Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Da legger du en føring for at alle raser har spesialdommere i dette landet. Noe det er svært få av innen alle raser. Feks på Aussie, AK og ACD så fins det ikke. På AK og ACD så må man faktisk til Australia eller USA for å finne en spesialdommer. Og slik er det innen brorparten av de rasene som ikke er av en vis etablert størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Men mange stiller jo pga årskonkurranser, ikke for å "stjele" cacibet eller certet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Som JeanetteH sier, er det få spesialdommere - vår rase har to i landet, og de dømmer jo ikke rasen i landet hvert år en gang. Det gjenstår da cirka 70 utstillinger i året hvor andre dommere dømmer.

Og selv om det er en norsk dommer, har jeg tiltro til at dommerne dømmer hunden selvstendig og på nytt hver gang og setter opp den beste. Det er for det første strenge krav for å bli norsk eksteriørdommer, også i forhold til egnethet og personlige egenskaper. Og hvis en dommer får rykte på seg for å trynebedømme (som er det du sier, med andre ord) vil det både føre til reduserte påmeldingstall og sanksjoner fra NKK.

Jeg sier ikke at uheldige avgjørelser aldri skjer i utstillingsringen, men det er ikke de som gjør at en hund vinner over flere år.

Så må en også huske på at vi som stiller en del og vet hva slags hunder vi har og hva dommerne trekker for ikke gidder kaste bort penger der vi vet vi ikke har noen sjanser - så de beste hundene "taper aldri" fordi de ikke stilles for dommere som ikke vil sette dem opp. Begge mine jenter trenger storcertet, men jeg meldte bare på den ene til NKK Bø, fordi tradisjonelt liker ikke irske dommere den andres type. Jeg gidder ikke samle på dårlige plasseringer, og stiller ikke den hunden om jeg ikke tror hun har noe å hente, kun for moro.

Så er det også noen hunder som er velsignet med å ha en mainstream type og få outrerte feil, slik at de kan stilles for det meste av dommere. Jeg har en som er mer ekstrem i type, og dermed ikke når opp hos de som vil ha de mer mainstream. Den andre er mer mainstream, og jeg kan forsøke henne for flere typer dommere. Men det skal også sies at den eldste, mer ekstreme er et realt blikkfang i ringen og derfor har vunnet mye på det. Min mer moderate og mainstream tispe mangler per i dag det lille ekstra som hever henne helt til topps. Derfor kan jeg ikke si hva jeg foretrekker - utover et realt blikkfang uten store feil som alle dommere vil sette opp ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Fordi det er gøy?! Kanskje man ikke har en annen hund man kan stille men fortsatt har lyst til å drive med hobbyen sin?

Det er jo så utrolig morsomt når det går bra, så jeg skjønner godt at det gir mersmak :D

Jeg har selv en champion som jeg slenger med på utstilling om jeg har penger til det, fordi jeg synes det er så utrolig gøy å stille han :D

Jeg skulle gjerne ha stillt han på hver eneste utstilling, men det har jeg ikke penger til og jeg har andre hunder jeg må prioritere, men jeg kommer til å fortsette å stille han fremover, selv om andre kanskje ikke skjønner hva jeg driver med.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Akkurat dette har jeg nylig fått oppleve! En meget dårlig hund i mine øyne, gjorde det aldri bra på utstilling og ble til slutt "gitt opp" fordi det flydde rundt med både blå og gule.... såååå ble han veteran, og plutselig vinner han alt. Jeg synes det er en skam :fear: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Word :) Om akkurat en mnd. er det 20 år siden den peneste hunden jeg har oppdrettet ble født. jeg har ikke laget en eneste hund som er penere (muligens ca like bra, og det holder i lange baner!) men bredden og kvaliteten på jaktegenskapene og den totale pakka er nok på et helt annet nivå i dag.... Ville jeg byttet en gammel utstillingsstjerne mot x-antall GODE hunder? Nope!! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Nei, du må ikke la noen få ta fra deg gleden ved å endelig stille en veteran :no:

Det vil alltid være mange som tenker mye rart når det gjelder utstilling, så det viktigste er at man har det gøy selv og er hyggelig med de rundt seg :thumbsup::D

Gleder meg allerede til å stille i veteranklasse jeg, selv om det er mange år til :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Var ikke meningen å få noen til å sitte igjen med en bismak, og jeg vil påpeke at JEG ikke tenker sånn. Jeg hadde det aldri gøyere i ringen enn da jeg hadde veteran å stille. Hele tråden baserer seg jo på noe jeg hørte, som jeg reagerte på, og lurte på om det var en helt normal tankegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan jo snu litt på det også å si at det faktisk er flott at bra hunder holder seg lenge. At en rase ikke har påmeldinger i veteranklassen er vel mye mere betenkelig enn at veteranene er bra?

Det er hvertfall slik jeg har tenk,og nettopp derfor har gledet meg til denne delen av livet med hundene mine. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...