Gå til innhold
Hundesonen.no

Progesteron - paringstidspunkt


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Flere og flere velger å ta blodprøver av sine tisper før de blir paret, man reiser ofte langt og paring krever planlegging - men jeg ser stadig at det varierer veldig når man mener det er optimalt å pare.

Jeg hørte om progesteron testing første gang engang på nittitallet. Hos Fougner på NVH i forbindelse med ei tispe som skulle insemineres. Fersk som jeg var hadde jeg jo spørsmål og fikk fine svar. Som senere har blitt bekreftet.

Kort oppsummert er dette hva jeg har lært.

Eggløsning skjer når progesteron er på 15

Egg bruker ca. 3 dager på å modnes

Etter eggløsning stiger progesteron med ca. det dobbelte pr. døgn

Optimalt paringstidspunkt er når progesteron er mellom 20 og 40, helst nærmere 20 enn 40 da spermiene bruker tid på å komme seg opp og frem.

Spermier lever i inntil 4 dager. Jentespermier lever lengst, guttespermier er raskere men lever kortere - med det kan også sies at paring når tispen er nærmere 20 gir størst sannsynlighet for tispevalper, paring nærmere 40 gir en økt sannsynlighet for hannvalper.

20 til 40 er også optimalt i forhold til innlegging av fersk sperm

50 til 80 er tidspunkt for inseminering med frossen sperm da denne legges lengre inn og har kortere levetid enn fersk.

Paring etter at progesteron har passert 40 gir liten sjanse for valper da eggene er modne på 45-50 og sannsynligheten for at spermiene når frem til eggene er liten.

Det var de tekniske fakta som jeg faktisk også har på mail ett eller annet sted, så var det de andre faktorene som er litt mer variable nemlig at man må kjenne hunden sin og bør vite hvordan den ter seg i løpet. Er det dag en når du ser blod første gangen? Når viser tispen interesse for hannhunder? Mye blod, lite blod osv.
Ta f.eks. Hermine - hun har jo akkurat hatt valper, OG der ble det tatt progesteron prøve på dag 9.
Dag 9 i forhold til det jeg hadde observert sant, og ja - jeg følger veldig med på tispene mine når de har løpetid og jeg følger også med på hvordan de ter seg og NOTERER (da husker man bedre og slipper og tro og anta). Jeg VISSTE at Hermine var tidlig klar, dette ga jeg klar beskjed om til oppdretter - hent henne nå, hun er tidlig. De hadde ikke planlagt blodprøve før på dag 10 eller 11, men fordi jeg insisterte på at hun var tidlig så ble det tatt blodprøve på dag 9. Da ble det veldig travel, for da prøvesvarene kom klokken 13:00 så var progesteron på 38. Det er såpass høyt at selv om de fikk til det de skulle så var hverken oppdretter eller samarbeidspartner særlig optimistisk med tanke på valper fordi det antagelig var for sent.
Skjebnen ville det annerledes - noen hadde skrekkelig mange egg, og valper ble det - 4 levde opp, 7 var det totale tallet, og med referanse til det jeg skrev tidligere oppi her med jentespermier og guttespermier - så var kjønnsfordelingen på totalen 5 hanner og 2 tisper :).

Hvorfor skriver jeg dette?

Jo, fordi jeg synes folk parer hundene sine så seint, og det gjelder overalt - og jeg lurer på hvorfor infoen om progesteron og paringstidspunkt varierer så veldig?

Det logiske er jo å pare så nære eggløsningstidspunktet som mulig, ikke når eggene er modne?

Skrevet

Jeg har ikke noe mer å tilføye enn at i mitt forrige kull fikk jeg 4 hanner. Hannen ville ikke parre noe tidligere enn han gjorde, selv om frøkna tryglet og ba, klorte og smisket. :lol: De parret på dag 15 og 16, dag 17 var brått frøkna blitt prippen. :P

Skrevet
Jeg har alltid hørt omvendt i mitt mijø, at folk parrer altfor tidlig og derfor får få valper/ingen valper. Men det du skriver her er jo veldig logisk :)
Jeg har også ofte hørt dette, "folk parrer for tidlig". Jeg tar blodprøve for å være sikker, men leser tispen (og Hannhunden hjemme) ganske greit, sist jeg tok blodprøve var jeg halvveis til Hannhunden (8timer kjøring) da NVH ringte og sa jeg måtte dra å parre samme dag :P Edit: hadde jeg skulle brukt en hannhund i nærheten hadde jeg nok ikke tatt blodprøve. Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...