Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jupp, jeg duller. Ikke i overkant, men akkurat passe for hva som fungerer i vårt liv. Tante derimot, som er fast hundepasser til Khela, duller litt vel mye syns jeg. Men hun koser seg med å dulle med Khela, og Khela krever ikke at jeg skal dulle i samme grad, så da bryr jeg meg egentlig ikke.

Khela spiser maten sin fra en kaffeskål i stedet for vanlig skål. :icon_redface::icon_redface: Hun spiser ikke av vanlig skål, men tror det har med overbittet hennes å gjøre, at det er ubehagelig og vanskelig med en dyp skål kontra flat en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Tja, noen duller vel litt mye med hundene sine. Kjøper x antall kobbel, halsbånd, dekken etc. som de egentlig ikke trenger. En jeg kjenner sin første valp for ikke så lenge siden og hun har nesten alltid noe nytt når jeg treffer dem :P men det får være de som "duller" sin sak. Allikevel må jeg innrømme at jeg synes det blir litt "over the top" hvis man kjøper f.eks. merke-halsbånd og seng til flere tusen. Vet om en som kjøpte et Louis Vuitton-halsbånd til hunden sin. Kostet 2-3000,-... hallo?
Jeg har ikke kjøpt så mye nytt til Zana ettersom jeg har mye etter min forrige hund (også groenendael). Det hun har fått er valpe-halsbånd og valpe-kobbel, sele, refleksvest og seng. Brukte aldri dekken på Raja, men det er mulig jeg kjøper et Back-on-track dekken til Zana når hun blir større, slik at hun kan ha det på seg under trenings-pauser når det er kaldt. Ellers ser jeg ingen grunn til å bruke dekken på Zana, Raja klarte seg fint uten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal være glad så lenge jeg slipper å se elghunder (eller andre hunderaser ´kledd´ for nordisk klima) med varmedekken! :P
- Da jeg skulle ta med elghunden inn i huset, så ble det rene syden for henne siden hun er vandt til å bo ute..

Generelt så synes jeg ja, at det har gått litt for langt når det gjelder å beskytte hundene våre for alt som er. Jeg skal ikke dra alle raser i en kam, da noen raser jo ikke er vandt til kulde og norsk klima. For noen raser er det faktisk nødvendig med beskyttelse for å forebygge skade, eller at kulden er til fare for livet til hunden. Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!
Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Har det en sammenheng med at dagens hunder får bo mer innendørs og under dyna vår?

Jeg synes det er skummelt med "min hund - mine valg" - argumentet. Jeg tror enkelte er nødt til å se sannheten, at det er ikke alt i deres valg som er så veldig lure og gode for hunden sin del. Iblant er det viktig å se, forstå og lære av andre - ikke bare leve i egen boble :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det du som er SGT som fanden sjæl med bibelen i hånda. ;) Du leser veldig mye i mitt innlegg som ikke er der, det var iallfall ikke intensjonen. Jeg føler meg på ingen måte truffet altså, jeg forsøkte bare å si at dulling er relativt, behov er like relativt, at vi ikke vet omstendighetene og ga en mulig forklaring hvorfor vi duller unødvendig med hundene våre. :) Jeg sa meg ikke spesielt uenig med MiO engang jeg.

Litt kjipt om du skal skape sur stemning i en helt uskyldig tråd ved å lese ting i så negativt lys som det du gjør nå. :) For om det blir sur stemning så bør du ta det på egen kappe denne runden. :)

STG? Er det blitt et hipt eget språk her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller, og musser og klemmer og koser. Dulling makes me feel warm and mushy inside, and I like that.

De får godbiter i tide og utide, og alle er bare happy til enhver tid

Ute er de løse og har store områder å boltre seg på, og morhjertet gleder seg.

2 ekstremt lykkelige hunder sier det meste, så dallets tid er ikke forbi :)

post-6077-1391381136,542_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene ikke lider, ikke blir ufyselige, ikke utvikler livsstilsykdommer og slikt, så ser jeg ikke problemet.

Mine hunder dulles nok alt for mye med i følge mange, men for meg er det viktig å gi de det beste jeg kan av det meste. Jeg trives med et slikt hundehold jeg har, og hundene mine ser ut som trives veldig med det og. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig noe i det? For jeg tror hunder, som vi mennesker, har forskjellige trivsels-temperaturer. Jeg f.eks kan ikke fordra vinter, jeg fryser stort sett gjennom hele vinteren, og jeg bruker ikke noe annet enn ullsokker gjennom vintermånedene. Jeg har bodd i Norge i 40 år nå, jeg tviler på at jeg kommer til å bli mer vant til det eller tåle det bedre etterhvert. Snarere tvert i mot, faktisk.

Så hvorfor skal en hund som er frossen tåle kulde bedre om man herder dem og lar de være småfrosne? Hvis det er en biologisk reaksjon, hvorfor gjør vi ikke det med ungene våre?

Og jeg klarer ikke helt å se at det skal være en big deal at man har 20 forskjellige dekken, hvis hunden har behov for dekken. Den gir blanke i hvordan dekkenet ser ut - men hvis eier vil bruke en haug med penger på sånt, så skader det neppe bikkja. Like lite som at det at man har 15 forskjellige halsbånd/leiebånd/seler har noe å si for hunden. At noen anser det som jåleri, betyr ikke at hunden lider eller mistrives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!

Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkja blitt dårlig pga floker og dritt som hadde festet seg i pelsen.

Jeg skjønner ikke hva som er problemet med å kunne kle på hunden dersom den faktisk fryser. Nei, jeg har ikke mye stæsj til mine hunder, egentlig, hannhunden i huset har mye og tjukk pels og liker seg helst i temperaturer under 0 - men om han skal ligge i ro en stund i -15 grader, så kler jeg faktisk på han et dekken.

Jeg leste forresten en diskusjon mellom to labrador-folk. Den ene brukte dekken på sin hund når temperaturen nærmet seg -20 og fikk "kjeft" av den andre fordi vedkommende syntes det var tull og tøys og en labrador skulle tåle såpass. Vel - som den andre eieren sa: det er godt mulig en labrador etter rasestandarden skal tåle såpass, men når hunden faktisk ikke har en pels helt etter standard, så må man jo hjelpe til så hunden ikke fryser ballene av seg" (fritt etter hukommelsen).

Jeg synes kanskje det er verre slik folk duller og diller med trening av sine hunder, jeg... Når det faktisk dukker opp spørsmål som: kan jeg si NEI til bikkja? - da har det kanskje gått LITT langt med snillismen :).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...