Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Recommended Posts

Skrevet

Chicka har gått mye med kjetting, i belte for å trekke og med kløv.

Det er jo variasjon, men jeg har gjort det mest for å holde kroppen hennes i orden.

Hun har også svømt en gang i uka og gått i vann tredemølle en gang i uka pluss fysioterapi :)

Så det blir ikke bare tur som jeg sikkert skisserte over.

Jeg har også gjort noe så utradisjonelt innen hundetrening som å longere hun som man gjør med hestene.

Siden jeg ikke føler at hun er bra nok til å være med på lange jogge og ski turer, så syntes jeg longeringen var en god erstatter så hun får løpt over lengre tid (hun går på stor volte) og jeg får inspisert stegene bedre så jeg tar hun ut av trening når jeg ser tegn til at jeg ska gjøre det.

Også er det genialt så hun får styrket høyre side som hun er litt svakere i ved å bytte på hvilken vei hun går og får korrigert når jeg ser hun prøver å jukse :)

Denne treningsformen syntes hun er veldig gøy ;)

Dette ble kanskje litt OT, beklager :)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Skrevet (endret)

Begge mine trives helt klart best om de får brukt de små grå med jevne mellomrom.

Jeg ser det mest på Harly (3 1/2år) om vi har roligere perioder. Da blir han mer urolig, kan varsle for "alt og ingenting", må ha med seg alt som skjer, følger deg til do-døren osv. Lykke (1 år) har så langt en bedre avknapp, men viser også tydlig når hun har overskudd ved at hun varsler på "alt". Så langt ser jeg at Harly trives absolutt best med variert tur og trening. Lykke er en ukomplisert sjel som stort sett er fornøyd så lenge hun får gjøre noe :)

Nå har spes Harly litt "flaks" med eieren sin også, jeg kjeder meg lett og MÅ variere. Ingen dag er lik her, hverken på mosjons eller treningsfronten. God match! :wub:

Endret av *mokken*
  • Like 1
Skrevet

Kelpiene her har et enormt behov for å bruke seg fysisk (men det kan være en vane det altså). Jeg er allikevel av den meningen at fysisk trening kommer "før" mental aktivisering fordi hunder kan da oppleve mental stimulering av tur også. Men går man samme tur samme sted hvor intet skjer, så er det selvfølgelig lite stimuli i det. Skogen her blir fort veldig kjedelig for små kelpier så vi sper på med mer ting, både på tur og hjemme. Jeg legger en del ting inn i turene, en del treningselementer så tur er aldri "bare" tur. Shy er slik at hun blir sliten av tur og "trening" mens Strider blir visst ikke noe særlig sliten av noe som helst - sist han ble sånn "falle i koma når vi kom hjem" sliten var på sporkurs hos JeanetteH for 2 år siden.. Begge kelpier ser ut å behøve litt mer enn "bare" tur på en måte, men "kravnivået" er veldig forskjellig.

Særlig Strider har behov for en "jobb" - turene er mye morsommere for han når han har en jobb, så han søker opp spor etter dyr, rapporterer om spor og får belønning for det. Vi må riktignok variere turene noe veldig for at det skal være nye ting å oppdage på hver tur. Utover det får Strider en del lp-trening, søksoppgaver, vi går spor etc og han virker ganske fornøyd med det synes jeg, men dødssliten blir han aldri. Allikevel virker det mer som det er det å ha en "jobb" som betyr mest for han - for han liker veldig godt å bære kløv, da går han i helene på meg hele turen og er veldig alvorlig og høytidelig - men det er ikke noe særlig mosjon i det, ei heller vet jeg hvor "mentalt aktiviserende" det er å drasse på en kløv fyllt med hundemat - men han er minst like fornøyd med det som en lang LP-økt eller et langt spor.

Shy er en helt annen type. Hun er ikke glad i lp-trening eller pirk der Strider aldri blir lei, men vil ha action, vil gjøre actionfylte ting som hun får belønning for. Og hun blir både sliten og fornøyd av slikt.

Kelpiene her blir fort rastløse og klengete hvis de ikke har fått "full pakke". 2 dager i uken får de kun en bitteliten tur og bittelitt trening (lange jobb-dager som er slitsomme for oss mennesker men samtidig dødskjedelig for hundene) og det er en del klenging på kvelden da. Disse hundene kan jeg ikke forestille meg at man kan la vegetere i så veldig lange perioder akkurat uten at de går bananas. Min gamle basenji kunne ligge foran peisen i dagesvis uten tur eller noe og fortsatt være fornøyd, slikt ville være helt utenkelig med kelpiene.

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

edit: glemte jo noe av det viktigste - jeg synes kelpier skal være "kravstore", de skal være arbeidshunder hvor hodebruk er en stor del av arbeidet i mine øyne og da er det riktig at Strider ikke blir sliten uten videre, selv om han faktisk får relativt mye aktivisering - betyr bare at han har forventet arbeidskapasitet det. Det å avle "slappere" kelpier synes jeg er veldig feil.

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg svarte litt som jeg gjor over er pga det nå er en trend å avle "ned" gemytt og drifter for at hvem som helst skal kunne eie feks min rase (gjelder også andre raser som har/er bruks/jakt hunder). og det er ikke en trend jeg direkte setter pris på. :)

Så sant vi ikke vil at den eneste forskjellen på hunder skal være på yttersiden, så er ikke det en trend noen burde sette pris på, egentlig :hmm:

Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Skrevet

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Skrevet

Det er ingenting jeg blir så sliten av som f.eks. å ha en eksamen, eller 5 minutter i LP ringen så er jeg skutt og legger meg kl 19 :lol:, vet ikke om det kan sammenlignes?

Balrog krever ikke mental trening, men det er ingenting han blir mer lykkelig av. Han vil trene hele tiden han. Opplever det ikke som masete, mer at han tar initiativ til å ha det gøy med meg fordi det er det han elsker mest her på jord. Så han kan hente en sokk eller en tennisball og se på meg med bedende øyne. (Er ikke verre enn å be han gå å legge seg så gjør han det.)
Et år med baby bak oss nå så har hundene fått vanlig god tur som alltid. Men det er treningen (spor, LP, søk) det har gått utover og det har jeg dårlig samvittighet for, rett og slett fordi jeg syntes han fortjener å få gjøre sånne ting så høyt som han elsker det. Heldigvis blir det mer av det igjen. :)
Men ellers er jeg enig i at det ikke må være trening; være med rundt og oppleve ting, eller være ute på gården absolutt hele dagen om sommeren og følge med på alt som skjer teller også veldig positivt.

Han er en vanlig fornøyd veloppdragen hund føler jeg, men du ser liksom at lykkebarometeret går oppover og oppover jo "mer" han får gjøre.

Skrevet

Av de til nå 5 briardene jeg har hatt opp gjennom årene (den bittelille regner jeg liksom ikke helt med), så er det (om jeg husker rett) de to hannhundene som har hatt mest behov for mental trening for å ikke tilte helt i oppveksten og ungdommen. Tispene var liksom ikke så trengende på det for å være rolige og greie å ha i hus. Nå når Willy har blitt voksen, ser han ut til å fikse tilværelsen med kun tur helt utmerket. Han er ikke masete eller plagsom å ha i hus selv om han ikke får noen mentale utfordringer for tiden, men jeg tror han hadde blitt ganske plagsom om han ikke hadde fått mentale utfordringer under oppveksten.

Skrevet

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

  • Like 2
Skrevet

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

:lol: Stakkars! Jeg har aldri sett han si nei til å bli med ut på noe, selv ikke etter utstillinger. :lol: Men bymiljø er drepen for den stakkars hjernecella hans.

Skrevet

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

Har ikke lagt merke til om noen har sagt at mental trening bare er hundesport? For min del så er det den typen mental aktivisering jeg gir mine hunder, fordi jeg synes det er kjekt (de og, såklart). Det betyr ikke at det ikke finnes mange andre måter å gjøre det på.

Forøvrig, når jeg snakker om tur, så mener jeg bare tur, ikke tur med innlagt trening. For da får de jo mental trening?

Ellers er jeg helt enig i dette med avle alt av raser så de passer alle, synes ikke noe om det. En belger skal like å jobbe i mine øyne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...