Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jupp, jeg duller. Ikke i overkant, men akkurat passe for hva som fungerer i vårt liv. Tante derimot, som er fast hundepasser til Khela, duller litt vel mye syns jeg. Men hun koser seg med å dulle med Khela, og Khela krever ikke at jeg skal dulle i samme grad, så da bryr jeg meg egentlig ikke.

Khela spiser maten sin fra en kaffeskål i stedet for vanlig skål. :icon_redface::icon_redface: Hun spiser ikke av vanlig skål, men tror det har med overbittet hennes å gjøre, at det er ubehagelig og vanskelig med en dyp skål kontra flat en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Tja, noen duller vel litt mye med hundene sine. Kjøper x antall kobbel, halsbånd, dekken etc. som de egentlig ikke trenger. En jeg kjenner sin første valp for ikke så lenge siden og hun har nesten alltid noe nytt når jeg treffer dem :P men det får være de som "duller" sin sak. Allikevel må jeg innrømme at jeg synes det blir litt "over the top" hvis man kjøper f.eks. merke-halsbånd og seng til flere tusen. Vet om en som kjøpte et Louis Vuitton-halsbånd til hunden sin. Kostet 2-3000,-... hallo?
Jeg har ikke kjøpt så mye nytt til Zana ettersom jeg har mye etter min forrige hund (også groenendael). Det hun har fått er valpe-halsbånd og valpe-kobbel, sele, refleksvest og seng. Brukte aldri dekken på Raja, men det er mulig jeg kjøper et Back-on-track dekken til Zana når hun blir større, slik at hun kan ha det på seg under trenings-pauser når det er kaldt. Ellers ser jeg ingen grunn til å bruke dekken på Zana, Raja klarte seg fint uten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal være glad så lenge jeg slipper å se elghunder (eller andre hunderaser ´kledd´ for nordisk klima) med varmedekken! :P
- Da jeg skulle ta med elghunden inn i huset, så ble det rene syden for henne siden hun er vandt til å bo ute..

Generelt så synes jeg ja, at det har gått litt for langt når det gjelder å beskytte hundene våre for alt som er. Jeg skal ikke dra alle raser i en kam, da noen raser jo ikke er vandt til kulde og norsk klima. For noen raser er det faktisk nødvendig med beskyttelse for å forebygge skade, eller at kulden er til fare for livet til hunden. Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!
Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Har det en sammenheng med at dagens hunder får bo mer innendørs og under dyna vår?

Jeg synes det er skummelt med "min hund - mine valg" - argumentet. Jeg tror enkelte er nødt til å se sannheten, at det er ikke alt i deres valg som er så veldig lure og gode for hunden sin del. Iblant er det viktig å se, forstå og lære av andre - ikke bare leve i egen boble :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det du som er SGT som fanden sjæl med bibelen i hånda. ;) Du leser veldig mye i mitt innlegg som ikke er der, det var iallfall ikke intensjonen. Jeg føler meg på ingen måte truffet altså, jeg forsøkte bare å si at dulling er relativt, behov er like relativt, at vi ikke vet omstendighetene og ga en mulig forklaring hvorfor vi duller unødvendig med hundene våre. :) Jeg sa meg ikke spesielt uenig med MiO engang jeg.

Litt kjipt om du skal skape sur stemning i en helt uskyldig tråd ved å lese ting i så negativt lys som det du gjør nå. :) For om det blir sur stemning så bør du ta det på egen kappe denne runden. :)

STG? Er det blitt et hipt eget språk her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller, og musser og klemmer og koser. Dulling makes me feel warm and mushy inside, and I like that.

De får godbiter i tide og utide, og alle er bare happy til enhver tid

Ute er de løse og har store områder å boltre seg på, og morhjertet gleder seg.

2 ekstremt lykkelige hunder sier det meste, så dallets tid er ikke forbi :)

post-6077-1391381136,542_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene ikke lider, ikke blir ufyselige, ikke utvikler livsstilsykdommer og slikt, så ser jeg ikke problemet.

Mine hunder dulles nok alt for mye med i følge mange, men for meg er det viktig å gi de det beste jeg kan av det meste. Jeg trives med et slikt hundehold jeg har, og hundene mine ser ut som trives veldig med det og. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig noe i det? For jeg tror hunder, som vi mennesker, har forskjellige trivsels-temperaturer. Jeg f.eks kan ikke fordra vinter, jeg fryser stort sett gjennom hele vinteren, og jeg bruker ikke noe annet enn ullsokker gjennom vintermånedene. Jeg har bodd i Norge i 40 år nå, jeg tviler på at jeg kommer til å bli mer vant til det eller tåle det bedre etterhvert. Snarere tvert i mot, faktisk.

Så hvorfor skal en hund som er frossen tåle kulde bedre om man herder dem og lar de være småfrosne? Hvis det er en biologisk reaksjon, hvorfor gjør vi ikke det med ungene våre?

Og jeg klarer ikke helt å se at det skal være en big deal at man har 20 forskjellige dekken, hvis hunden har behov for dekken. Den gir blanke i hvordan dekkenet ser ut - men hvis eier vil bruke en haug med penger på sånt, så skader det neppe bikkja. Like lite som at det at man har 15 forskjellige halsbånd/leiebånd/seler har noe å si for hunden. At noen anser det som jåleri, betyr ikke at hunden lider eller mistrives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!

Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkja blitt dårlig pga floker og dritt som hadde festet seg i pelsen.

Jeg skjønner ikke hva som er problemet med å kunne kle på hunden dersom den faktisk fryser. Nei, jeg har ikke mye stæsj til mine hunder, egentlig, hannhunden i huset har mye og tjukk pels og liker seg helst i temperaturer under 0 - men om han skal ligge i ro en stund i -15 grader, så kler jeg faktisk på han et dekken.

Jeg leste forresten en diskusjon mellom to labrador-folk. Den ene brukte dekken på sin hund når temperaturen nærmet seg -20 og fikk "kjeft" av den andre fordi vedkommende syntes det var tull og tøys og en labrador skulle tåle såpass. Vel - som den andre eieren sa: det er godt mulig en labrador etter rasestandarden skal tåle såpass, men når hunden faktisk ikke har en pels helt etter standard, så må man jo hjelpe til så hunden ikke fryser ballene av seg" (fritt etter hukommelsen).

Jeg synes kanskje det er verre slik folk duller og diller med trening av sine hunder, jeg... Når det faktisk dukker opp spørsmål som: kan jeg si NEI til bikkja? - da har det kanskje gått LITT langt med snillismen :).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...