Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer to


Recommended Posts

Skrevet

Krevende? På hvilken måte da tenker du? De sheltiene jeg kjenner er i alle fall mye mindre krevende enn de golden'ene jeg kjenner, hvis man tenker på aktivitetsbehov, unghundtid osv.

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å sammenligne sheltie med golden synes jeg er ganske urettferdig, for begge rasene.

Men om du vil ha en hund som du muligens kan satse med innenfor LP, så er det vel ikke noe poeng å kjøpe enda rase som er lik whippet når det gjelder trening? Da kunne du like gjerne kjøpt enda en whi

@ingvildoline - fra naturens side er relativt førerorientert Jepp på begge hårvariantene! - er liten til medium i størrelse Nei på begge - ikke bjeffer/varsler mye Bare vær konsekvent, så er de

Posted Images

Skrevet

For å være litt veldig seriøs er det mange sheltier i agilittklubben og de virker veldig greie :) En del bjeffing på noen av dem, men det kan man nok unngå med å være streng fra dag en :)

Skrevet

Altså, det med veike sheltier blir nesten en diskusjon for seg selv. Jeg er veldig klar over problemet med det, og det er altfor mange som er reserverte og tilbaketrukne, noen er også regelrett nervøse. (Dette finner man jo også på collien da, såklart.)

Samtidig har du veldig mange viljesterke, tøffe, ivrige, sosiale og GLADE sheltier! Luna til @Rolfii og @Nathalie her inne, f.eks - makan til gladhund! Helt herlig å se på. For å bruke et annet eksempel var jeg på besøk til oppdretteren min i helgen og fikk møte alle hundene hennes. Har tidligere møtt noen, men nå fikk jeg altså møte de alle sammen. De var på samme måten som Luna - som forøvrig er fra nettopp hennes oppdrett. Felles for de er at de er fra amerikanske linjer (varierer om det er fullstendig eller miksede linjer), og det er blitt krystallklart for meg at nettopp disse bør bli sterkere representert i sheltienorge enn hva de er i dag.

Det finnes ikke tvil om at dersom det er sheltie du ønsker deg, så kan du absolutt finne en som både er sosial, miljøsterk og har guts altså. Du må bare vite litt om hvor du bør lete, og hvor du absolutt ikke bør lete ;) Akkurat det gjelder vel egentlig alle raser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må ha hatt skikkelig flaks, for av alle de sheltiene jeg har møtt, så er det bare en som liksom skal ha vært av den reserverte og skjøre typen, og jeg opplevde henne aldri sånn. Er det kanskje litt som med toller, at det har blitt så fokus på dårlig mentalitet at det har bikka helt over, at de rasene aldri slipper unna kritikken uansett?

  • Like 3
Skrevet

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

Aha, sånn ja. Jeg trodde du mente som i aktivitetskrevende, og det følte jeg ikke akkurat stemmer :) Nå skal det sies at majoriteten av sheltier jeg kjenner har vokst opp og bor i helt normale barnefamilier, og jeg kjenner ikke en eneste sheltie jeg ikke ville hatt pga. nerver eller lignende :) Men kanskje det har noe med hva man forventer også? Da jeg fikk Zima følte jeg at hun var litt nervøs og forsiktig - for jeg var vant til bombibjørnBC'er. Men hun er ikke det egentlig, hun har bare en annen måte å være på - er ikke redd for folk, men har ikke spesielt stort behov for å hoppe på deg heller (med mindre hun kjenner deg). Litt mer tilbaketrukket absolutt, men får hun lov til å hilse på sin måte, og ikke blir overfalt av fremmede, så liker hun alle. Men absolutt, det skal nok mindre til for at hun blir skeptisk til folk enn en golden!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...