Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med periodontitt


Maria
 Share

Recommended Posts

I dag var vi til veterinæren med mini og fikk blant annet sjekket tennene hennes. Og den dårlige ånden jeg har skrevet om før viser seg nå å kunne være periodontitt. Veldig sannsynlig er det årsaken, og to av jekslene hennes kan måtte trekkes. På en måte er det jo veldig leit. På en annen måte er det godt å finne det ut om det er noe galt. Så hun skal nok inn igjen og ta røntgen av kjeven og sannsynlig vis trekke tenner.

Sånn skal det ikke være med en to år gammel hund synes jeg. Nok en grunn til at miniatyrhund er noe jeg mest sannsynlig aldri skal ha igjen. Men med SÅ liten munn og stadige problemer med matrester på innsiden av kinnene, er det knapt annet å forvente. Tennene må pusses med q-tips så liten som hun er. Hun hadde forøvrig knapt tannstein. Men tannkjøttet hadde begynt å trekke seg tilbake på to gjeksler.

Så - si at det er periodontitt da. Hvordan lever en hund bra med det? Å pusse hjelper jo bare så mye.. Ser skrekkbilder av en tannløs hund i hodet jeg. Er det vanlig at mange tenner må trekkes på sikt? Fortenner og hjørnetenner også?

Hvis noen har erfaringer eller kunnskap å dele - shoot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Det utarter seg på samme måte på hunder. Men det er ofte veldig vanskelig å oppdage, da dårlig ånde er det klareste tegnet før man virkelig kan se det. Jeg kommer til å informere oppdretter om dette, og Leja er ikke engang i tankene mine for videre avl lengre. Men jeg håper jeg kan finne en god måte å løse det på så hun kan leve godt allikevel.. Vi pusser tenner på henne, men som sagt er det ikke akkurat det letteste jeg gjør med tanke på at selv en av mine fingre er for stor i munnen hennes...

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Bra å høre at din kunne leve ok med det da. :) Det er det jeg er mest opptatt av. Men får høre hvordan tilstanden er når vi røntger før jeg kan si mer om fremtiden..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Da trenger det jo ikke være så alvorlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida. Tror ikke det er alvorlig (i alle fall ikke ennå). Men jeg ønsker å ta det seriøst slik at jeg kan ta grep før det skulle bli verre. Den veldig dårlige ånden er uansett er tegn på at noe ikke er helt som det skal.

Vi skal begynne å se i munnen hennes hver gang hun har spist fremover. Og ta ut eventuell mat som ligger igjen på innsiden av kinnene. Det kan hjelpe ift å hindre oppblomstring av bakterier og dannelse av tannstein. Men det er nok ikke så mye å gjøre med den munnen hun har, så å få gode tips ift forebygging (av selve sykdommen, som ikke er "vanlige" tips, men konkret ift den) er gull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje gi henne bein, noe seigt kjøtt osv? :)

Grumpy har tendenser til rødt og betent tannkjøtt hvis han ikke får for med tyggemotstand som store kjøttbiter, bein osv. Når han da får bein og kjøtt igjen så blør han fra flere av tennene og så blir tannkjøttet sundt og lyserosa igjen. Har dog ikke sett at tannkjøttet har trukket seg oppover. Det er jo en betennelse som oppstår og da vil jeg tro at Omega3 har god effekt, det skader iallefall ikke å gi hvis du ikke gir fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg høres sikkert vanskelig ut, men hun får mye bein og andre naturlige ting å tygge på.. Så jeg føler vi har gjort det meste vi kunne ha gjort for å forhindre tennhelserelaterte sykdommer. Det er egentlig nok en grunn til at jeg er ordentlig lei meg og skuffet over at det dukker opp. Snakket akkurat med Agria, og det er ikke snakk om at de forsikrer dette. Så det blir en dyr affære for meg, gitt. Det betyr at jeg må utsette andre valpeplaner og bruke sparepenger på dette. Så jeg er lei meg og skuffet akkurat nå. :( Men behandling skal hun få uansett - det må hun bare..

Vi får se, da. På ny konsultasjon, om det viser seg å stemme at det er periodontitt vi snakker om. Greit å ha det bekreftet før jeg blir helt stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgen med påfølgende operasjon gjennonført. 6 tenner fattigere hund og noen tusenlapper fattigere eiere. Men forhåpentlig vis en bedre fremtid for lille dyret. Dette skjedde raskt og uventet for meg, og jeg sliter litt med å ta det innover meg - 6 tenner trukket på en 2 år gammel hund. Hun fortjener ikke det, stakkars. Det var mye verre enn det så ut til med det blotte øyet, men veldig lite betennelse. De seks tennene hadde tydelig ødelagte røtter, som må ha plaget henne over en periode. Men ikke noe å si på f.eks. tannstein. Det var inne i mellom tannrøtter og kjeveben problemet lå. Men nå håper og tror jeg hun vil få det mye bedre fremover. Nå ligger hun godt pakket inn i pledd og saueskinn, og skal bare få god pleie. Hun vet å synes synd på seg selv, men hun får lov nå. Hun er en tapper liten sak, tross alt :wub: Alltid så blid og glad, selv med sånne vonde tenner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har periodontitt. Det gjør ikke vondt, tennene løsner "bare" fra kjevebeinet. Det er den rensinga mellom røttene og kjeven som er det ille. En liten trøst forhåpentligvis. Om hun er så glad og blid hele tida, så har hun neppe hatt vondt. :)

Greia er at hun ikke har vært helt seg selv i det siste. Uten at jeg helt har klart å finne ut av hva det er som gjør at jeg føler det sånn. Men da jeg fikk vite at hun hadde denne tilstanden/sykdommen, gikk det liksom opp et lys for meg. For hun har alltid elsket å bære rundt på leker, dra, rive og slite i bukser og kampleker og det som er, og generelt brukt munnen mye. Den siste tiden har hun sluppet så kjapt. Når vi trener slipper hun dralekene med en gang, liksom. Og veterinæren mente det kunne være en reell forklaring - at hun hadde vondt. I tillegg har hun vært såå sutrete i det siste. Halen ned og sutretryne flere ganger om dagen, uten at jeg skjønner hvorfor. Men vi får se - forandrer hun seg har det jo virket. Hvis ikke har hun bare blitt voksen og mer "kjedelig" :P Hun har alldig hatt drøssevis av personlighet, så om hun fortsetter med furtetrynet sitt er det i så fall bare fordi hun ER sånn - bestemmer alt selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at operasjonen har gått bra med Leija til tross for tanntrekking og periodontitt. Det er en drittsykdom og jeg ble skikkelig sjokkert da tannlegen ringte og fortalte at 4 jeksler måtte ut under det jeg trodde var en rutinemessig tannrens. Regningen ble også betraktelig høyere.

Ved tidligere rens var det aldri tegn på problem som jeg ble fortalt om og han fikk alltid skryt for de fine tennene sine. Det er heldigvis 2 år siden jekslene ble operert ut, og vi har klart å holde periodontitten i sjakk ved på pusse tenner og årlig tannrens. Jeg bruker babytannbørste, det er det neste som får plass i munnen hans.

Sølve ble faktisk betraktelig mer kvikk etter at sårene hadde grodd i munnen hans - og det var nesten det "verste". At han hadde faktisk hadde hatt smerter og jeg ikke visste det, for før operasjonen tygde han på tyggeben og var seg selv - trodde jeg..

Forøvrig har jeg ingen gode råd annet enn daglig tannpuss. Periodontitt er et kjempeproblem på hunder generelt og miniatyrer spesielt. Jeg vet faktisk om andre miniatyrer som preventivt har fått operert ut jekslene for å unngå periodontitt. Jeg vet ikke om det nytter, men min tannlege tok ut et par jeksler for sikkerhetsskyld da Sølve ble operert siden de sikkert ville bli vonde etterhvert. Toypuddelen i gata lever fint med sine 7 tenner så jeg tenker hundene våre klarer seg nok fint om det skulle bli smått med tenner etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...