Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Om noen hadde valgt å stikke hunden min (åh bare tenk ansiktet.. øyne.. ) med noe slikt om den f.ex kom løs bort på tur ol fremfor mer vanlige metoder ala husje på, ta tak i ol så tror jeg ikke at du

Skrevet

Det er greit det, RenateA, men her er det snakk om våpen man kan bruke. Våpen. Jeg syns det er drøyt jeg, selv om hundeeieren skulle være fersk.

Som Ida sier, hvis det er noe du går rundt og er redd for, så er du jo allerede halvveis der. Ikke bare kan du provosere denne hunden du møter, men din hund reagerer også på ditt kroppsspråk, og er du anspent og redd så er sannsynligheten for at de barker sammen langt større enn hvis man bare klarte å slappe av litt og ikke irritere seg over at det er ei løsbikkje i nærheten. Jeg er helt for den greia om at man skal kunne velge selv hvorvidt man vil hilse eller ikke, jeg har også hatt hund som fløy på hunder som kom for nære og veit hvor kjipt det er, men å gå rundt og se på alle løshunder som potensielle drapsmaskiner.. Det høres både stressende, slitsomt og unødvendig ut. De aller fleste hundemøter går bra.

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Skrevet

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

  • Like 1
Skrevet

@Taz

Jeg er så enig! Jeg har nesten lurt på om jeg elsker Blondie mer fordi jeg gjør så mye mer når det gjelder henne i slike situasjoner enn om det er Tidi, men du forklarer det så fint. Det er ikke fordi jeg elsker henne mer, men fordi det faktisk kan bety liv og død for henne, og ikke for Tidi.

Den gangen da Blondie ble angrepet skulle hunden til å bite henne i nakken og filleriste henne som et byttedyr. Da hadde hun faktisk dødd. Heldigvis at hunden ble skremt av at jeg bare løp mot den og skrek. Jeg mistenker at den ikke var aggressiv, jaktinnstinkte bare tok over da den så Blondie løpe og da jeg skrek til den fikk jeg den kanskje ut av den transen og hunden innså at det den skulle til å drepe var en annen hund, ikke en kanin. Men fysj, å se lille Blondie på 4 kg mellom beina på en 25 kg tung hund. Da innser man at det skal ikke mye til med en liten hund..

Skrevet

Selvom vekt messig er corgi og kelpie ganske like har jeg som regel hatt mest problem med at hunder tar Corgien pga lav lang rygg. Har lav terskel for å ta tak i store settere som kan dælje hun i ryggen osv.

Skrevet

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

Jeg har ikke liten hund og har ikke tenkt så inngående på den problematikken, for å være helt ærlig.

Chicka får ikke leke eller hilse på små hunder som vi ikke kjenner, nettopp fordi hun kan gjøre skade på den lille selv om det ikke var ment så hardt.

Hun har noen gode venner som er små, og paradoksalt så ELSKER hun Chihuahuaer, såpass at hun la seg så flat hun var da hun hadde løpetid, så den kjekke Chihuahua hannen skulle komme til.

Og hun er sær på partnere, hun er kasterert nå ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...