Gå til innhold
Hundesonen.no

Når politiet avliver dyr ..


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som vet hvilke, om noen, regler som gjelder?

Altså ikke hva vi mener de burde og så videre, men hva de faktisk er forplikta til å foreta seg. Mer konkret handler det om at politiet avliver og kvitter seg med ei påkjørt katt, uten å gjøre noe for å kontakte eier. Katten var chippet. Eier selvfølgelig fortvila over at denne ikke ble kontaktet og fikk informasjon om hendelsen, men brukte dagesvis på å lete etter katta si istedenfor.

Vi kan sikkert også forestille oss at noe liknende kunne skjedd om det var snakk om en hund, om man var riktig "heldig".

Jeg har prøvd å snoke litt rundt, men finner egentlig lite om temaet .. går det virkelig kun på den enkelte tjenestemanns innfall dette? Og så dette med chipmerking - det er jo temmelig bortkasta om ikke systemet tas i bruk i nettopp slike situasjoner?

Skrevet

Aner ikke hvordan det er med politi, men katter som blir funnet døde gatelangs av sopebiler etc forsvinner rett i tanken slik jeg har skjønt det :( (Vi leta i flere år etter gamlekatta vår, aner ikke hva som skjedde med ham. Annet enn at han med all sannsynlighet ble skremt av sprenging på nabotomta. (Ble ikke sent ut nabovarsel) Kontakta kommunen ang en som ble observert død i veikanten, men de sa at sånt ble tatt av sopebilene)

Skrevet

Ja, da er jo chipmerking nyttig ..

Jupp.... er en del år siden dette her da, ca 15år, så kan jo hende det har endret seg siden den gang.

Skrevet

Jeg er sikker på at det bare er flaks hvis en død katt blir levert til f.eks. veterinær for eventuell chip-avlesning. De fleste blir liggende til de råtner eller blir spist av kråker og skjærer. Ligger de i veien kjøres de bare over til det ikke er rester igjen engang.

Det er i hvertfall praksis rundt her virker det som,så mine katter er ikke chippet.

Går det galt på veien her så finner jeg dem sjøl,og skulle de bli levert inn hos veterinærene så får jeg uansett beskjed derfra...

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde hovedpoenget med chipping var at om man fant en levende katt, så kunne man finne eieren og levere den tilbake. Ikke at man skulle få beskjed at den var død om den var død.

Skrevet

Jeg trodde hovedpoenget med chipping var at om man fant en levende katt, så kunne man finne eieren og levere den tilbake. Ikke at man skulle få beskjed at den var død om den var død.

Det er i hvert fall derfor jeg chipper. At om de kommer seg ut/stikker av, roter seg bort, blir skremt, skadet el. Skal kunne finne tilbake til eier.

Hadde jo også vært "fint" å vite om de ble funnet døde også, så man slipper å leve i uvitenhet, men det viktigste er jo at de kommer hjem om de er i live.

Skrevet

Jeg trodde hovedpoenget med chipping var at om man fant en levende katt, så kunne man finne eieren og levere den tilbake. Ikke at man skulle få beskjed at den var død om den var død.

Eier av dyret er jo eier like fordømt om dyret er dødt eller levende. Det er litt som med en bil eller ei veske eller lommebok for den saks skyld, eller hund, i lovens forstand er det ingen forskjell. Hvorfor skal man isåfall ikke være forplikta til å sørge for at ei avliva katt kommer tilbake til eier, eller at eier får beskjed om hva som har skjedd? Er det noen forskjell på det og f.eks. om det var snakk om at noen bulka bilen din? Kanskje vraka den til og med - det er da ikke greit om politiet bare henter bilen og dumper den uten å fortelle deg det. Eiendom er eiendom. Chippen og systemet til Dyreidentitet er til for å avklare eierforhold og for å hjelpe til i arbeidet med å finne fram til riktig eier. Det skulle ikke ha noen betydning om dyret er dødt eller levende.

Skrevet

Eier av dyret er jo eier like fordømt om dyret er dødt eller levende. Det er litt som med en bil eller ei veske eller lommebok for den saks skyld, eller hund, i lovens forstand er det ingen forskjell. Hvorfor skal man isåfall ikke være forplikta til å sørge for at ei avliva katt kommer tilbake til eier, eller at eier får beskjed om hva som har skjedd? Er det noen forskjell på det og f.eks. om det var snakk om at noen bulka bilen din? Kanskje vraka den til og med - det er da ikke greit om politiet bare henter bilen og dumper den uten å fortelle deg det. Eiendom er eiendom. Chippen og systemet til Dyreidentitet er til for å avklare eierforhold og for å hjelpe til i arbeidet med å finne fram til riktig eier. Det skulle ikke ha noen betydning om dyret er dødt eller levende.

Nei, det skulle det ikke, men det blir ikke poengløst av at man ikke får beskjed når politiet får inn døde dyr. Poenget med å finne igjen eier til levende dyr er der allikevel.

Skrevet

Nei, det skulle det ikke, men det blir ikke poengløst av at man ikke får beskjed når politiet får inn døde dyr. Poenget med å finne igjen eier til levende dyr er der allikevel.

Vel, her var ikke en gang snakk om at de fikk inn et dødt dyr. De avlivet et dyr etter en påkjørsel, og sa ingenting til eier av dyret.

Jeg kan ikke dy meg for å lure, men arrester meg gjerne - du tenker kun katt du nå? Jeg tenker dyr, generelt. Sånn sett er det ikke forskjell på hund eller katt heller, eller hest eller undulat. Du har hund, regner jeg med, og de er sikkert chippet. Om en av hundene skulle stikke av og bli påkjørt, og deretter avliva av feks politiet eller veterinær - du hadde forventa å få beskjed om det, ikke sant?

Eller er det en eller annen merkelig forskjell på hund og katt der ute?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...