Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


Recommended Posts

Skrevet

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Da legger du en føring for at alle raser har spesialdommere i dette landet. Noe det er svært få av innen alle raser. Feks på Aussie, AK og ACD så fins det ikke. På AK og ACD så må man faktisk til Australia eller USA for å finne en spesialdommer. Og slik er det innen brorparten av de rasene som ikke er av en vis etablert størrelse.

Skrevet

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Men mange stiller jo pga årskonkurranser, ikke for å "stjele" cacibet eller certet :P

  • Like 1
Skrevet

Men mange stiller jo pga årskonkurranser, ikke for å "stjele" cacibet eller certet :P

Ja, det er sikkert riktig. Vi er ikke med i den "mestvinnende"-konkurransen til NKK, men joda, det er jo noen som er opptatte av å stå på toppen på vår egen, uformelle liste. :)
Skrevet

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Som JeanetteH sier, er det få spesialdommere - vår rase har to i landet, og de dømmer jo ikke rasen i landet hvert år en gang. Det gjenstår da cirka 70 utstillinger i året hvor andre dommere dømmer.

Og selv om det er en norsk dommer, har jeg tiltro til at dommerne dømmer hunden selvstendig og på nytt hver gang og setter opp den beste. Det er for det første strenge krav for å bli norsk eksteriørdommer, også i forhold til egnethet og personlige egenskaper. Og hvis en dommer får rykte på seg for å trynebedømme (som er det du sier, med andre ord) vil det både føre til reduserte påmeldingstall og sanksjoner fra NKK.

Jeg sier ikke at uheldige avgjørelser aldri skjer i utstillingsringen, men det er ikke de som gjør at en hund vinner over flere år.

Så må en også huske på at vi som stiller en del og vet hva slags hunder vi har og hva dommerne trekker for ikke gidder kaste bort penger der vi vet vi ikke har noen sjanser - så de beste hundene "taper aldri" fordi de ikke stilles for dommere som ikke vil sette dem opp. Begge mine jenter trenger storcertet, men jeg meldte bare på den ene til NKK Bø, fordi tradisjonelt liker ikke irske dommere den andres type. Jeg gidder ikke samle på dårlige plasseringer, og stiller ikke den hunden om jeg ikke tror hun har noe å hente, kun for moro.

Så er det også noen hunder som er velsignet med å ha en mainstream type og få outrerte feil, slik at de kan stilles for det meste av dommere. Jeg har en som er mer ekstrem i type, og dermed ikke når opp hos de som vil ha de mer mainstream. Den andre er mer mainstream, og jeg kan forsøke henne for flere typer dommere. Men det skal også sies at den eldste, mer ekstreme er et realt blikkfang i ringen og derfor har vunnet mye på det. Min mer moderate og mainstream tispe mangler per i dag det lille ekstra som hever henne helt til topps. Derfor kan jeg ikke si hva jeg foretrekker - utover et realt blikkfang uten store feil som alle dommere vil sette opp ;)

  • Like 2
  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Fordi det er gøy?! Kanskje man ikke har en annen hund man kan stille men fortsatt har lyst til å drive med hobbyen sin?

Det er jo så utrolig morsomt når det går bra, så jeg skjønner godt at det gir mersmak :D

Jeg har selv en champion som jeg slenger med på utstilling om jeg har penger til det, fordi jeg synes det er så utrolig gøy å stille han :D

Jeg skulle gjerne ha stillt han på hver eneste utstilling, men det har jeg ikke penger til og jeg har andre hunder jeg må prioritere, men jeg kommer til å fortsette å stille han fremover, selv om andre kanskje ikke skjønner hva jeg driver med.. :P

Skrevet

Man møter jo også på enkelte individer av en rase som bare er fantastiske, hvor det er vanskelig å avle opp til dems nivå igjen.

Skrevet

Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Akkurat dette har jeg nylig fått oppleve! En meget dårlig hund i mine øyne, gjorde det aldri bra på utstilling og ble til slutt "gitt opp" fordi det flydde rundt med både blå og gule.... såååå ble han veteran, og plutselig vinner han alt. Jeg synes det er en skam :fear: !

Skrevet

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

  • Like 4
Skrevet

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Word :) Om akkurat en mnd. er det 20 år siden den peneste hunden jeg har oppdrettet ble født. jeg har ikke laget en eneste hund som er penere (muligens ca like bra, og det holder i lange baner!) men bredden og kvaliteten på jaktegenskapene og den totale pakka er nok på et helt annet nivå i dag.... Ville jeg byttet en gammel utstillingsstjerne mot x-antall GODE hunder? Nope!! :innocent:

Skrevet

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Nei, du må ikke la noen få ta fra deg gleden ved å endelig stille en veteran :no:

Det vil alltid være mange som tenker mye rart når det gjelder utstilling, så det viktigste er at man har det gøy selv og er hyggelig med de rundt seg :thumbsup::D

Gleder meg allerede til å stille i veteranklasse jeg, selv om det er mange år til :teehe:

Skrevet

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Var ikke meningen å få noen til å sitte igjen med en bismak, og jeg vil påpeke at JEG ikke tenker sånn. Jeg hadde det aldri gøyere i ringen enn da jeg hadde veteran å stille. Hele tråden baserer seg jo på noe jeg hørte, som jeg reagerte på, og lurte på om det var en helt normal tankegang.

Skrevet

En kan jo snu litt på det også å si at det faktisk er flott at bra hunder holder seg lenge. At en rase ikke har påmeldinger i veteranklassen er vel mye mere betenkelig enn at veteranene er bra?

  • Like 2
Skrevet

En kan jo snu litt på det også å si at det faktisk er flott at bra hunder holder seg lenge. At en rase ikke har påmeldinger i veteranklassen er vel mye mere betenkelig enn at veteranene er bra?

Det er hvertfall slik jeg har tenk,og nettopp derfor har gledet meg til denne delen av livet med hundene mine. :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...