Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden bjeffer


Finefant
 Share

Recommended Posts

Jeg visste ikke om jeg skulle plassere denne tråden her eller under valp, så tråden må gjerne flyttes om her ble feil.

Jeg har en cocker valp på 4,5 mnd, så han er enda liten, men det har dukket opp et problem. Han bjeffer ganske ofte. Situasjoner han blant annet bjeffer i er når han vil ha oppmerksomhet, når han er gira og når han ikke får det slik han vil(ikke får maten/godbiten/leken med en gang). Det jeg har gjort er å fryse helt, og ignorere han totalt til han "roer" seg -blir en del bjeff da for å si det mildt! Denne bjeffingen har vel pågått i ca en mnd.

Har noen av dere tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har av en eller annen grunn hatt god erfaring med å bære krapylet bort vekk og bare sette han ned på gulvet på et rom lengst mulig unna der bråket startet. Ikke si noe, bare løfte han opp, bære og så sette han ned og gå vekk. Han kommer jo tuslende i hælene mine tilbake, men det ser ut som om tåkehavet i huet hans lettet. Det ble lettere og nå inn og bjeffingen opphørte. Så har jeg bydd han noe, gjerne et tyggebein, som har satt tankene hans på noe annet.

Men han er kun 4.5 måned så det er ingen grunn til å bli "desperat." :)

Dette kan jo prøves :) Jeg er på ingen måte desperat! Men tenker det kanskje er fint å lære det bort nå, så det ikke blir en uvane :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i hvert fall avbrutt adferden. Den er nok veldig selvforsterkende og dess mer han får gjøre det dess større sjanse er det for at han gjør det igjen. Jeg klikkertrener og bakdelen med klikkertrening er at mange misforstår og tror man skal overse alle adferder man ikke vil ha. Det fungerer i mange tilfeller når man skal lære inn øvelser osv, men adferder som utfall mot hunder, uønsket gjeting av dyr/mennesker, bjeffing er såpass selvforsterkende at det hjelper ikke å bare overse.

Jeg gjorde den feilen med min omplasseringshund som kastet seg frem i båndet fordi hun stresset seg opp og ville hilse på alle hunder. Jeg overså i mange måneder og belønnet når hun ga seg og tok kontakt med meg. Jeg har gått en del kurs hos klickerklok (Fanny Gott) og av henne lærte jeg at slike adferder må avbrytes. Så kan du belønne den adferden du vil ha.

Det som er viktig er å avbryte adferden på en måte som ikke skremmer hunden. Jeg brukte Gentle Leader på min hund og snudde henne rolig mot meg de gangene hun stresset seg opp ved møte med en annen hund. Du tar rett og slett bort det alternativet, hunden må velge noe annet. Etter mange måneder med trening går nå min hun løs forbi hunder vi passerer på tur uten å stresse seg opp :)

Her er forresten en blogg om en cocker spaniel med akkurat det samme problemet: http://bassegutten.blogg.no/

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør @Margrete hva hun gjorde med Nix. Så vidt jeg husker, hadde hun ganske mye å si da hun var valp. Ikke sinna eller noe, bare svær i kjeften :lol:

For å være helt ærlig ga jeg f***. Overså når hun bråka som verst og roste når hun var stille. Ellers ga jeg jamt pokker i alle meningene hun hadde. Nå hadde vi dette kun ute og mot andre hunder (og teite folk med hetter, paraplyer og andre mystiske ting som ikke hører hjemme noe sted). Ikke ros når hun hadde bråket og ble stille når vi hadde passert. Ble hun stille når vi var på vei til å passere, ros og kos. Hun låste seg ikke i noen atferd og det ga seg fort. Nå er det bare innimellom og da får hun beskjed om å holde kjeft.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i hvert fall avbrutt adferden. Den er nok veldig selvforsterkende og dess mer han får gjøre det dess større sjanse er det for at han gjør det igjen. Jeg klikkertrener og bakdelen med klikkertrening er at mange misforstår og tror man skal overse alle adferder man ikke vil ha. Det fungerer i mange tilfeller når man skal lære inn øvelser osv, men adferder som utfall mot hunder, uønsket gjeting av dyr/mennesker, bjeffing er såpass selvforsterkende at det hjelper ikke å bare overse.

Jeg gjorde den feilen med min omplasseringshund som kastet seg frem i båndet fordi hun stresset seg opp og ville hilse på alle hunder. Jeg overså i mange måneder og belønnet når hun ga seg og tok kontakt med meg. Jeg har gått en del kurs hos klickerklok (Fanny Gott) og av henne lærte jeg at slike adferder må avbrytes. Så kan du belønne den adferden du vil ha.

Det som er viktig er å avbryte adferden på en måte som ikke skremmer hunden. Jeg brukte Gentle Leader på min hund og snudde henne rolig mot meg de gangene hun stresset seg opp ved møte med en annen hund. Du tar rett og slett bort det alternativet, hunden må velge noe annet. Etter mange måneder med trening går nå min hun løs forbi hunder vi passerer på tur uten å stresse seg opp :)

Her er forresten en blogg om en cocker spaniel med akkurat det samme problemet: http://bassegutten.blogg.no/

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

Takk for utfyllende svar! Jeg har en stund brukt HAITI sin sele, som kanskje er noe det samme som gentle leader? I den blir han dratt til sidene, i steder for å bli holdt tilbake. Men det er dog ikke på tur han bjeffer mest.

Jeg kan prøve på det samme. Gir du godbiter når du får oppmerksomheten? Hvordan holder du lenge på oppmerksomheten? Min kan gi meg oppmerksomhet i 2 sek, så er jeg unterresant igjen.

Denne metoden er kanskje ikke så bra når han bjeffer da? Eller synes du jeg skal gjøre det samme når han bjeffer da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig ga jeg f***. Overså når hun bråka som verst og roste når hun var stille. Ellers ga jeg jamt pokker i alle meningene hun hadde. Nå hadde vi dette kun ute og mot andre hunder (og teite folk med hetter, paraplyer og andre mystiske ting som ikke hører hjemme noe sted). Ikke ros når hun hadde bråket og ble stille når vi hadde passert. Ble hun stille når vi var på vei til å passere, ros og kos. Hun låste seg ikke i noen atferd og det ga seg fort. Nå er det bare innimellom og da får hun beskjed om å holde kjeft.

Det er slik jeg også har tenkt. Men du var i en litt annen situasjon enn jeg. Min bjeffer mest innendørs. Veldig sjelden han reagerer på noe ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bjeffehund som laga mye lyd inne som valp - løsninga her ble timeout. Hver gang han bjeffa inne så ble han eskortert ut i et annet rom, døra ble lukka og han fikk ikke komme inn igjen før han var stille. Hver gang. Hver eneste gang x) fungerte veldig godt her (har fortsatt bjeffehund ute da men inne er det stort sett stille nå :):)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bjeffehund som laga mye lyd inne som valp - løsninga her ble timeout. Hver gang han bjeffa inne så ble han eskortert ut i et annet rom, døra ble lukka og han fikk ikke komme inn igjen før han var stille. Hver gang. Hver eneste gang x) fungerte veldig godt her (har fortsatt bjeffehund ute da men inne er det stort sett stille nå :) :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hehe, skammekrok ;) Det er i utgangpunktet samme ting jeg gjør når jeg ignorerer. Ignorerer for at han skal se at det er skikkelig kjedelige følger av å bjeffe inne. Kanskje jeg burde gått hardere til verks å sette han i et eget rom? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slik jeg også har tenkt. Men du var i en litt annen situasjon enn jeg. Min bjeffer mest innendørs. Veldig sjelden han reagerer på noe ute.

Ta han helt vekk, og inn i ett annet rom. Ignorering fungerer åpenbart ikke. Kjøp deg barnegrind på IKEA, eller kompostbinge. Sett han bak den på ett rom der det ikke er noe moro, ikke leker eller snop. Det skal være kjedelig å stå der. I starten kommer han nok til å holde på lenge og vel, men etter hver gir han seg når han skjønner at han slipper ut når han er stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta han helt vekk, og inn i ett annet rom. Ignorering fungerer åpenbart ikke. Kjøp deg barnegrind på IKEA, eller kompostbinge. Sett han bak den på ett rom der det ikke er noe moro, ikke leker eller snop. Det skal være kjedelig å stå der. I starten kommer han nok til å holde på lenge og vel, men etter hver gir han seg når han skjønner at han slipper ut når han er stille.

Dette høres veldig logisk ut! Dette er definitivt noe jeg skal prøve! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, skammekrok ;) Det er i utgangpunktet samme ting jeg gjør når jeg ignorerer. Ignorerer for at han skal se at det er skikkelig kjedelige følger av å bjeffe inne. Kanskje jeg burde gått hardere til verks å sette han i et eget rom? :)

For min hund som er veldig knyttet til meg er iallfall den ultimate straff å bli nektet å være sammen med meg - vi slet veldig med bjeffing helt til han måtte i et annet rom en meg når han gjorde det, tok ikke lang tid før han foretrakk å være stille :) Så det anbefales sterkt herifra iallfall :) Masse lykke til!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min hund som er veldig knyttet til meg er iallfall den ultimate straff å bli nektet å være sammen med meg - vi slet veldig med bjeffing helt til han måtte i et annet rom en meg når han gjorde det, tok ikke lang tid før han foretrakk å være stille :) Så det anbefales sterkt herifra iallfall :) Masse lykke til!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Min eg også veldig knyttet til meg, så kanskje det har samme virkning som med din? :) Tusen takk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart hunden din er knyttet til deg, heldigvis, den er 4.5 mnd valp og du er dens nærmeste. Så akkurat det skal vel ikke trenes bort eller fokuseres så mye på. :) Men den adferden som du skisserte i første innlegg har vel ikke noe med "knyttet til deg" å gjøre, men mer at det koker i kålen på småtten.

Har overhode ingen planer om å trene bort at han er knyttet til meg. Om du leser tråden så ser du at jeg fikk et tips ang. problemet mitt med bjeffing som jeg skrev i første innlegget :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt det der med å lære at uønsket atferd skal ignorers. Sosialt forsterket uønket atferd ekstingveres - slukkes ut- ved at forsterkeren uteblir, altså sosial respons.

Bjeffing blir jo forsterket av noe utenfor deg/dere og er tydeligvis rimelig kult å drive på med, for det er jo en atferd som har det med å øke både i intensitet og varighet, hvis den ikke blir stoppet.

En eller annen sa at hunden måtte lære hva "nei" betyr, men jeg tror det er stemmeleiet ditt, kroppsholdningen din og den korte snerten i ordet som forteller hunden at dette ikke var greit.

Min Scilos har kanskje fått fem slike beskjeder i hele sitt syv år gamle liv. Jeg liker ikke kjefting og masing, men hvis jeg først brøler, krever jeg å bli hørt. Aller første gangen han kom inn i vårt hjem, løftet han på beinet og pissa på skinnpuffen. Jeg brølte: "NEI", strålen ble kutta og han har aldri løftet på beinet innendørs siden. Han hadde aldri lært noe som helst annet enn gateguttgreier og han hadde garantert aldri i sitt liv hørt ordet "Nei" før, heller.

Jeg er helt med på å fjerne bikkja fra døra, eller hvor det nå er den har bjeffefokuset sitt, men jeg ville nå slengt på ei melding, jeg. Bare pass på at det ikke blir mas og gnål :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt det der med å lære at uønsket atferd skal ignorers. Sosialt forsterket uønket atferd ekstingveres - slukkes ut- ved at forsterkeren uteblir, altså sosial respons.

Bjeffing blir jo forsterket av noe utenfor deg/dere og er tydeligvis rimelig kult å drive på med, for det er jo en atferd som har det med å øke både i intensitet og varighet, hvis den ikke blir stoppet.

En eller annen sa at hunden måtte lære hva "nei" betyr, men jeg tror det er stemmeleiet ditt, kroppsholdningen din og den korte snerten i ordet som forteller hunden at dette ikke var greit.

Min Scilos har kanskje fått fem slike beskjeder i hele sitt syv år gamle liv. Jeg liker ikke kjefting og masing, men hvis jeg først brøler, krever jeg å bli hørt. Aller første gangen han kom inn i vårt hjem, løftet han på beinet og pissa på skinnpuffen. Jeg brølte: "NEI", strålen ble kutta og han har aldri løftet på beinet innendørs siden. Han hadde aldri lært noe som helst annet enn gateguttgreier og han hadde garantert aldri i sitt liv hørt ordet "Nei" før, heller.

Jeg er helt med på å fjerne bikkja fra døra, eller hvor det nå er den har bjeffefokuset sitt, men jeg ville nå slengt på ei melding, jeg. Bare pass på at det ikke blir mas og gnål :)

Jeg har lik tankegang, og kjefter ikke på han. Når jeg sier nei har jeg en bestemt tone, og han forstår dette helt klart uten at jeg gjør noe annet enn å si dette ordet en gang. Det skal jo være sagt jeg ikke sier "nei" når han bjeffer, kun om han gjør noe som ikke er greit, så det er ikke ofte jeg bruker "nei" heller.

Du skriver jeg skal slenge på en melding. Mener du en kommando, som "hysj" f.eks? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lik tankegang, og kjefter ikke på han. Når jeg sier nei har jeg en bestemt tone, og han forstår dette helt klart uten at jeg gjør noe annet enn å si dette ordet en gang. Det skal jo være sagt jeg ikke sier "nei" når han bjeffer, kun om han gjør noe som ikke er greit, så det er ikke ofte jeg bruker "nei" heller.

Du skriver jeg skal slenge på en melding. Mener du en kommando, som "hysj" f.eks? :)

Ja :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker også time-out. Ozu har en uvane med å henge i vinduet og bjeffe på forbipasserende. Gjør han et, så blir han umiddelbart geiledet til et hjørne i stua. Der må han være til han roer seg av seg selv, også får han fri-kommando. Det har tatt tid, men jeg synes bjeffingen har blitt redusert, og nå kan han ligge og kikke ut lenge uten at det kommer et eneste bjeff. Men det krever tålmodighet. Det må gjentas og gjentas og gjentas og...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering. Det er vel og merke ikke gått mange dagene siden jeg startet å ta affære under bjeffingen, men nå bjeffer han omtrent ikke! Jeg har brukt metoden om å bare løfte han rolig og bestemt opp når han bjeffer og sette han inn på et annet rom i ca 30 sek, alt etter om han er rolig eller ikke. Det er ingen tvil om at denne metoden har fungert hvertfall ;) Supert triks! Takk for hjelp alle! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...