Ønsker meg valp, men har katt!

[Mats//]

Hei! Jeg er en gutt på 13 år som ønsker meg veldig en hund. Faren min hadde 5 hunder når han var liten, og alle i familien liker dyr. Men mamma og pappa sier likevel nei. Jeg og søsknene mine maser og maser, men får likevel et nei. Jeg forstår at det krever mye, og at det ikke er en "leke", og det forstår vel de å. Grunnene er først og fremst at de sier at de ikke har kapasitet til det. Først var det mye krangling og kjefting, men etter en uke med "dritt" ble vi enige om å klare å være venner. Så har ukene gått da. Nå istednfor å nesten kreve eller mase, begynner jeg å nevne det og vise fine bilder og sånn. Det jeg og pappa (hvis han skulle hatt) ønsker oss er vorsteh (ikke første valget til mamma, men ok). Så man kan på en måte si at hunden er "valgt". Jeg merker at det har gitt større suksess enn å mase å kjefte.

Men så er det et problem til da som er i veien som mamma og pappa men er et stort stort problem (noe jeg tror kan gå). Vi har en 10 år gammel lat katt i huset. Den har alltid hatt huset for seg selv og det er vel det eneste stedet har en sin egen herre. Mamma og pappa mener at han er for gammel til å klare å venne seg til en liten valp, og at det kommer til å oppstå STORE problemer. Jeg mener at hvis man går forsiktig til verks vil de klare å bli ialfall "respektable" mot hverandre. Jeg mener også at hunden som liten valp vil lære seg å venne seg til katter, eller ialfall Balkis (katten vår)

Mamma og pappa bekymrer seg jo da for at enten hunden skal ta katta, eller at katta vil ta øynene til hunden.

Håper noen har svar på spørsmålene mine. Takk på forhånd

Mats

[Malamuten]

Hei! Jeg er en gutt på 13 år som ønsker meg veldig en hund. Faren min hadde 5 hunder når han var liten, og alle i familien liker dyr. Men mamma og pappa sier likevel nei. Jeg og søsknene mine maser og maser, men får likevel et nei. Jeg forstår at det krever mye, og at det ikke er en "leke", og det forstår vel de å. Grunnene er først og fremst at de sier at de ikke har kapasitet til det. Først var det mye krangling og kjefting, men etter en uke med "dritt" ble vi enige om å klare å være venner. Så har ukene gått da. Nå istednfor å nesten kreve eller mase, begynner jeg å nevne det og vise fine bilder og sånn. Det jeg og pappa (hvis han skulle hatt) ønsker oss er vorsteh (ikke første valget til mamma, men ok). Så man kan på en måte si at hunden er "valgt". Jeg merker at det har gitt større suksess enn å mase å kjefte.

Men så er det et problem til da som er i veien som mamma og pappa men er et stort stort problem (noe jeg tror kan gå). Vi har en 10 år gammel lat katt i huset. Den har alltid hatt huset for seg selv og det er vel det eneste stedet har en sin egen herre. Mamma og pappa mener at han er for gammel til å klare å venne seg til en liten valp, og at det kommer til å oppstå STORE problemer. Jeg mener at hvis man går forsiktig til verks vil de klare å bli ialfall "respektable" mot hverandre. Jeg mener også at hunden som liten valp vil lære seg å venne seg til katter, eller ialfall Balkis (katten vår)

Mamma og pappa bekymrer seg jo da for at enten hunden skal ta katta, eller at katta vil ta øynene til hunden.

Håper noen har svar på spørsmålene mine. Takk på forhånd

Mats

Det er ingen fasit på det, de fleste tåler det fint, noen blir venner og andre bare eksisterer sammen, katten vår likte ikke og få hund i hus og stakk av, sikkert fordi han ikke trivdes noe særlig lengre. Men selv om det ofte går bra så må man ha i bakhodet at det ikke trenger og gå bra og hva gjør man da?

Med valp så er det som regel liten sjanse for at hunden tar katten, og det er nok større sjanse at katten bare generelt misstrives enn at den skader hunden, så det ville jeg ikke tenkt så mye på, med mindre det er en ekstremt sær og hissig katt.

[Rocket]

Har selv introdusert 9år gammel katte for hund, ikke noe problem. Var værre for den katta som var yngre faktisk. (ca 5år) Så det er veldig individuelt. Ta tiden til bruk og bruk sakte tilvenning. La katta få så mye fred som mulig og la den alltid ha fluktmuligheter og liggeplasse i høyden som valpen ikke strekker til. Noen blir bestevenner, andre "bare" godtar hverandre til en viss grad. Stort sett mye lyd, sniking osv i begynnelsen fra kattens side. Man kan også gi godbiter til hund og katt sammen på gulvet, men pass da på at hunden er under kontroll og ikke får mulighet til å jage katta. All jaging av pus er fy fy, sniffe på under rolige omstendigheter er greit.


Har selv hund av jakthundrase og katter sammen uten problemer. (Han har totalt bodd med 5 forskjellige katter iløpet av livet sitt) Har også hatt ham løs med både kanin og hamster. Men det handler like mye om kontroll og å lese hunden og situasjonen for å se at det går greit.


Ellers er mitt tips å ift hund å leve livet som om du hadde hund. Høres kanskje litt rart ut, men rett og slett gå de turene til daglig som du hadde gått med hunden, bare uten hund nå siden du ikke har en. Eventuelt lån hund av naboer/slektninger el.

[Mats//]

Ja, tusen takk for svar det skal jeg si til de. for de mener at Balkis aldri ville blitt venn med en valp. Katten er forøvrig 10 år gammel, lat og pysete. Det er vel på en måte han som blir banka i nabolaget av de andre kattene og har vel aldri gjort noe aggressivt. En gang klorte han en hund på nesen, men det var fordi hunden kom glefsende mot den og prøvde ordtelig å ta han. Ellers oppfører han seg vel ganske greit med hunder. Nabohunden var på besøk inne i gangen, og da bare gikk han forbi (noe overlegent på jeg si) men jeg tror uansett at han ville blitt sjefen, hvis en liten valp hadde kommet hit.

Har dere også noen gode tips om hvordan få overtalt? Jeg sa dette til de, og de virket litt (vanskelig å beskrive det) usikre. Vet dere hvordan man kan få gitt "nådestøtet" på en god måte?

Pappa har alltid hatt en hund i oppveksen. Han hadde 4 vorstehre og 1 jeg ikke husker hva var, og han har alltid elsker hunder.

Mamma ønsket seg hund under hele oppveksten, men kunne ikke få det fordi hun hadde astma. Nå har hun vokst fra det. Men jeg tror det er mamma som er mest negativ til hund

Håper på svar

Mats

[Mats//]

Her er uansett et bilde av katten vår (balkis)

Han er inne hele tiden, og har vel aldri vist ordtelig hat mot noen hunder.

Har noen no tips?

[ida]

Så søt katt og du virker som en veldig søt gutt Jeg tror foreldrene dine er veldig fornuftige, jeg. Selv om mange barn er flinke med hunden og gjerne vil ta masse ansvar, er det jo slik at fotballtrening, leirskoler, alt mulig man kan tenke på, kommer i veien og kanskje skal du og ssknene dine flytte og studere om ikke så mange år. Alt dette vet foreldre og derfor vil de ikke ha hund før de selv er klare for å ta hovedansvaret. Hunder skal aldri bli forsømt fordi ungdommen i huset år lei, eller ikke har tid. Det er du vel enig i?

[Mats//]

Så søt katt og du virker som en veldig søt gutt Jeg tror foreldrene dine er veldig fornuftige, jeg. Selv om mange barn er flinke med hunden og gjerne vil ta masse ansvar, er det jo slik at fotballtrening, leirskoler, alt mulig man kan tenke på, kommer i veien og kanskje skal du og ssknene dine flytte og studere om ikke så mange år. Alt dette vet foreldre og derfor vil de ikke ha hund før de selv er klare for å ta hovedansvaret. Hunder skal aldri bli forsømt fordi ungdommen i huset år lei, eller ikke har tid. Det er du vel enig i?

Ja det er jeg, men mamma og pappa er hundemennesker og vil klare å ta ansvaret for hunden.

[Ia]

Ja det er jeg, men mamma og pappa er hundemennesker og vil klare å ta ansvaret for hunden.

Jeg vil veldig gjerne at du skal få deg hund, Mats, men du må prøve å sette deg i situasjonen til foreldrene dine. Selv om de vil klare ansvaret, virker det ikke som om de ønsker det.

Jeg fikk min første egne hund når jeg var seksten, og jeg elsker henne over alt på jord, men nå går jeg på folkehøyskole et år, og da må hun bo hos mamma. Moren min har sin egen hund, også, og jeg har en liten, rolig hund, så det går bra for mamma fordi forskjellen ikke er så veldig stor. Men det er veldig, veldig stor forskjell på å ikke ha hung og på å ha Vorsteh. Det er ingen enkel rase, og en hund er veldig begrensende både når det kommer til reising, det sosiale liv og hverdagslivet til foreldrene dine. Både studier og andre ting er vanskelig å kombinere med hund som ungdom. Jeg har gått glipp av mye jeg, fordi jeg har hund. Mange fester og hytteturer har gått bort. Og skulle hunden din bli syk, for eksempel, er det ditt ansvar. Jeg må dessverre si at jeg hadde slitt veldig med å ha min egen hund så ung hvis det ikke var for moren min.

Så hvis foreldrene dine ikke vil, synes jeg du skal være sterk og vente. Man kan ikke alltid få alt med en gang her i livet, men det kommer til deg når tiden er inne!

[Mats//]

Jeg vil veldig gjerne at du skal få deg hund, Mats, men du må prøve å sette deg i situasjonen til foreldrene dine. Selv om de vil klare ansvaret, virker det ikke som om de ønsker det.

Jeg fikk min første egne hund når jeg var seksten, og jeg elsker henne over alt på jord, men nå går jeg på folkehøyskole et år, og da må hun bo hos mamma. Moren min har sin egen hund, også, og jeg har en liten, rolig hund, så det går bra for mamma fordi forskjellen ikke er så veldig stor. Men det er veldig, veldig stor forskjell på å ikke ha hung og på å ha Vorsteh. Det er ingen enkel rase, og en hund er veldig begrensende både når det kommer til reising, det sosiale liv og hverdagslivet til foreldrene dine. Både studier og andre ting er vanskelig å kombinere med hund som ungdom. Jeg har gått glipp av mye jeg, fordi jeg har hund. Mange fester og hytteturer har gått bort. Og skulle hunden din bli syk, for eksempel, er det ditt ansvar. Jeg må dessverre si at jeg hadde slitt veldig med å ha min egen hund så ung hvis det ikke var for moren min.

Så hvis foreldrene dine ikke vil, synes jeg du skal være sterk og vente. Man kan ikke alltid få alt med en gang her i livet, men det kommer til deg når tiden er inne!

Ja, jeg forstår det veldig godt. Men som sagt er foreldrene mine veldig usikre. Jeg tror at de innerst inne ønsker seg en hund, men at de er litt usikre om de kan klare det. Jeg er sikker. Vi kan klare det. Jeg og søsknene mine vil gjøre myr for hunden, og jeg forstår at hovedansvaret er på foreldrene mine. Men jeg er villig til å gjøre så mye jeg kan. Når vi flytter ut vil enten foreldrene mine klare ansvaret alene, eller en av oss kan passe på den

[Ia]

Vel, hadde ikke jeg mast meg til at min mor skulle ta Tinka (hunden min) i hus, hadde det aldri skjedd. Du virker veldig fornuftig av deg, så jeg tror du bare skal gi foreldrene dine litt tid, jeg! Få den til å melde seg inn på hundesonen, så kanskje ting går fortere også

Som nevnt tidligere her er det ikke noe fasitsvar på dette, og man kan ikke manipulere noen (spesielt ikke foreldre) til å gjøre noe de ikke vil, det ender aldri godt, men hvis dette er noe dere virkelig vil, går det nok til på et vis.

Og ikke bekymre dere for katten helt enda. Blir hundetanken mer aktuell, kan dere jo prøve å ha hunder på besøk, og se hvordan det går?

Masse lykke til, iallefall! Håper drømmen går i oppfyllelse.

[Mats//]

Vel, hadde ikke jeg mast meg til at min mor skulle ta Tinka (hunden min) i hus, hadde det aldri skjedd. Du virker veldig fornuftig av deg, så jeg tror du bare skal gi foreldrene dine litt tid, jeg! Få den til å melde seg inn på hundesonen, så kanskje ting går fortere også

Som nevnt tidligere her er det ikke noe fasitsvar på dette, og man kan ikke manipulere noen (spesielt ikke foreldre) til å gjøre noe de ikke vil, det ender aldri godt, men hvis dette er noe dere virkelig vil, går det nok til på et vis.

Og ikke bekymre dere for katten helt enda. Blir hundetanken mer aktuell, kan dere jo prøve å ha hunder på besøk, og se hvordan det går?

Masse lykke til, iallefall! Håper drømmen går i oppfyllelse.

Tusen takk for svar ja, jeg skal iallfall ikke gi meg Nei det skal jeg ikke. Jeg er nesten 100% sikker på at Balkis vil klare det helt fint. Han har møtt en del hunder og viser ikke aggresjon.

[Guest lijenta]

Som ung skal en være sikekr men godt kan komme ut for andre ting som gjør en mer usikker.

Har selv vorstehund for tredje gang og elsker rasen men jeg elsker også raser som er krevende.

Du bør vse at du tar ansvar, legge en plan for hva du skal videre i livet. Altså må foreldre ha hunden et år eller lignende. Jeg regnet i hvertfall med det når sønn fikk kjøpe seg hund. Jeg måtte legge en insats for at sønn skulle dressere hunden så hun ble en god hund. Førstningen fikk jeg høre at jeg var nasi og ææææææsj det trenger vi ikke men jeg sto på mitt. Og i dag så sier han skjønner ingen ting dem sier hun er velldressrt. ALtså som foreldre til en som gjerne ville ha hund og tok den prosessen så skulle jeg ikke blande meg for mye men samtidig måtte hunden få dressur så den kunen passe inn hvor som helst siden det var i en periode med mange endringer i livet til sønnen og målet var jo at han skulel kunne ha henne med. Så det har vært en vell så stor insats for denne hunden som det har vært for noen av de andre hunden som har vært i huset og som jeg har hatt eneansvaret for.

Er du aktiv på ski kan dere sikkert høre litt med nærmeste trekkhundklubb også kan dere stille spørsmål til norsk vorstehhundklubb. Selv om far din har hatt vorsteh før så er det jo ikke sikekrt det er rett hund for dere nå

Editt: Glemte jo helt katt. VOrsteh er kjent for å ta katter. Ute er det ikke alle som blir tamme på selv huskatten men inne så har jeg hørt at det har gått seg til etter opptil en mned med tilvenning og kontroll på hunden

[Ia]

Tusen takk for svar ja, jeg skal iallfall ikke gi meg Nei det skal jeg ikke. Jeg er nesten 100% sikker på at Balkis vil klare det helt fint. Han har møtt en del hunder og viser ikke aggresjon.

Du må holde oss oppdatert, da! Dette blir spennende

[lucy]

Vel, nå er det jo ikke opp til deg å si at foreldrene dine har tid og ork og kapasitet til å ta seg av en hund? Hvis de sier at de ikke har kapasitet til det akkurat nå, så har de sikkert ikke det. Din far er jo som du sier vant med hund, så han vet hva det krever, og om han sier de ikke har kapasitet til det nå, så er det sikkert et gjennomtenkt svar. Du er 13, det er ingenting som haster. Skjønner godt at du har lyst på hund NÅ og ikke om to eller tre eller fem år, men det er ikke din avgjørelse og ta, og det er dine foreldre som til syvende og sist sitter med alt av ansvar for en hund i familien.

[Mats//]

Ja, jeg går en del på ski, og når det ikke er snø jogger jeg minst 1 gang i uka. Så hunden vil få greit med mosjon der. Ja jeg forstår alt dere sier om ansvar, men jeg kjenner foreldrene mine bedre enn det dere får vite ut av dette. Og jeg ser at pappa er klar, men at mamma holder igjen. Så det er fremdeles en god sjanse for at det kan gå

Ja jeg skal prøve å få skrivd noe inn her hvis det skjer noe

Et spørsmål Du sa at Vorstehere er kjent for å ta katter. Men det kan vel gå bra hvis man får den som liten valp? Hvis vi skulle fått en vorsteh så skulle vi nok fått det så tidlig som mulig. 8 uker er vel da man kan få de?

Men så hvis man tar det skritt for skritt så vil man klare å tilpasse hunden det, og iallfall hvis det lærer det som liten valp?

[Khela]

En vorsteh er jo en jakthund. Og jaktinstinkt kan sjelden trenes bort. Det går an å kontrollere det på noen men da skal du f. meg være så sabla kul for bikkja at du sprenger kulhetsskalaen 10 ganger liksom

Alaska huskyen min (som forøvrig har vorsteh i linjene bakover et sted) har jaktinstinkt, men jeg er så heldig at hun faktisk syns at den beste premien for henne no matter what er meg, derfor kan jeg kontrollere det. Men det er once in a million at slikt går 99,99%. Så ikke bli lei om dere kanskje ikke får bort killerinstinktet ang katter, noe kan ikke trenes bort trett og slett.

[Guest lijenta]

Ja, jeg går en del på ski, og når det ikke er snø jogger jeg minst 1 gang i uka. Så hunden vil få greit med mosjon der. Ja jeg forstår alt dere sier om ansvar, men jeg kjenner foreldrene mine bedre enn det dere får vite ut av dette. Og jeg ser at pappa er klar, men at mamma holder igjen. Så det er fremdeles en god sjanse for at det kan gå

Ja jeg skal prøve å få skrivd noe inn her hvis det skjer noe

Et spørsmål Du sa at Vorstehere er kjent for å ta katter. Men det kan vel gå bra hvis man får den som liten valp? Hvis vi skulle fått en vorsteh så skulle vi nok fått det så tidlig som mulig. 8 uker er vel da man kan få de?

Men så hvis man tar det skritt for skritt så vil man klare å tilpasse hunden det, og iallfall hvis det lærer det som liten valp?

med jogging en gang i uka, sorry det er alt for lite. Den må mosjoneres hver dag og en dag det vil si at seks dager må foreldrene dine ta seg av hunden og mosjonen den trenger. Det er jo du som har mest lyst på hund. Men mosjon kan variere fra turer i skogen, til sykling på grusveg, til kløvturer, til turer hvor hunden gjerne går på plass og får brukt hodet litt. Dem jeg har hatt har vært like opplagte og klar for ny tur hvis en har gått en tur i band og fått lov til å snuse som den vil.

Valpen bruker å bli levert ved 8 uker og det kommer sikkert til å bli en fysak som vil teste katten med lek og finne dens grenser. Altså katten må ha egnete plasser vorsteh ikke kommer til. Her i huset vilel det med den jeg har nå vært over 150cm på veggen. Men dere må da skjerme og lære valpen at katta er nei ikke noe leketøy. Det går som oftest å bruke huset konstruktivt i den perioden altsa noen ganger kan det være kompostgrinder/halv dør for å sjerme katten andre ganger må dem være helt separate. Etter hva du har fortalt om katten og dens reaksjoner så vil jeg tro valpen ville bli en pest og plage for katten så dere må inn og fortelle valpen hva som er rett

[MissHeike]

Jeg har selv alltid hatt lyst på hund, og tenkt at mamma virker usikker, sånn som du beskriver dine foreldre. Hun kunne godt sitte å fable om både Golden Retriever og Tervueren, og si at det hadde vært veldig fint å ha en. En stor, flott hannhund for dem er mamma svak for.

Og hun hadde jo hund når jeg ble født, hun er jo hundemenneske, men situasjonen virker veldig lik min og foreldrene dine kan virke usikre, men jeg tror de som hundemennesker vet hva det arbeidet det er å ha hund er, og det vil de kanskje ikke ha. Og da skal de ikke få ha det heller, man skal ville og orke å ha hunden. Jeg tror at du må nok belage deg på å vente til du har studiene bak deg og vet mer om hvordan fremtiden blir.

Jeg ventet til i fjord høst, dagen før bursdagen min kom min første hund til meg, sårt etterlengtet i mange mange år, og tro meg når jeg sier at det er verdt det. Og som voksen kan jeg også bekrefte at jeg vil ha hund, det er ikke noe jeg skulle gå lei av og det er ingen studier som jeg må reise vekk pga. og etterlate hunden min hos foreldre som helst ikke vil ha hund, ingen av mine vil ha hund, selv om de elsker hunder og har hatt hund, pappa spesielt som vokste opp med kennel og oppdretter livet.

Det er dritt å vente, jeg vet det, det er tross alt ikke så veldig lenge siden jeg selv satt å ventet. Og jeg husker meg selv som 13 åring som veldig hadde lyst på egen hund. Men ja, det er verdt å vente om du virkelig vil ha hund. Dere kan kanskje gå på en lokal fb gruppe der du bor å spørre om noen har hund du kan få gå tur med å være litt sammen med, så blir det litt lettere å vente?

[Mats//]

med jogging en gang i uka, sorry det er alt for lite. Den må mosjoneres hver dag og en dag det vil si at seks dager må foreldrene dine ta seg av hunden og mosjonen den trenger. Det er jo du som har mest lyst på hund. Men mosjon kan variere fra turer i skogen, til sykling på grusveg, til kløvturer, til turer hvor hunden gjerne går på plass og får brukt hodet litt. Dem jeg har hatt har vært like opplagte og klar for ny tur hvis en har gått en tur i band og fått lov til å snuse som den vil.

Valpen bruker å bli levert ved 8 uker og det kommer sikkert til å bli en fysak som vil teste katten med lek og finne dens grenser. Altså katten må ha egnete plasser vorsteh ikke kommer til. Her i huset vilel det med den jeg har nå vært over 150cm på veggen. Men dere må da skjerme og lære valpen at katta er nei ikke noe leketøy. Det går som oftest å bruke huset konstruktivt i den perioden altsa noen ganger kan det være kompostgrinder/halv dør for å sjerme katten andre ganger må dem være helt separate. Etter hva du har fortalt om katten og dens reaksjoner så vil jeg tro valpen ville bli en pest og plage for katten så dere må inn og fortelle valpen hva som er rett

Ja, takk for nyttige svar Når jeg sier jogging 1 gang i uka, mener jeg minst 1 gang i uka. Og faren min jogger 3 ganger i uka. Og hvis vi ville fått oss hund, ville alle hatt minst en dag å gå tur med hunden. jeg har to søstre som også er motivert og mer en villige til å gå turer med hunder. Alle i familien jogger ca. 1 gang i uka så det vil ikke bli noe problem. Det ville også blitt en del tur i skog og mark, og litt jakt.

Ja leste om at man bør sett opp steder hunden ikke når katten, og ta det rolig. Det sto også at man burde lage et område valpen befinner seg, slik at katten venner seg gradvis til hundens nærvær. Men så du sier at det er mulig å klare å få katten og valpen til å godta hverandre. Valpen er jo såpass liten av det kan vi få lært den til

[Guest lijenta]

Ja, takk for nyttige svar Når jeg sier jogging 1 gang i uka, mener jeg minst 1 gang i uka. Og faren min jogger 3 ganger i uka. Og hvis vi ville fått oss hund, ville alle hatt minst en dag å gå tur med hunden. jeg har to søstre som også er motivert og mer en villige til å gå turer med hunder. Alle i familien jogger ca. 1 gang i uka så det vil ikke bli noe problem. Det ville også blitt en del tur i skog og mark, og litt jakt.

Ja leste om at man bør sett opp steder hunden ikke når katten, og ta det rolig. Det sto også at man burde lage et område valpen befinner seg, slik at katten venner seg gradvis til hundens nærvær. Men så du sier at det er mulig å klare å få katten og valpen til å godta hverandre. Valpen er jo såpass liten av det kan vi få lært den til

Det blir en intens jobbing fra alle dere og dere må tenke likt for at det skal gå fortest mulig. Har til nå hørt at inne med en god posjon jobbing så vil det gå men ute kan være usikkert

[Guest atiram]

Hei.

Først av alt, jeg forstår så utrolig godt hvorfor du vil ha hund.

Men prøv å snu situasjonen. La oss si at familien din plutselig fant ut at de ville at du og broren din skulle ha hest. Du og broren din vil ikke dette, for dere vet at resten av familien etter en stund kanskje kommer til å bli litt lei av hesten og ikke bry seg så mye med den. Og foreldrene dine bestemmer at du og broren din skal ha hovedansvaret for å mosjonere hesten. spiller ingen rolle om det er regn eller sludd, sommer eller vinter- hesten må dere ta ut på ridetur hver dag. Så kommer feriene, og familien din finner ut at de skal til hellas i sommerferien, men du og broren din må være hjemme å passe hesten, for hvem ellers skal gjøre det? og slik fortsetter det, i 15 år til.

Jeg er fryktelig fryktelig i mot at barn skal mase seg til dyr, spesielt nåt de voksne ikke vil ha det ekstra ansvaret. og selv om det kan være den voksnes ide å gi et dyr til et barn som ekstra selskap, så er det også en utrolig dårlig ide når den voskne selv ikke kalkulerer med å være hovedansvarlig. en hund kan godt leve til den er 15 år. Det er 15 år med ansvar som du prøver å påtvinge foreldrene dine som de ikke vil ha. jeg sier dette fordi jeg selv har vært en slik maser (nå fikk jeg alldri hund eller katt, men burdyr har det ikke noe bedre) og den ene søsteren som nå er 15 får hunder nærmest hunder slengt etter seg fordi moren min mener de vil være godt selskap for henne. og så ender det med at de blir gitt bort noen mnd. senere fordi ingen orker med hunden mer.

Jeg tviler ikke på at du kommer til å bli kjempeglad i hunden din, dersom du får en- men du er bare 13, og av erfaring kan jeg si at du kommer til å bli "lei" av den lenge før du trodde. du har skole, som bare kommer til å ta mer og mer av tiden din fremover. hormonene dine vil få fullt utspring, og kjærester vil komme til å ta masse av din tid. når alle andre drar på fest etter fest og andre sosiale begivenheter vil du komme til å gå glipp av mye fordi du tross alt har ansvar for et levende vesen.

"Ja det er jeg, men mamma og pappa er hundemennesker og vil klare å ta ansvaret for hunden."

det tror jeg nok også at de komemr til å klare. men det er et stort ansvar du ber dem om å påta seg. dersom det er slik at de innerst inne vil, så er saken noe annerledes, men dersom de helt og holdent gjør det klart for deg at de ikke vil ha hund i huset, så bør du - for hundens del- vente med å få hund til du er voksen nok til å kunne ta deg av den selv, både økonomisk og når det gjelder resten av ansvaret.

som mange andre sier her så virker du veldig reflektert over det ansvaret det er å ha hund. og det er kjempeflott. Jeg tror du vil få mer utbytte av din hundeinteresse dersom du har mulighet til å låne andres hunder en tid fremover, gjerne forksjellige raser, dra på show/ treninger etc. og generelt bare se ann hvilke raser som kunne passet deg både i str. lynne og når det gjelder bruksegenskaper. om du får en hund i dag, kan det godt hende den lever til du er 30, og livet ditt kommer til å endre seg markant fra hvordan det er nå til da.

[Rocket]

Pro tip fra ei som bare ville ha hund og dreit i om rasen passet meg, gikk bare med på whatever min mor ville ha. Sjekk nøye hvilken rase som passer DEG, hva slags hund vil du ha? Hva vil søstrene dine ha? Hva vil din mor ha? Det at din far er oppvokst med Vorsteh betyr ikke at en Vorsteh passer inn i deres liv nå, selv om han liker dem. Hva passer inn i deres familiedynamikk? Hva passer inn i deres hverdag?

Be alle i familien og skrive ned hva de ønsker i en hund og hva de ser for seg å gjøre med den iløpet av uka. Så kan dere tippe på raser som passer til alle disse kriteriene.

[Mats//]

Det blir en intens jobbing fra alle dere og dere må tenke likt for at det skal gå fortest mulig. Har til nå hørt at inne med en god posjon jobbing så vil det gå men ute kan være usikkert

Ok, det skal jeg huske

[Mats//]

Hei.

Først av alt, jeg forstår så utrolig godt hvorfor du vil ha hund.

Men prøv å snu situasjonen. La oss si at familien din plutselig fant ut at de ville at du og broren din skulle ha hest. Du og broren din vil ikke dette, for dere vet at resten av familien etter en stund kanskje kommer til å bli litt lei av hesten og ikke bry seg så mye med den. Og foreldrene dine bestemmer at du og broren din skal ha hovedansvaret for å mosjonere hesten. spiller ingen rolle om det er regn eller sludd, sommer eller vinter- hesten må dere ta ut på ridetur hver dag. Så kommer feriene, og familien din finner ut at de skal til hellas i sommerferien, men du og broren din må være hjemme å passe hesten, for hvem ellers skal gjøre det? og slik fortsetter det, i 15 år til.

Jeg er fryktelig fryktelig i mot at barn skal mase seg til dyr, spesielt nåt de voksne ikke vil ha det ekstra ansvaret. og selv om det kan være den voksnes ide å gi et dyr til et barn som ekstra selskap, så er det også en utrolig dårlig ide når den voskne selv ikke kalkulerer med å være hovedansvarlig. en hund kan godt leve til den er 15 år. Det er 15 år med ansvar som du prøver å påtvinge foreldrene dine som de ikke vil ha. jeg sier dette fordi jeg selv har vært en slik maser (nå fikk jeg alldri hund eller katt, men burdyr har det ikke noe bedre) og den ene søsteren som nå er 15 får hunder nærmest hunder slengt etter seg fordi moren min mener de vil være godt selskap for henne. og så ender det med at de blir gitt bort noen mnd. senere fordi ingen orker med hunden mer.

Jeg tviler ikke på at du kommer til å bli kjempeglad i hunden din, dersom du får en- men du er bare 13, og av erfaring kan jeg si at du kommer til å bli "lei" av den lenge før du trodde. du har skole, som bare kommer til å ta mer og mer av tiden din fremover. hormonene dine vil få fullt utspring, og kjærester vil komme til å ta masse av din tid. når alle andre drar på fest etter fest og andre sosiale begivenheter vil du komme til å gå glipp av mye fordi du tross alt har ansvar for et levende vesen.

"Ja det er jeg, men mamma og pappa er hundemennesker og vil klare å ta ansvaret for hunden."

det tror jeg nok også at de komemr til å klare. men det er et stort ansvar du ber dem om å påta seg. dersom det er slik at de innerst inne vil, så er saken noe annerledes, men dersom de helt og holdent gjør det klart for deg at de ikke vil ha hund i huset, så bør du - for hundens del- vente med å få hund til du er voksen nok til å kunne ta deg av den selv, både økonomisk og når det gjelder resten av ansvaret.

som mange andre sier her så virker du veldig reflektert over det ansvaret det er å ha hund. og det er kjempeflott. Jeg tror du vil få mer utbytte av din hundeinteresse dersom du har mulighet til å låne andres hunder en tid fremover, gjerne forksjellige raser, dra på show/ treninger etc. og generelt bare se ann hvilke raser som kunne passet deg både i str. lynne og når det gjelder bruksegenskaper. om du får en hund i dag, kan det godt hende den lever til du er 30, og livet ditt kommer til å endre seg markant fra hvordan det er nå til da.

Takk. Ja jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal mase til meg hunden, men jeg kommer nok til å snakke mye om det. For innerst inne tror jeg at du vil ha noen, og jeg kjenner foreldrene mine godt og det ser jeg. Pappa er veldig inntrisert i vorstehere så jeg har tenkt til å komme med mye fakta om de

[Mats//]

Pro tip fra ei som bare ville ha hund og dreit i om rasen passet meg, gikk bare med på whatever min mor ville ha. Sjekk nøye hvilken rase som passer DEG, hva slags hund vil du ha? Hva vil søstrene dine ha? Hva vil din mor ha? Det at din far er oppvokst med Vorsteh betyr ikke at en Vorsteh passer inn i deres liv nå, selv om han liker dem. Hva passer inn i deres familiedynamikk? Hva passer inn i deres hverdag?

Be alle i familien og skrive ned hva de ønsker i en hund og hva de ser for seg å gjøre med den iløpet av uka. Så kan dere tippe på raser som passer til alle disse kriteriene.

Smart, takk! det skal jeg. Jeg tror vel vi er en ganske sprek familie for alle jogger 1 gang i uka minst. Vi er ofte ute i skogen, og vi kjenner noen som gjerne ville tatt den med ut på fuglejakt. Hva slags hund passer til det tror du?

Jeg tror ihverfall at søstrene mine ønsker seg vorsteher eller cocker spaniel. Jeg og pappa ville hatt vorsteh, og mamma tror jeg ville hatt en type Terrier