Gå til innhold
Hundesonen.no

"Flokk" eller bare "bo sammen"?


Recommended Posts

Skrevet

Av de siste briardene jeg har hatt i hus, så var det mer flokk enn å bare bo sammen mht forholdet mellom Lotta og Babs (mor og datter) og mellom Babs og Willy, men de var aldri sånn at de sov sammen eller ville ligge inntil hverandre, men de hadde et godt forhold til hverandre :). Aldri noe bråk der.

Mellom Willy og Sofi er det vel mer sånn at Willy synes hun er en litt uforutsigbar plageånd (hvilket jeg kan holde med ham i), men etter litt murring de to første dagene, har han i stadig større grad akseptert henne, og jeg tror nok de vil bli en fin "flokk" når hun blir litt eldre og legger av seg den verste smiskingen og valpefaktene. Onkel Willy er nok hennes store idol :D.

  • Like 1
Skrevet

Dette blir litt på siden av spørsmålet innser jeg, men da Tarik levde var det veldig tydelig at han bare "bodde sammen" med Ziva, han hadde aldri (i alle fall svært sjelden) noe glede av å ha henne sammen med seg. Han skulle vel helst ønsket at han var alene, mens Ziva trivdes mye bedre i "flokk" enn hun gjør nå som alenehund. Jeg er temmelig sikker på at selv om Tarik aldri var spesielt begeistret for Ziva, så var de to en flokk i hennes øyne.

Guest Gråtass
Skrevet

Her er de som bor hjemme nå (3 stk 2 raser) en flokk, men de har alltid vært i flokk. De er jo født inn i flokken eller kommet inn som 2 mnd valper. Vi har hatt fra 2-6 hunder samtidig i nærmere 20 år og det har alltid vært en flokk, med unntak av ei tispe som ikke gikk med noen andre enn hannhunden vi har nå, det var også grunnen til at hun fikk et nytt hjem. Hos oss må de fungere sammen, de må ikke være BFF, men de må tolerere hverandre.

Skrevet

Når eg budde heime, og det då var tre hundar, då var det kun min Coton og mamma sin som var i flokk. Mamma's tispe på 8 år og Etnaen min på 1 år gjekk overrens, men dei budde berre under samme tak.

Men mine to trur eg er i ein flokk. Dei kan sove side om side, bruke kvarandre som hodepute og leike saman. Catania må ha Pia heime når eg er ute, er ho heilt aleine blir det uling. Etter at Catania vart operert i sommar, var Pia veldig oppmerksom på Catania, og passa på ho. Litt spesielt og sjå på.
Dei kan sjølvsagt ryke i tottane på kvarandre i ny og ne, men når dei er skilt er alt som før igjen :)

Skrevet

Nå har ikke jeg to hunder, men Chicka hadde i 8år en beste venninne i Am Akitaen Turbo, som dessverre døde fra oss oktober.

De var sammen så og si hver dag, og de hadde et helt utrolig flott flokk mentalitet, gikk alltid sammen, kunne dele godbiter (Chicka kunne være så frekk å ta ut godbiter av munnen til Turbo, om vi ikke passet på hun, uten at Turbo gjorde noe).

Dette var to ganske så dominante tisper og den rasen til Turbo er ofte ikke lett å få til et så godt samkjønnsforhold som disse damene hadde.
Var vi på besøk eller de sov over hos hverandre, så lå de alltid sammen og gjorde alt sammen, og de stelte hverandre :wub:

De mest rørende bildene jeg ser er av Talli og Blaze til @JeanetteH de er så skjønne der de ligger sammen og koser :wub::wub::wub:

Skrevet

Gjengen jeg har nå er både flokk og ikke flokk (9 i tallet) 8 fungerer helt fint sammen - det er Strih.dachs, Canario og Hygen. En av strihårene er litt sånn "uønsket i gjengen" men uten at det blir konflikter av den grunn - de andre ser bare litt ned på henne, og passer på at hun oppfører seg. Feriehunder og evt. besøk av egnet type, kan uten problem komme inn i gjengen

Men så er det Korthåren da.... Korthår lever på en annen planet enn Strihår. Før eller siden girer de seg opp.. Da smeller det. Uten unntak. Det har skjedd med samtlige Korthår som har bodd her - fra vidt forskjellige linjer. Det er alltid de som starter, og så rotter Strihårene seg sammen og tar Kortisen (de vet jo hvem som startet...) Men i små doser, og enkeltvis - går de fint sammen.

Kanskje det er litt det samme med andre konflikter nevnt i tråden her? Raser som er på ulike planeter?

Skrevet

Ber om at dere tar eventuelt uenigheter om hverandres hunder privat på PM eller med hverandre i virkeligheten. Kommer til å fjerne innlegg som fortsetter på det som er skrevet allerede (regner med dere som er blandet inn vet hva det gjelder). Føler dere at andre skriver urettferdig om deres hunder på forumet så prøv gjerne å løse det først ved å sende PM.

Admin IW.

Skrevet

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

  • Like 3
Skrevet

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

OT @ Er det lov å dele videoen på facebook. De er så herlige!

Skrevet

Jeg har bare en hund, men moren hans har i perioder vært mye med oss, lengste er vel litt over to uker i strekk, ved to anledninger.

De to tror jeg uten tvil er en flokk. Du ser tvert igjennom på begge at de bare digger hverandre. Det er gjensynsglede for hver minste ting, de stoler på hverandre og tåler mye mer fra hverandre enn noen andre. Min har mindre intimsone enn sin mor, og hadde det vært opp til ham skulle de nok helst smeltet sammen til en :P Og selv om hun har større behov for privatliv tolererer hun mye fra ham. De kan lenge ligge og bare nusse og kose på hverandre, og leker veldig fint i lag. En fryd å se på! Og null styring fra oss må til for at de skal gå sammen. De bare sameksisterer.

9673046A-0623-495A-ACF2-011AE9C00664_zps

Tror Thorvald og hans bror og kunne vært likedan, men de har ikke vært sammen like mye som Thorvald og mor, så kan ikke si det med sikkerhet.

Thorvald og unghunden som bor med mora hans har også vært mye i lag, de kunne blitt en bra flokk, men de hadde nok trengt litt styring. Der er det liksom bare 95% match, mens Thorvald og mor er 100% :)

Skrevet

Hottie og Kasko er flokk. Definitivt. Begge får hysterisk anfall om den andre går ut uten den, de spiser sammen, sover sammen, leker sammen - i det heletatt. Lupin er litt mer "odd man out". Ute var alle tre helt klart flokk før han dro, inne ville han stort sett bare være i fred, kunne dele sofa med de andre, men aldri noe mer. Så vledig spent på hvordan det blir når han kommer tilbake.

Da jeg hadde Kahlo så var de nok mer flokk alle tre, men lup var nok litt outsideren der og. Om han bare er sær eller om hans høyhet bare ikke liker kasko, det vet jeg ikke.

Skrevet

Leah og Nora er helt klart en flokk, Nora er veldig glad i puddelen sin hun :ahappy: De er veldig søte sammen, leker mye sammen og sover mye sammen, og har et kveldsrituale der Leah blir vasket i ørene av Nora :heart:

Tror alle hunder som har bodd her har vært flokk, men noen har hatt tettere bånd enn andre. Nora hadde tette bånd med Stina som bodde her i noen måneder, og nå med Leah, men jeg tror det har mer med Nora å gjøre enn noe annet. Hun liker å være en av flere, hun trives i selskap med andre hunder, hun er veldig tolerant ovenfor andres oppførsel. Sannsynligvis fordi hun er litt tomsete og litt pysete, så hun syns det er greit å ha noen å støtte seg til :lol:

Skrevet

Ellies versjon: Balrog er min personlige slave.
Balrogs versjon: Ellie er den fine fine tispa mi, og hun elsker meg like høyt tilbake :wub:

Edit: Men hun der isdronningen er ganske så glad i han innerst inne da. :ahappy:

Skrevet

Hermes og Calle er ikke veldig knyttet, men blir det mer og mer. Det er først og fremst Hermes som fint kunne klart seg uten Calle, mens Calle egentlig er ganske knyttet (men Calle er den som har intimsone - både ovenfor Hermes og oss).

Skrevet

Jeg vil si at mine er en flokk. Onkel kan synes at Nevø er litt plagsom noen ganger ( *host* ), men stort sett så har de det veldig kjekt og leker godt sammen. Jeg vil oppriktig si at de ser ut til å ha stor glede av hverandre. :) De har heller aldri barket sammen, og hvis jeg setter en matskål med deres favorittgodbiter på gulvet så kan begge spise av skålen samtidig uten at det blir bråk. De bare forsøker å spise ekstra fort. :lol:

sooooooooove_zpsd3c5ec83.jpg

Å de er så fine!! :heart::heart::heart:

Skrevet

Vaffel er flokk med Bamse, og store deler av resten av verda. Bamse er flokk med meg, sambuar og sønn.

Vaffel behandler Bamse litt som han behandler oss, vil gjerne sitte på fanget, leike, vaske og sove sammen. Bamse er litt sånn "gah, du igjen", men godtar å bli vaska litt av og til, og det hender dei herjer ute i lag.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bor sammen med ei venninne. Hun har en hund og jeg har to. Eldste tispa mi har vært alenehund hele livet, fram til hun var 3 år, da kom det et schäferkrapyl på 8 uker inn i heimen. De første dagene var hun litt sånn "Hva ER det du har dratt inn i huset da mor? Skal den ikke reise snart??" men etter de dagene har de vært bestevenner. Eldste tispa er ikke veldig glad i nærkontakt med andre hunder(eller kontakt med hunder generelt), så hun vil ikke sove sammen med noen av de hun bor med. Men ellers så leker de sammen og har det mye morro sammen. De har røket i tottene på hverandre etpar ganger etter at minsten ble skikkelig unghund, gjerne litt rang-kamp dem i mellom osv. men de har alltid funnet ut av det selv, og det er ikke ofte de ryker sammen. Stort sett er det schäferen som legger BCmixen i bakken og brøler "Sjerp deg for svarte!" når BCmixen er teit. Hunden til venninna mi bor bare under samme tak og er ikke "med" i flokken til mine to.

Det som var litt artig, var at venninna mi hadde en DPvalp en periode, og den var i flokk med schäferen min, men ikke med eldste tispa mi. Gamlingen til venninna mi hadde også mer tålmodighet med DPvalpen enn han hadde med schäfertrollet. Som han ikke tålte trynet på de første mndene.

Det virker litt som om hundene vet litt hvem som er mine og dine. Nemi og Tuva er liksom mine hunder, og fungerer bra sammen fordi jeg eier begge to. Dino, gamlingen er roomie sin, og er da "alene". Det hjelper vel ikke akkurat at han ikke liker å leke med andre hunder, da mye av relasjonen mellom mine hunder bygges gjennom lek på forskjellige måter.

Så det blir spennende da, når kjæresten skal få seg hund og vi en gang flytter sammen. Om den blir innvidd i "min" flokk, eller om den blir utenforstående. Det kommer nok veldig an på om den er valp eller voksen og personlighet vil jeg tro. Tuva er sær på hvilke hunder hun liker, Nemi er også litt sær, men ikke på samme måte som Tuva.

Skrevet

Mine er ikke særlig inkluderene hverken for hver andre eller andre :P Men de lever sammen uten bråk og helt klart flokk ute blant andre hunder, da står de sammen i tykt og tynt. Litt storebror som hater lillesøster, men finner seg IKKE i at andre hater henne. Potensielle kjærester får halga opp i fjeset og jagd til *******... Vi kan godt ta inn andre hunder i huset, men de blir ikke brått inkludert her. De er fremmede og er her på nåde til de reiser igjen. Vet ikke hvordan det hadde blitt over tid.

  • Like 1
Skrevet

De fleste hundene jeg har hatt sammen har hatt stor glede av hverandre. Bortsett fra Jonas ( jrt) og Loke ( svarting) . Det var aldri noen krangling - bortsett fra den ene gangen Jonas prøvde å ta bamsen til Loke - men det var ikke leking heller.

Jonas hadde stor glede av at Loke vannapporterte pinner da. Han kunne jo bare stå på land og ta de i mot :lol:

Skrevet

Mine er flokk,evt bande :D . Med en gubbe og to siamesiske tvillinger :) De to eldste har røket sammen en gang da den yngste av dem begynte å bli voksen,og det glemmer gamlefar aldri. Så de to er veldig forsiktige med hverandre i lek og herjing. Allikevel hadde nok alle tre valgt hverandre framfor oss mennesker om de måtte velge :) Det med egen flokk synes ekstra godt når vi går tur med venninneflokken på 5 whippetjenter,en borzoi og et fugleskremsel (altså MANGE jenter). Om det blir litt avstand mellom oss to mennesker så klumper gutta seg sammen med rette flokken,selv om de er aldri så glade i jentene :),jeg har en med helårsbåndtvang så han går jo da med meg. Når vi hadde omplasseringsspetakkelet her i 8 mnd var de veldig hensynsfulle selv om de to yngste stort sett kjører full rulle hele dagen. Han fikk alltid være i fred og de behandlet ham som luft. Det blir litt mye testosteron av og til,men mindre og mindre ettersom de gror til. Nå er yngste 4 og det er veldig lenge siden noen viste fingeren til hverandre :) Det skjer bare når venninnehunden har løpetid. Eierne lar henne gå løs hele året og hun pleier å få komme inn. Men når hun har løpetid står hun bare utenfor gjerdet før hun blir kommandert hjem,og da er det litt høye haler og mye hormoner :)

Skrevet

Nå har vi foreløpig bare én hund, men han er den typen som ville laget seg en flokk av hva enn han hadde fått tilbudt. Han er veldig hundeorientert og elsker alle andre hunder på et nivå vi mennesker bare kan drømme om. Det finnes virkelig ikke noe bedre. Om den andre hunden er like enig, kommer jo helt an på den. En vakker dag skal han få seg sin etterlenktede kompis, så får vi håpe den har et snev av samme euforiske opplevelse av å leve i flokk :P

Skrevet

Vi har en veldig grei flokk her hjemme, som består av fire tisper på ni, fem, tre og et halvt og snart to, av tre forskjellige raser. Det var litt skurring i starten mellom de to mellomste, som også er de som er nærmest hverandre i alder og rang. De har hatt et par diskusjoner, men vi tolererer heller ikke at de prøver å starte noe seg i mellom. Alle kan være sammen ute som inne, og det er veldig viktig for meg (oss). Jeg har hatt hunder som ikke har passet inn i min flokk tidligere, og det er ikke noe hyggelig for hverken hunder eller eiere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...