Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulydig hund


Karianski
 Share

Recommended Posts

Jeg er 98% av tiden veldig fornøyd med hunden min. Hun er snill som et lam, kommer stort sett på innkalling, krangler ikke med andre hunder og er et morsomt vesen å gå tur med og trene med.

MEN.. Vi har to ting jeg syns er problematisk.

Når vi trener apportering har hun en tendens til å ikke komme tilbake til med med dummyen. Hun finner den, løper i min retning, men 1 meter fra meg skjærer hun unna og begynner å løpe i ring rundt meg og leke. Dette gjør hun stort sett kun i begynnelsen av treningsøkta. Jeg har nå begynt med å kun ha korte avstander i begynnelsen av økta slik at jeg bruker langline og kan dra henne inn når hun begynner å tulle. Så vi jobber med saken. Utover i økta fungerer det som regel kjempefint.

Noen som har andre tips? Jeg har prøvd å overse henne, men hun er utholdende og leker med dummyen i evigheter før hun kommer tilbake og innen hun kommer tilbake er jeg som regel skikkelig sur.

Det andre problemet vi har er at hun spiser det hun kommer over. Hun vet godt at det ikke er lov, så hvis hun er løs og kommer over mat spiser hun det hun kan. Nærmer jeg meg tar hun maten i munn og løper det hun kan i motsatt retning. Om det er matrester eller bæsj spiller ingen rolle. Alt går i grisen tydeligvis. Innkalling når hun holder på med dette funker ikke i det hele tatt. Hun titter opp, men vurderer at jeg er langt nok unna til at det ikke får noen konsekvenser og fortsetter med spisinga.

Noen som har noen triks og tips å komme med til meg? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det hun plukker opp dummyen så løp i motsatt retning og ha en leke hun liker i handen. Evt bare dra frem leken og stå i ro og bytt mot dummyen, da vil du skape positivitet inne hos deg, og bytter ting mot ting. Da vil hun antagelig komme til deg heller enn og ikke ville. Det samme gjelder forsåvidt med mat, enten bytte/positiv forsterkning for og slippe/la være om du sier nei eller så må du ha på langline/line slik at du fysisk får stoppet henne om ikke verbalt hjelper. Men altså og få hunder til og slutte og spise snadder de kommer over når de er løse, det er vell omtrent umulig, men og lære de og lystre nei/slipp i hver enkelt situasjon går jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er ikke ulydig - den mangler trening :P Ang. avlevering av dummyen - har du en belønning som er god nok? Når man trener avleveringer er det kjempeviktig at hunden er villig til å jobbe for belønningen sin, belønningen må være bedre enn å løpe rundt og leke, som er ekstremt selvforsterkende. Mitt råd er derfor å finn en belønning hunden får stjerner i øynene av, og tren kun på helt kort avstand, gjerne innendørs, til hunden forstår at det er avleveringen som utløser belønningen. Du sier det som regel bedrer seg utover i treningsøkten, det får meg til å tenke at hunden din kanskje har litt mye ubrukt energi, og at det kan være lurt å varme opp med noe før du starter treningen slik at hunden får ut den værste overskuddsenergien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett kjører jeg godbiter som belønning. For å få belønningen må hun avlevere i hånda, og det har hun mer eller mindre oppfattet så det går greit - de gangene hun kommer. Jeg skal prøve med ball neste gang vi trener og se om det hjelper.

Jeg tror hun svært sjeldent har ubrukt energi, for hun lever et aktivt liv. Ofte er hun med foreldrene mine i skogen i flere timer mens jeg er på jobb. I tillegg får hun som regel løpt litt fra seg før vi begynner å trene. Vi trener også relativt aktivt innenfor lydighet, så hun får bruke hodet også. Men for all del, hun er en flat med mye energi så det er vanskelig å slite henne ut ;-)

Når det gjelder det å løpe fra meg når hun spiser tror jeg det blir vanskelig å finne noe hun syns er ok å bytte med.

Takk for tips! Kom gjerne med fler. Vi sitter litt fast på dette om dagen og føler at jeg har prøvd det jeg kan, så tar i gledelig i mot flere tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bytte tilbake dummyen? dvs lever den i hånda også kaster du den direkte så hun får hente den og leke litt med den - det fungerte greit for meg iallefall - leker ikke med dummyen inn til meg alikevel

Ellers kan kaninskinnsballer være fine å bytte med - nesten det eneste min synes er bedre enn dummyer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg var - hvor gammel er denne hunden?
Minte meg om moroklumpen av en gnom jeg har som syntes det var hysterisk morsomt å plukke opp nr-skilt og løpe avgårde på agilitybanen under trening i verste tenåringsalder. Hun har gitt seg nå - selv om det av og til slår inn som overslagshandling. På forrige trening f.eks. hadde hun veldig lyst, men tok seg i det og tittet på nr-skiltene mens hun hoppet over hinderet. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett kjører jeg godbiter som belønning. For å få belønningen må hun avlevere i hånda, og det har hun mer eller mindre oppfattet så det går greit - de gangene hun kommer. Jeg skal prøve med ball neste gang vi trener og se om det hjelper.

Jeg tror hun svært sjeldent har ubrukt energi, for hun lever et aktivt liv. Ofte er hun med foreldrene mine i skogen i flere timer mens jeg er på jobb. I tillegg får hun som regel løpt litt fra seg før vi begynner å trene. Vi trener også relativt aktivt innenfor lydighet, så hun får bruke hodet også. Men for all del, hun er en flat med mye energi så det er vanskelig å slite henne ut ;-)

Når det gjelder det å løpe fra meg når hun spiser tror jeg det blir vanskelig å finne noe hun syns er ok å bytte med.

Takk for tips! Kom gjerne med fler. Vi sitter litt fast på dette om dagen og føler at jeg har prøvd det jeg kan, så tar i gledelig i mot flere tips :)

Stikke av med dummyen:

Det gjelder å ha noe hun vil ha/gjøre belønningen bedre enn øvelsen, og da må du kanskje gå noen steg tilbake i treningen.

1) Tren på å bytte med to dummyer eller to leker. Noe som kan kastes, ha drakamp med og løpe rundt og bli jaget med er midt i blinken. Personlig foretrekker jeg at apporten er kun jobb, og heller bruke leker til belønningsdelen. Det gjør det lettere å få til god "arbeidsmoral" (gåseøyne, for hunden gjør jo dette fordi det er morsomt, ikke fordi den er lydig).

2) Istedet for å kjøre hele apport-øvelsen, del opp i mindre delmomenter. Fokuser på delmomenter som vil hjelpe deg med avlevering. Jeg ville startet nesten på nytt med å lære inn plukke fra hånden din, holde og slippe. Når disse tre er på plass så kan du begynne å øke avstanden, gradvis. Husk at det morsomme skal skje _etter_ avlevering av apport/dummy - da slipper du at hun stikker av med dummyen.

3) Både i forbindelse med punkt 1 og 2 kan du med fordel bruke "ja" eller "bra" idet hun slipper/bytter. Etterhvert kan dette ordet brukes for å få henne til å slippe/bytte. Dette ordet forteller henne at NÅ blir det gøy, og hun får mindre behov for å løpe avgårde med dummyen.

Mat:

Flat + mat = sant. Sånn er det bare, men hvis du er flink til å ha med gode godbiter på tur så kan du begynne å belønne henne for å finne mat/bæsj/osv på tur, og snu situasjonen til din fordel. Start med å gi godbiter i situasjonen NÅR hun er klar for det, dvs når hun kommer til å spise godbitene dine. Dersom hun løper unna med noe i munnen, kan du kaste noen godbiter i hennes retning og gå andre veien selv. Belønn når hun kommer etter, også dersom hun har det "ulovlige" i munnen. Etter noen ganger kommer hun til å forvente godbiter fra deg, og dette kan du bruke til din fordel. Belønn henne for å se opp på deg, følge etter, og til og med for å vise interesse for hestebæsj og det som verre er. Før eller siden vil hun sannsynligvis synes det er bedre med trening og godbiter (og lek) enn å løpe rundt og spise.

Jeg skal ikke garantere at dette kommer til å funke på grillrester og annen mat folk lar ligge igjen etter seg, men på hestemøkk og sånn har jeg troen :-)

Uansett hva du gjør - IKKE løp etter henne, med mindre du leker! Å løpe etter blir som å belønne henne for å leke "ærtabærta" :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg var - hvor gammel er denne hunden?

Minte meg om moroklumpen av en gnom jeg har som syntes det var hysterisk morsomt å plukke opp nr-skilt og løpe avgårde på agilitybanen under trening i verste tenåringsalder. Hun har gitt seg nå - selv om det av og til slår inn som overslagshandling. På forrige trening f.eks. hadde hun veldig lyst, men tok seg i det og tittet på nr-skiltene mens hun hoppet over hinderet. :teehe:

Min gnom er straks 20 mnd. Hun begynte med dette i verste tenåringsalder (ca 15 mnd) og har fortsatt i mer eller mindre like stor grad siden.. Før dette leverte hun til meg, riktignok ikke i hånda, men hun kom til meg.

@Sheila : Tusen takk for gode råd!

Nå skal vi ut og trene litt! Tar med pipeball, godbiter og dummyer. Har ikke tenkt å gi opp med å få en premiering i bk i år...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt dette problemet med dummyene med min flat. Jeg gjorde ikke noe big deal ut av det, men fortsatte og belønne veldig bra de gangene hun kom rett inn og avleverte. Nå har hun rett og slett vokst det av seg.

Og det med skikkelig oppvarming hjelper også, start med å trene med at hun sitter ved deg og bare avleverer dummyene for eksempel, og litt søk etter godbiter pleier også å virke beroligende før trening :)

Min flat er 2,5 år nå, jeg tror hun vokste det av seg rundt 2 års alderen.

Det med å komme på innkalling selv om hun står å spiser er noe du bare må trene inn. Lag situasjoner der du legger frem mat på bakken og tren på innkalling med langline sånn at du kan stoppe henne dersom hun velger å spise maten i stedet. Etter hvert gjør du det gradvis vanskeligere med å "gjemme" noe mat som du vet hvor er når dere går forbi, men det blir som en overraskelse for henne. Masse belønning når hun kommer til deg i stedet for å ta maten :)

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...