Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvforsvar mot løse hunder


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Har ikke sett noe om våpen, annet enn fra de som latterliggjør folks forsøk på å være proaktive og sikkerhetsinnstilte.

Tydeligvis mange her som aldri kunne jobbet offshore, i transportindustrien etc. Å tenke risiko er alt annet enn latterlig.

At jeg ikke går og engster meg og flyr med "slosshansker" i lomma i tilfelle vi skulle møte på en sinna hund, betyr ikke at jeg ikke kan vurdere risiko - snarere tvert i mot, risikoen for å møte en hund som prøver å drepe meg eller hundene mine er mikroskopisk og ikke noe jeg går og bekymrer meg for. Jeg veit også såpass at om jeg en dag skulle møte en hund som har lyst til å drepe meg eller hundene mine, så hjelper det neppe med hverken pepperspray (dyr har en tendens til å bli mer forbanna når ting gjør vondt de) eller denne "slosshansken". TS presiserte at hun tenkte på situasjoner som den med disse hundene som angrep reinsdyra og eieren av reinsdyra måtte knivstikke hundene for å holde de unna - det er ikke en reell faresituasjon for meg, jeg pleier ikke å gå rundt sammen med byttedyr, og da er motivasjonen og risikoen en annen.

Skal vi snakke om latterliggjøring, så kan vi jo starte med deg som eksempel, bare i det innlegget her sier du at vi som ikke ser behovet for våpen ikke er "proaktive og sikkerhetsinnstilte". Hvilket er feil. Min proaktive sikkerhetsinnstilling er å stoppe den rasende hunden FØR den er så nære at jeg har behov for pepperspray, kjøttkaker med sovemiddel eller slosshansker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Hallo. Alumminiumsballtre. Sikkert som banken. Lett å svinge, men treffer så det ringler i hodet på det du rapper til, vel og merke etter at det har våkna, da.

2ne, nå lager du stråmanner - for jeg har aldri skrevet, sagt eller ment det du skriver.

Hvordan er det å lage stråmenn, jeg svarer på dette:

Har ikke sett noe om våpen, annet enn fra de som latterliggjør folks forsøk på å være proaktive og sikkerhetsinnstilte.

Tydeligvis mange her som aldri kunne jobbet offshore, i transportindustrien etc. Å tenke risiko er alt annet enn latterlig.

Du påstår jo at det tydeligvis er mange her som aldri kunne ha jobbet offshore, transportindustri etc. fordi å tenke risiko er alt annet enn latterlig.

Stråmenn.. Djiiiz.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som trådstarter var det ikke meningen å starte noe uvennskap her inne. Jeg er ny så jeg vet ikke hvor stor takhøyden er her? Uansett, mange interessante svar, og selvforsvarsvåpen blir nok ikke nødvendig:

Brukeren Amice hadde råd om å lære hundespråk, så tenker å begynne derfra. Veldig nyttig tror jeg, og fant en liten innføring her: http://www.hundensegen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=56&Itemid=67

Tar alle andre gode råd fra dere med meg i hundeholdet videre! (linker til dette med hundens språk)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit det, RenateA, men her er det snakk om våpen man kan bruke. Våpen. Jeg syns det er drøyt jeg, selv om hundeeieren skulle være fersk.

Som Ida sier, hvis det er noe du går rundt og er redd for, så er du jo allerede halvveis der. Ikke bare kan du provosere denne hunden du møter, men din hund reagerer også på ditt kroppsspråk, og er du anspent og redd så er sannsynligheten for at de barker sammen langt større enn hvis man bare klarte å slappe av litt og ikke irritere seg over at det er ei løsbikkje i nærheten. Jeg er helt for den greia om at man skal kunne velge selv hvorvidt man vil hilse eller ikke, jeg har også hatt hund som fløy på hunder som kom for nære og veit hvor kjipt det er, men å gå rundt og se på alle løshunder som potensielle drapsmaskiner.. Det høres både stressende, slitsomt og unødvendig ut. De aller fleste hundemøter går bra.

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Taz

Jeg er så enig! Jeg har nesten lurt på om jeg elsker Blondie mer fordi jeg gjør så mye mer når det gjelder henne i slike situasjoner enn om det er Tidi, men du forklarer det så fint. Det er ikke fordi jeg elsker henne mer, men fordi det faktisk kan bety liv og død for henne, og ikke for Tidi.

Den gangen da Blondie ble angrepet skulle hunden til å bite henne i nakken og filleriste henne som et byttedyr. Da hadde hun faktisk dødd. Heldigvis at hunden ble skremt av at jeg bare løp mot den og skrek. Jeg mistenker at den ikke var aggressiv, jaktinnstinkte bare tok over da den så Blondie løpe og da jeg skrek til den fikk jeg den kanskje ut av den transen og hunden innså at det den skulle til å drepe var en annen hund, ikke en kanin. Men fysj, å se lille Blondie på 4 kg mellom beina på en 25 kg tung hund. Da innser man at det skal ikke mye til med en liten hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

Jeg har ikke liten hund og har ikke tenkt så inngående på den problematikken, for å være helt ærlig.

Chicka får ikke leke eller hilse på små hunder som vi ikke kjenner, nettopp fordi hun kan gjøre skade på den lille selv om det ikke var ment så hardt.

Hun har noen gode venner som er små, og paradoksalt så ELSKER hun Chihuahuaer, såpass at hun la seg så flat hun var da hun hadde løpetid, så den kjekke Chihuahua hannen skulle komme til.

Og hun er sær på partnere, hun er kasterert nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...