Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "jobben" til rasen din?


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene. Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprø

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender. Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner

.. og kan nevne at tolleren har slike farger og tegninger som de har, for å kunne se ut som rever på avstand :-) Det som er litt morsomt, som feks min toller, er at hun noen ganger kan være like slu s

Neida, selvsagt ikke, men jeg synes fortsatt det er morsomt å tenke på at en australsk gjeterhund brukes på en slags jakt inni de dype, snøkledde skoger. :)

Personlig syns jeg det skal være mer enn ett individ av en rase som gjør noe, og godkjent eller brukt til det i praksis før man kan si at de "brukes" til noe. Blir litt feil reklame ellers syns jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund

Gjeterhund for reinsdyrflokken og også vokter/varsler for flokken.

Pluss spor, ettersøk, jakt, selskap i leiren etc etc. Sitter og oversetter meg gjennom et finsk dokument om historien til lapphundtypene (http://www.lappalaiskoirat.fi/jalostus/tavoiteohjelma/slk.pdf ), og der sto denne setningen: "God hund var ofte mer verdifulle og mer vanskelig å skaffe enn kona" :lol: Men dette er jo historikken på lapphundtypen, det som i dag skiller tre hunderaser var jo før ikke skilt, så det er jo vanskelig å si hvem som ble brukt til hva :P

Min i dag; lite vokting i ham og ikke brukt til gjeting. Men spor på hobbybasis og ellers selskapshund er nok det som ligger nærmest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det skal være mer enn ett individ av en rase som gjør noe, og godkjent eller brukt til det i praksis før man kan si at de "brukes" til noe. Blir litt feil reklame ellers syns jeg. :)

Det er jeg helt enig med deg i, altså, jeg prøvde bare å være morsom. :P Vi har feks en del shibaer i Sverige som har en haug med titler både innen lp og rally (og utstilling), og de nevnes som kuriositeter heller enn gode eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluss spor, ettersøk, jakt, selskap i leiren etc etc. Sitter og oversetter meg gjennom et finsk dokument om historien til lapphundtypene (http://www.lappalaiskoirat.fi/jalostus/tavoiteohjelma/slk.pdf ), og der sto denne setningen: "God hund var ofte mer verdifulle og mer vanskelig å skaffe enn kona" :lol: Men dette er jo historikken på lapphundtypen, det som i dag skiller tre hunderaser var jo før ikke skilt, så det er jo vanskelig å si hvem som ble brukt til hva :P

Min i dag; lite vokting i ham og ikke brukt til gjeting. Men spor på hobbybasis og ellers selskapshund er nok det som ligger nærmest :)

De var og er en potethund :P

Mener å ha hørt gjentatte ganger av den finske var mest som selskap i leiren, vokt/varsling og gjeting :) men kommer sikkert litt ann på hvem man snakker med hva som egentlig stemmer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stabijhoun.

En allround jakt-, vakt-, og gårdshund fra Nederland. Den er klassifisert som stående fuglehund men de egenskapene er ikke særlig framtredende i rasen...

Stabijen ble kalt fattigmannens jakthund da de ikke hadde råd til å ha ulike hunder til de ulike oppgavene; derfor ble stabijen brukt så allsidig.

De apporterte ender fra vannet, de hentet hare og rev etter skudd og man reiste rundt på gårdene med hunden som "molecatchers".
De har skarp hørsel og en fantastisk nese så de kunne oppdage muldvarpen en halvmeter nedi jordgangene, og så grov de seg ned og knakk nakken på dem. De har mykt bitt så skinnet ble ikke ødelagt under fangsten og bonden fikk dermed en kjærkommen inntekt.

I dag er stabijen først og fremst en familiehund, mange utnytter også den gode nesen til sporing av hårvilt og konkurrerer i blodspor eller har den som ettersøkshund.

Som en liten kuriositet så er de første eksemplarene av rasen eksportert til Storbrittania og den ene av valpene har begynt utdanningen som molecatcher sammen med en som har det som yrke :)

Mine stabijer er ettersøkshunder på skadet vilt. Amigo har vært godkjent i mange år og Storm er på god vei til å godkjennes. Mangler bare en fersksporprøve og at mine knær skal bli friske og så kan han overta litt etter litt så Amigo kan pensjoneres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen er en gammel rase som siden middelalderen har hjulpet portugisiske fiskere langs Algarve-kysten med et bredt spekter av oppgaver. Deres oppgaver har bestått i å være en del av mannskapet på båtene, hjelpe til og redde folk og ting som falt overbord, trekke inn fiskegarn, vokte båten osv. Det sies også at de ble brukt som kaninjegere på land. I Portugal finnes det ennå de som avler på rasen på grunn av deres egenskaper. En oppdretter i en nasjonalpark faktisk. Disse hundene er skikkelig arbeidshunder og der ut som det ;) Andre oppdrettere i Portugal avler på hunder som både stilles og brukes i konkurransegrenen vannarbeid. Det er en konkurranse kun for portiser som består i alt fra å teste svømmeteknikk til svømmehastighet, lydighet og samarbeid med fører, dykking osv. Denne sporten har nå også blitt innført i Norge. Det er mange som avler på hunder som er snille, lette å trene osv. uten å ta i betraktning rasens egenskaper i særlig grad. Men det begynner å ta seg veldig opp og flere og flere får øynene opp for vannarbeid. Har selv konkurrert med Chess en gang, og vi var ett poeng unna napp allerede da. Hun har veldig mange iboende egenskaper som helt klart gjør henne til en vannhund. Rasen har tilogmed svømmehud mellom tærne! ;) Så.. Jobben til rasen min ivaretas i en viss grad, noen steder mer enn andre. Men jeg håper og tror at man vil se mange portiser som fortsatt kaster seg ut fra brygger, svømmer og dykker og samarbeider tett med eier samt har en god dose vaktinnstinkt i mange år fremover. Og at fler og fler vil komme til å bruke dem til det de opprinnelig ble brukt til. I tillegg brukes de i alt av hundesporter. Agility, viltspor, lydighet (klasse 3 er vel ofte dit de har kommet), spor og rundering. De er allsidige og vanvittig glade i å jobbe. Men de er også seige og jobber ikke uansett hva. Men i vann - wow altså. Der synes jeg de briljerer. Det er klart at det ikke er behov for dem på båter overalt, men egenskapene er veldig overførbare til andre viktige ting. Som å redde folk f.eks. Dessuten brukte de portiser da de søkte etter overlevende i ruinene etter 11. september, fordi de kan lukte under vann (og selv om det var foretatt omfattende slukningsarbeid etter tragedien). Chess benytter enhver anledning til å bade, har veldig god svømmeteknikk, har en vannavstøtende pels og er skikkelig førerorientert. Og bærer gjerne på ting - de iboende apportegenskapene. :) Sånn de skal være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wachtelhund:

Stammer fra Tyskland. En allsidig jakthund som ble brukt både før og etter skuddet. I korte trekk kan man dele rasens bruksområde inn i tre deler: Kortdriver, apportør og ettersøkshund.

Driver vilt med los kortere strekk. Drevtiden overstiger sjelden 30 minutter.

Apporterer både fugl og hårvilt opp til og med rev.

Ettersøkshund med evne til selvstendig å dra ned/stille skadet vilt til dette avlives av jeger.

Opprinnelig var dette først og fremst en småvilthund, men dette har endret seg etterhvert som storviltet har blitt mer utbredt i rasens hjemland. I dag er jakt på klovvilt (villsvin, hjort, rådyr) den desidert viktigste oppgaven rasen har i Tyskland.

Interessant er det også å merke seg at rasen også skal kunne fungere som støtende hund på fugl og hare. Samme hunden som ene stunden skal søke vidt og selvstendig etter vilt og deretter drive dette med los, skal altså kunne søke innen haglehold (30 meter) og støte ut forekommende vilt uten forfølgelse. Det er nok sjelden egenskapen som støthund i rasen blir utnyttet i nevneverdig grad, men dette er like fullt et moment på eliteprøven i Tyskland.

Rasen holdes stort sett utelukkende av jegere, og jeg ser ingen grunn til at dette skal endre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Havanese/Havanais: Ble brukt som sirkushund fra midten av 1900-tallet

"Det er en meget intelligent hund, og sammen med dens store nysgjerrighet og lysten på nye utfordringer, gjør at den er lett å dressere som at den også ble brukt som sirkusshund viser. Den egner seg også godt til dressur og agillity. Det sjarmerende skuespillertalentet har nok hunden fortsatt i behold. Selv om hunden er liten, er den også en utmerket vakt og gjeterhund. På Cuba ble den blant annet brukt til å passe kyrne og til fuglejakt.

Også dagens havanais har et tydelig vokterinnstinkt, og den lar høre fra seg når det kommer besøk." - Hentet fra Wikipedia

Også: "Egenskaper Selskapshund, (vakthund)"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...