og at kanskje har gått litt stang ut tidligere. Han har jo vuinnet Tour de Ski før, men usikker på om han har OL/VM gull fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man går på ski i nesten to timer, og vinner eller taper med et sekund, er den fysiske prestasjonen identisk. Forskjellen ligger i hode. Og så lenge man har rent mel i posen, fortjener alle å vinne uavhengig av tidligere prestasjoner.

Da er jeg kanskje politisk ukorrekt, for jeg synes det er ekstra gøy og ekstra fortjent når det ligger noe spesielt bak. At Bjørndalen skulle vinne to gull i sitt siste mesterskap for eksempel, det synes jeg var ekstra gøy og veldig fortjent. At Marit Bjørgen, som kjempet seg gjennom flere år med elendig form og resultater skal komme tilbake som en komet på tampen av karrieren - og atpåtil vinne med den fantastiske innsatsen hun gjør når hun trekker i mer eller mindre tre mil - det synes jeg er ekstra gøy. Legkov, som ikke engang får drikke ved de russiske drikkestasjonene fordi han står utenfor landslaget, og som også gjør en suveren innsats som hare i dag - veldig gøy og veldig fortjent at han vinner. Det handler ikke om at det ville vært mindre fortjent om en annen vant for meg, men at jeg sitter igjen med en følelse av at ja - DEN gullmedaljen fortjente du, for du har kanskje jobbet litt ekstra hardt og kommet deg over noen litt høyere hindre enn mange av de andre som går.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg kanskje politisk ukorrekt, for jeg synes det er ekstra gøy og ekstra fortjent når det ligger noe spesielt bak. At Bjørndalen skulle vinne to gull i sitt siste mesterskap for eksempel, det synes jeg var ekstra gøy og veldig fortjent. At Marit Bjørgen, som kjempet seg gjennom flere år med elendig form og resultater skal komme tilbake som en komet på tampen av karrieren - og atpåtil vinne med den fantastiske innsatsen hun gjør når hun trekker i mer eller mindre tre mil - det synes jeg er ekstra gøy. Legkov, som ikke engang får drikke ved de russiske drikkestasjonene fordi han står utenfor landslaget, og som også gjør en suveren innsats som hare i dag - veldig gøy og veldig fortjent at han vinner. Det handler ikke om at det ville vært mindre fortjent om en annen vant for meg, men at jeg sitter igjen med en følelse av at ja - DEN gullmedaljen fortjente du, for du har kanskje jobbet litt ekstra hardt og kommet deg over noen litt høyere hindre enn mange av de andre som går.

Jeg er helt enig i at man tenker at den og den fortjener medaljer og heder og ære, utfra personlige preferanser. Jeg syns også det var dritkult at Bjørndalen fikk de medaljene han fikk, og at han kan avslutte sin karriere på topp. Ikke minst unner jeg Størmer Steira, som har vært den evige firer, den bronsjen hun fikk i går. Og ikke minst, syns jeg det er gøy med sånne litt "uventa" medaljer :)

Edit: Jeg mener at så lenge man har klart å kvalfisere seg, så har man samme "kvalifikasjonene" som andre. Noen er bare mer seriøse, legger mere i det - både fysisk og mentalt. Det er det jeg mente med at det ligger i hode :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...