Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg visste ikke om jeg skulle plassere denne tråden her eller under valp, så tråden må gjerne flyttes om her ble feil.

Jeg har en cocker valp på 4,5 mnd, så han er enda liten, men det har dukket opp et problem. Han bjeffer ganske ofte. Situasjoner han blant annet bjeffer i er når han vil ha oppmerksomhet, når han er gira og når han ikke får det slik han vil(ikke får maten/godbiten/leken med en gang). Det jeg har gjort er å fryse helt, og ignorere han totalt til han "roer" seg -blir en del bjeff da for å si det mildt! Denne bjeffingen har vel pågått i ca en mnd.

Har noen av dere tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Han forstår nei, men det nytter ikke å si nei til han om han bjeffer, da bjeffer han mer. Han skjønner ikke hva "nei" betyr i en slik situasjon.

Skrevet

Jeg har av en eller annen grunn hatt god erfaring med å bære krapylet bort vekk og bare sette han ned på gulvet på et rom lengst mulig unna der bråket startet. Ikke si noe, bare løfte han opp, bære og så sette han ned og gå vekk. Han kommer jo tuslende i hælene mine tilbake, men det ser ut som om tåkehavet i huet hans lettet. Det ble lettere og nå inn og bjeffingen opphørte. Så har jeg bydd han noe, gjerne et tyggebein, som har satt tankene hans på noe annet.

Men han er kun 4.5 måned så det er ingen grunn til å bli "desperat." :)

Dette kan jo prøves :) Jeg er på ingen måte desperat! Men tenker det kanskje er fint å lære det bort nå, så det ikke blir en uvane :)

Skrevet

Jeg ville i hvert fall avbrutt adferden. Den er nok veldig selvforsterkende og dess mer han får gjøre det dess større sjanse er det for at han gjør det igjen. Jeg klikkertrener og bakdelen med klikkertrening er at mange misforstår og tror man skal overse alle adferder man ikke vil ha. Det fungerer i mange tilfeller når man skal lære inn øvelser osv, men adferder som utfall mot hunder, uønsket gjeting av dyr/mennesker, bjeffing er såpass selvforsterkende at det hjelper ikke å bare overse.

Jeg gjorde den feilen med min omplasseringshund som kastet seg frem i båndet fordi hun stresset seg opp og ville hilse på alle hunder. Jeg overså i mange måneder og belønnet når hun ga seg og tok kontakt med meg. Jeg har gått en del kurs hos klickerklok (Fanny Gott) og av henne lærte jeg at slike adferder må avbrytes. Så kan du belønne den adferden du vil ha.

Det som er viktig er å avbryte adferden på en måte som ikke skremmer hunden. Jeg brukte Gentle Leader på min hund og snudde henne rolig mot meg de gangene hun stresset seg opp ved møte med en annen hund. Du tar rett og slett bort det alternativet, hunden må velge noe annet. Etter mange måneder med trening går nå min hun løs forbi hunder vi passerer på tur uten å stresse seg opp :)

Her er forresten en blogg om en cocker spaniel med akkurat det samme problemet: http://bassegutten.blogg.no/

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

  • Like 1
Skrevet

Spør @Margrete hva hun gjorde med Nix. Så vidt jeg husker, hadde hun ganske mye å si da hun var valp. Ikke sinna eller noe, bare svær i kjeften :lol:

For å være helt ærlig ga jeg f***. Overså når hun bråka som verst og roste når hun var stille. Ellers ga jeg jamt pokker i alle meningene hun hadde. Nå hadde vi dette kun ute og mot andre hunder (og teite folk med hetter, paraplyer og andre mystiske ting som ikke hører hjemme noe sted). Ikke ros når hun hadde bråket og ble stille når vi hadde passert. Ble hun stille når vi var på vei til å passere, ros og kos. Hun låste seg ikke i noen atferd og det ga seg fort. Nå er det bare innimellom og da får hun beskjed om å holde kjeft.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville i hvert fall avbrutt adferden. Den er nok veldig selvforsterkende og dess mer han får gjøre det dess større sjanse er det for at han gjør det igjen. Jeg klikkertrener og bakdelen med klikkertrening er at mange misforstår og tror man skal overse alle adferder man ikke vil ha. Det fungerer i mange tilfeller når man skal lære inn øvelser osv, men adferder som utfall mot hunder, uønsket gjeting av dyr/mennesker, bjeffing er såpass selvforsterkende at det hjelper ikke å bare overse.

Jeg gjorde den feilen med min omplasseringshund som kastet seg frem i båndet fordi hun stresset seg opp og ville hilse på alle hunder. Jeg overså i mange måneder og belønnet når hun ga seg og tok kontakt med meg. Jeg har gått en del kurs hos klickerklok (Fanny Gott) og av henne lærte jeg at slike adferder må avbrytes. Så kan du belønne den adferden du vil ha.

Det som er viktig er å avbryte adferden på en måte som ikke skremmer hunden. Jeg brukte Gentle Leader på min hund og snudde henne rolig mot meg de gangene hun stresset seg opp ved møte med en annen hund. Du tar rett og slett bort det alternativet, hunden må velge noe annet. Etter mange måneder med trening går nå min hun løs forbi hunder vi passerer på tur uten å stresse seg opp :)

Her er forresten en blogg om en cocker spaniel med akkurat det samme problemet: http://bassegutten.blogg.no/

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

Takk for utfyllende svar! Jeg har en stund brukt HAITI sin sele, som kanskje er noe det samme som gentle leader? I den blir han dratt til sidene, i steder for å bli holdt tilbake. Men det er dog ikke på tur han bjeffer mest.

Jeg kan prøve på det samme. Gir du godbiter når du får oppmerksomheten? Hvordan holder du lenge på oppmerksomheten? Min kan gi meg oppmerksomhet i 2 sek, så er jeg unterresant igjen.

Denne metoden er kanskje ikke så bra når han bjeffer da? Eller synes du jeg skal gjøre det samme når han bjeffer da?

Skrevet

For å være helt ærlig ga jeg f***. Overså når hun bråka som verst og roste når hun var stille. Ellers ga jeg jamt pokker i alle meningene hun hadde. Nå hadde vi dette kun ute og mot andre hunder (og teite folk med hetter, paraplyer og andre mystiske ting som ikke hører hjemme noe sted). Ikke ros når hun hadde bråket og ble stille når vi hadde passert. Ble hun stille når vi var på vei til å passere, ros og kos. Hun låste seg ikke i noen atferd og det ga seg fort. Nå er det bare innimellom og da får hun beskjed om å holde kjeft.

Det er slik jeg også har tenkt. Men du var i en litt annen situasjon enn jeg. Min bjeffer mest innendørs. Veldig sjelden han reagerer på noe ute.

Skrevet

Har en bjeffehund som laga mye lyd inne som valp - løsninga her ble timeout. Hver gang han bjeffa inne så ble han eskortert ut i et annet rom, døra ble lukka og han fikk ikke komme inn igjen før han var stille. Hver gang. Hver eneste gang x) fungerte veldig godt her (har fortsatt bjeffehund ute da men inne er det stort sett stille nå :):)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Har en bjeffehund som laga mye lyd inne som valp - løsninga her ble timeout. Hver gang han bjeffa inne så ble han eskortert ut i et annet rom, døra ble lukka og han fikk ikke komme inn igjen før han var stille. Hver gang. Hver eneste gang x) fungerte veldig godt her (har fortsatt bjeffehund ute da men inne er det stort sett stille nå :) :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hehe, skammekrok ;) Det er i utgangpunktet samme ting jeg gjør når jeg ignorerer. Ignorerer for at han skal se at det er skikkelig kjedelige følger av å bjeffe inne. Kanskje jeg burde gått hardere til verks å sette han i et eget rom? :)

  • Like 1
Skrevet

Det er slik jeg også har tenkt. Men du var i en litt annen situasjon enn jeg. Min bjeffer mest innendørs. Veldig sjelden han reagerer på noe ute.

Ta han helt vekk, og inn i ett annet rom. Ignorering fungerer åpenbart ikke. Kjøp deg barnegrind på IKEA, eller kompostbinge. Sett han bak den på ett rom der det ikke er noe moro, ikke leker eller snop. Det skal være kjedelig å stå der. I starten kommer han nok til å holde på lenge og vel, men etter hver gir han seg når han skjønner at han slipper ut når han er stille.

  • Like 1
Skrevet

Ta han helt vekk, og inn i ett annet rom. Ignorering fungerer åpenbart ikke. Kjøp deg barnegrind på IKEA, eller kompostbinge. Sett han bak den på ett rom der det ikke er noe moro, ikke leker eller snop. Det skal være kjedelig å stå der. I starten kommer han nok til å holde på lenge og vel, men etter hver gir han seg når han skjønner at han slipper ut når han er stille.

Dette høres veldig logisk ut! Dette er definitivt noe jeg skal prøve! :)

Skrevet

Hehe, skammekrok ;) Det er i utgangpunktet samme ting jeg gjør når jeg ignorerer. Ignorerer for at han skal se at det er skikkelig kjedelige følger av å bjeffe inne. Kanskje jeg burde gått hardere til verks å sette han i et eget rom? :)

For min hund som er veldig knyttet til meg er iallfall den ultimate straff å bli nektet å være sammen med meg - vi slet veldig med bjeffing helt til han måtte i et annet rom en meg når han gjorde det, tok ikke lang tid før han foretrakk å være stille :) Så det anbefales sterkt herifra iallfall :) Masse lykke til!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

For min hund som er veldig knyttet til meg er iallfall den ultimate straff å bli nektet å være sammen med meg - vi slet veldig med bjeffing helt til han måtte i et annet rom en meg når han gjorde det, tok ikke lang tid før han foretrakk å være stille :) Så det anbefales sterkt herifra iallfall :) Masse lykke til!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Min eg også veldig knyttet til meg, så kanskje det har samme virkning som med din? :) Tusen takk!

  • Like 1
Skrevet

Klart hunden din er knyttet til deg, heldigvis, den er 4.5 mnd valp og du er dens nærmeste. Så akkurat det skal vel ikke trenes bort eller fokuseres så mye på. :) Men den adferden som du skisserte i første innlegg har vel ikke noe med "knyttet til deg" å gjøre, men mer at det koker i kålen på småtten.

Har overhode ingen planer om å trene bort at han er knyttet til meg. Om du leser tråden så ser du at jeg fikk et tips ang. problemet mitt med bjeffing som jeg skrev i første innlegget :)

  • Like 1
Skrevet

Det er litt dumt det der med å lære at uønsket atferd skal ignorers. Sosialt forsterket uønket atferd ekstingveres - slukkes ut- ved at forsterkeren uteblir, altså sosial respons.

Bjeffing blir jo forsterket av noe utenfor deg/dere og er tydeligvis rimelig kult å drive på med, for det er jo en atferd som har det med å øke både i intensitet og varighet, hvis den ikke blir stoppet.

En eller annen sa at hunden måtte lære hva "nei" betyr, men jeg tror det er stemmeleiet ditt, kroppsholdningen din og den korte snerten i ordet som forteller hunden at dette ikke var greit.

Min Scilos har kanskje fått fem slike beskjeder i hele sitt syv år gamle liv. Jeg liker ikke kjefting og masing, men hvis jeg først brøler, krever jeg å bli hørt. Aller første gangen han kom inn i vårt hjem, løftet han på beinet og pissa på skinnpuffen. Jeg brølte: "NEI", strålen ble kutta og han har aldri løftet på beinet innendørs siden. Han hadde aldri lært noe som helst annet enn gateguttgreier og han hadde garantert aldri i sitt liv hørt ordet "Nei" før, heller.

Jeg er helt med på å fjerne bikkja fra døra, eller hvor det nå er den har bjeffefokuset sitt, men jeg ville nå slengt på ei melding, jeg. Bare pass på at det ikke blir mas og gnål :)

  • Like 3
Skrevet

Det er litt dumt det der med å lære at uønsket atferd skal ignorers. Sosialt forsterket uønket atferd ekstingveres - slukkes ut- ved at forsterkeren uteblir, altså sosial respons.

Bjeffing blir jo forsterket av noe utenfor deg/dere og er tydeligvis rimelig kult å drive på med, for det er jo en atferd som har det med å øke både i intensitet og varighet, hvis den ikke blir stoppet.

En eller annen sa at hunden måtte lære hva "nei" betyr, men jeg tror det er stemmeleiet ditt, kroppsholdningen din og den korte snerten i ordet som forteller hunden at dette ikke var greit.

Min Scilos har kanskje fått fem slike beskjeder i hele sitt syv år gamle liv. Jeg liker ikke kjefting og masing, men hvis jeg først brøler, krever jeg å bli hørt. Aller første gangen han kom inn i vårt hjem, løftet han på beinet og pissa på skinnpuffen. Jeg brølte: "NEI", strålen ble kutta og han har aldri løftet på beinet innendørs siden. Han hadde aldri lært noe som helst annet enn gateguttgreier og han hadde garantert aldri i sitt liv hørt ordet "Nei" før, heller.

Jeg er helt med på å fjerne bikkja fra døra, eller hvor det nå er den har bjeffefokuset sitt, men jeg ville nå slengt på ei melding, jeg. Bare pass på at det ikke blir mas og gnål :)

Jeg har lik tankegang, og kjefter ikke på han. Når jeg sier nei har jeg en bestemt tone, og han forstår dette helt klart uten at jeg gjør noe annet enn å si dette ordet en gang. Det skal jo være sagt jeg ikke sier "nei" når han bjeffer, kun om han gjør noe som ikke er greit, så det er ikke ofte jeg bruker "nei" heller.

Du skriver jeg skal slenge på en melding. Mener du en kommando, som "hysj" f.eks? :)

Skrevet

Jeg har lik tankegang, og kjefter ikke på han. Når jeg sier nei har jeg en bestemt tone, og han forstår dette helt klart uten at jeg gjør noe annet enn å si dette ordet en gang. Det skal jo være sagt jeg ikke sier "nei" når han bjeffer, kun om han gjør noe som ikke er greit, så det er ikke ofte jeg bruker "nei" heller.

Du skriver jeg skal slenge på en melding. Mener du en kommando, som "hysj" f.eks? :)

Ja :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker også time-out. Ozu har en uvane med å henge i vinduet og bjeffe på forbipasserende. Gjør han et, så blir han umiddelbart geiledet til et hjørne i stua. Der må han være til han roer seg av seg selv, også får han fri-kommando. Det har tatt tid, men jeg synes bjeffingen har blitt redusert, og nå kan han ligge og kikke ut lenge uten at det kommer et eneste bjeff. Men det krever tålmodighet. Det må gjentas og gjentas og gjentas og...

  • Like 1
Skrevet

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering. Det er vel og merke ikke gått mange dagene siden jeg startet å ta affære under bjeffingen, men nå bjeffer han omtrent ikke! Jeg har brukt metoden om å bare løfte han rolig og bestemt opp når han bjeffer og sette han inn på et annet rom i ca 30 sek, alt etter om han er rolig eller ikke. Det er ingen tvil om at denne metoden har fungert hvertfall ;) Supert triks! Takk for hjelp alle! :banana:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...