Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang schæferhund og farge


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei!

jeg har lurt på noe lenge. Schæferhunder kommer i mange ulike farger og ulike brukslinjer. Ettersom jeg har kikket mye på schæferhund som en mulig hunderase har jeg også gjort noen vurderinger.

og her kommer jeg med noen påstander etter min oppfatning etter lesning og snakket med ulike schæfereiere, så rett meg gjerne om jeg tar feil: )

Den typiske utstillingschæferen kommer som regel/ ofte i rød-farget med de tradisjonelle tegningene masken og salen og krum rygg, og disse hundene er som regel noe nedtonet i gemyttet mtp driv (?)

Brune/sorte schæfere med mer proporsjonal kroppsbygning og kanskje rettere rygg kommer ofte fra brukslinjer der hundene har høyere driv, og disse hundene bør generelt brukes til spor/lydhet/iop og eller annet. De har generelt høyt driv, men ikke like voldsomt som feks malle.

Dette er hva jeg har fått inntrykket av og det er sikkert avvik men det er lurer på er om det er mulig å få Sort sable/brun sable schæferhund med rett rygg, som ikke har SÅ høyt driv? altså en brun schæfer som kan brukes til noe lettere lydighet/agility (jeg ønsker ikke å drive med dette på en profesjonelt nivå) og trives med dette?

ønsker å bruke hunden aktivt, men ikke noe for seriøst.

også lurer jeg litt på hvordan hvit gjeterhund stiller seg til de ovennevnte mtp gemytt/driv, om noen vet det :)

-disse er noen av mange spørsmål jeg har før jeg evt vurderer noen hundetype i fremtiden. prøver å tilegne meg mest mulig informasjon!

takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de fleste brukslinjer på schäfer er grå eller sorte. Jeg er litt enig med deg - jeg skulle gjerne også hatt en schäfer med driv og rett rygg, men som hadde fargene fra utstillingslinjene, dvs, brungul med sort maske og sadel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er fullt mulig å trene lydighet og agility med en hvilken som helst schäfer (nesten, det finnes vel alltid unntak). Det er jo ikke sånn at en schäfer fra utstillingslinjer ikke kan trenes, eller ikke vil gjøre noe. Personlig synes jeg det er lettere å finne frem i oppdretterjungelen på brukssiden, men det er litt fordi jeg ikke kjenner til utstillingslinjene i det hele tatt og mye fordi de ofte ikke har resultater i den grenen jeg vil drive med (nbf). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får brukslinjer som er sort/brun, men sjeldent den sort røde med typisk sal og den lengden på pelsen som utstillingslinjene har. Når det kommer til aktivitetsnivå/drifter varierer det mye fra linje til linje.

Her er noen eksempler på sort/brune fra brukslinjer:
http://www.working-dog.eu/dogs-details/321709/Jabina-Pascal
http://www.working-dog.eu/dogs-details/949942/K%C3%BCmmel-von-der-Donnerbr%C3%BCcke
http://www.working-dog.eu/dogs-details/211743/Afra-von-den-Halunken
http://www.working-dog.eu/dogs-details/2429502/Jabina-Lucca
http://www.working-dog.eu/dogs-details/1025250/Olivia-vom-Kieferngarten

Edit: Sort brun av typen i linkene jeg la ut er like vanlig på brukslinjer som svart eller grå

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg har sett en del fine sort/bruke i bruks-linjer.

det jeg lurer på er vell om man får den bruke/sorte/grå med rett rygg, med ikke så høyt driv som de som gjerne er fra bruks-linjer?

eller om det er slik at denne fargen er en slags trekk som har kommet med brukshund avl, og dermed kun finnes i disse hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt... Men brukslinjer har like stor variasjon i mentalitet/aktivitetsnivå som de fleste raser. Det handler om å finne riktig kombinasjon/valp til ditt bruk. Det finnes også stor variasjon i kullene.

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Litt usikker på om Thomas har eget kennelnavn. Han skal ha et kull nå, men det blir registrert i Sverige på kennel Vaktas og er et rent bruksavlet kull.

Noen har lyktes med å kombinere bruks og utstilling, mange igjen synes jeg ikke har gjort det. En bør være sikker på hva man gjør om man blander. Mange av brukslinjene er avlet på høye drifter. Om det er en del tjenestehund linjer i de også har mange litt forsvar og skarphet, kombinerer man det med en hund med for dårlig nervekonstitusjon blir det ikke bra. Slike egenskaper er ofte ikke noe problem så lenge man har gode nerver til å styre det opp. Aylar for eksempel har mye skarphet som kom frem på mentaltester, men jeg har aldri sett henne bruke det i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arcticaa Mitt inntrykk generelt er at show varianten ikke nødvendigvis vil så mye mindre og dermed er enklere, tvert imot synes jeg det er mye negativt stress ute og går på show sch. Hyling, vræling, utagering pga stress og en liten dæsj usikkerhet. Så jeg oppfatter at hovedforskjellen mellom bruks og show variant heller enn mengde drifter er deres evne til og kontrollere de driftene de har og deres kapasitet til og holde konsentrasjon og jobbe over tid. Det sagt så er det jo store forskjeller, en bruksschæfer kan være alt fra nesten malle til noe mye roligere, mindre skarp og mindre driftig, og selv om jeg gjevnt over synes bruksvarianten er bedre bygd så er det store variasjoner her også. Du må finne riktig linjer/riktig kull heller enn og bare skal ha en sch. Det samme gjelder forsåvidt om du vil ha eksteriør sch også, det er store forskjeller både i lynne, drifter og bygning. I en så tallrik og populær rase vil det jo naturlig nok bli store forskjeller, fordi det er så mange som vil ha rasen, hver til sitt bruk og de avler deretter, fordi det dukker opp flere useriøse oppdrettere der det er marked for og få solgt valper. En rase med en del utfordringer både mentalt, fysisk og helsemessig, så bruk tid på og finne en god oppdretter med gode linjer :)

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Edit: Er det brukssch du vil ha og du lever et aktivt liv, ikke vær redd for og gå for det, bare pass på og finn en som har den type hund du ser etter. Farge har jo ikke så mye og si, annet enn for personlige preferanser og utstilling. Du kan stille en brukssch, men du vil nok mest sannsynlig ikke gjøre det spes bra, eller ha sjangs på uts championat el.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Tommy: "Falcon... Syns du du er roligere enn Ralf (en langhårsschäfer)?" To sekunders stillhet...JIHAAAAAD! Reiv ned tørkestativet, strykebrettet og gikk til angrep på gitarkabelen min. Mest sannsynlig tilfeldig, men man kan aldri vite.

Men det Malamuten sier er ganske rett. Det er en del nevrotiske individer innenfor HG. Min er ikke det, langt der i fra, så jeg kan si meg heldig i den forstand. Kullsøsteren til min gikk til en fyr som har skrevet bøker om rasen, og han sa at han aldri hadde opplevd større selvtillit hos noen HG-valp han har eid tidligere.

Jeg har også møtt et par individer av rasen min i en hundepark-setting. Samtlige hunder, alle fra 6 måneder til 4 år, virket å være mer interessert i sine egne ting enn å duste rundt i trynet på andre. Det er iallefall det jeg er mest glad for med Falcon. Han er ikke hverken folk eller fe når vi er ute. Det samme kan sies om de andre jeg har møtt. Hilsing er greit, men så er det tilbake til pinnene.

Og det er vel det som skal være den store forskjellen mellom schäfer og HG. HGen er en mildere versjon av schäferen, selv om jeg ikke kan si at jeg ser store forskjeller på noe annet område enn denne "påheten" når jeg Falcon flyr rundt sammen med schäfere. Kan kanskje være fordi alle er valper og, forsåvidt, men.

Om HG er interessant bør du ta kontakt med valpeformidleren. En veldig hyggelig dame, som er eksepsjonelt god til å gi et godt inntrykk av hundene sine. Det var sånn jeg endte opp med en HG :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schäfer er ikke en schäfer. Du finner alt fra sedate sofaslitere(heldigvis ikke så mange av de) til høyaktive tjenestehunder. Hovedforskjellene på bruks og utstillingslinjer er gjerne pelstype(bruksen har gjerne korte pels og mindre underull), litt mer variasjon i farger(men utstillingslinjer begynner også å komme i grå og helsvart), rettere i ryggen og ofte litt mer driftige. Dog finner du gode, driftige brukshunder i utstillinglinjene også.

Skal du ha schäfer, må du har klart for deg hva dine ambisjoner er. Schäferen er og blir en brukshund og trenger noe å holde på med for å være fornøyd. For min del har jeg valgt brukslinjer fordi jeg synes de er penere i eksteriøret enn showvarianten. Jeg trener konkurranselydighet med min. Hun har passe skarphet, jakt, vakt, byttedrift, kamplyst, førerforsvar og alvor. Hun går i forsvar når hun føler det trengs, men det skal en hel del til før hun blir sint. Driftene hennes er veldig kontrollerbare, samtidig som jeg har gjort mye for å ikke dra fram drifter jeg ikke vil ha. Jeg trenger ikke en skarp hund med mye alvor og vokt, så det har jeg ikke tatt fram i henne.

Hun er veldig førerorientert og er en akkurat passe myk hund. Hun tåler mye før hun sier i fra. Når vi trener er hun 110% på og hjemme har hun en fin avknapp. Hun er mye hund å håndtere, men på ingen måte umulig. Nøkkelen for min del har vært å gi henne en konsekvent oppdragelse med klare regler å forholde seg til. Hun tester mye grenser, setter du ikke tydelige regler, så overkjører hun deg og gjør som hun vil.

Jeg er utrolig glad for at denne viljesterke frøkna ikke er min første hund. Mange "førstegangseiere"-feil kunne blitt veldig utfordrende å håndtere hos henne når hun vokser til. Så en schäfer etter brukslinjer ville jeg i stor grad ikke anbefalt til noen som ikke har hatt hund før, med mindre vedkommende har sett seg veldig veldig godt inn i hund og hundehold.

BC blandingen min er som en 7 seters familiebil mot schäferens ferrari. Schäferen er en helt annen type hund i forhold til de jeg har vært borti før. Hun er smart, viljesterk og lærer utrolig fort(spesielt uvaner *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...