Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jupp, jeg duller. Ikke i overkant, men akkurat passe for hva som fungerer i vårt liv. Tante derimot, som er fast hundepasser til Khela, duller litt vel mye syns jeg. Men hun koser seg med å dulle med Khela, og Khela krever ikke at jeg skal dulle i samme grad, så da bryr jeg meg egentlig ikke.

Khela spiser maten sin fra en kaffeskål i stedet for vanlig skål. :icon_redface::icon_redface: Hun spiser ikke av vanlig skål, men tror det har med overbittet hennes å gjøre, at det er ubehagelig og vanskelig med en dyp skål kontra flat en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Tja, noen duller vel litt mye med hundene sine. Kjøper x antall kobbel, halsbånd, dekken etc. som de egentlig ikke trenger. En jeg kjenner sin første valp for ikke så lenge siden og hun har nesten alltid noe nytt når jeg treffer dem :P men det får være de som "duller" sin sak. Allikevel må jeg innrømme at jeg synes det blir litt "over the top" hvis man kjøper f.eks. merke-halsbånd og seng til flere tusen. Vet om en som kjøpte et Louis Vuitton-halsbånd til hunden sin. Kostet 2-3000,-... hallo?
Jeg har ikke kjøpt så mye nytt til Zana ettersom jeg har mye etter min forrige hund (også groenendael). Det hun har fått er valpe-halsbånd og valpe-kobbel, sele, refleksvest og seng. Brukte aldri dekken på Raja, men det er mulig jeg kjøper et Back-on-track dekken til Zana når hun blir større, slik at hun kan ha det på seg under trenings-pauser når det er kaldt. Ellers ser jeg ingen grunn til å bruke dekken på Zana, Raja klarte seg fint uten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal være glad så lenge jeg slipper å se elghunder (eller andre hunderaser ´kledd´ for nordisk klima) med varmedekken! :P
- Da jeg skulle ta med elghunden inn i huset, så ble det rene syden for henne siden hun er vandt til å bo ute..

Generelt så synes jeg ja, at det har gått litt for langt når det gjelder å beskytte hundene våre for alt som er. Jeg skal ikke dra alle raser i en kam, da noen raser jo ikke er vandt til kulde og norsk klima. For noen raser er det faktisk nødvendig med beskyttelse for å forebygge skade, eller at kulden er til fare for livet til hunden. Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!
Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Har det en sammenheng med at dagens hunder får bo mer innendørs og under dyna vår?

Jeg synes det er skummelt med "min hund - mine valg" - argumentet. Jeg tror enkelte er nødt til å se sannheten, at det er ikke alt i deres valg som er så veldig lure og gode for hunden sin del. Iblant er det viktig å se, forstå og lære av andre - ikke bare leve i egen boble :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det du som er SGT som fanden sjæl med bibelen i hånda. ;) Du leser veldig mye i mitt innlegg som ikke er der, det var iallfall ikke intensjonen. Jeg føler meg på ingen måte truffet altså, jeg forsøkte bare å si at dulling er relativt, behov er like relativt, at vi ikke vet omstendighetene og ga en mulig forklaring hvorfor vi duller unødvendig med hundene våre. :) Jeg sa meg ikke spesielt uenig med MiO engang jeg.

Litt kjipt om du skal skape sur stemning i en helt uskyldig tråd ved å lese ting i så negativt lys som det du gjør nå. :) For om det blir sur stemning så bør du ta det på egen kappe denne runden. :)

STG? Er det blitt et hipt eget språk her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller, og musser og klemmer og koser. Dulling makes me feel warm and mushy inside, and I like that.

De får godbiter i tide og utide, og alle er bare happy til enhver tid

Ute er de løse og har store områder å boltre seg på, og morhjertet gleder seg.

2 ekstremt lykkelige hunder sier det meste, så dallets tid er ikke forbi :)

post-6077-1391381136,542_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene ikke lider, ikke blir ufyselige, ikke utvikler livsstilsykdommer og slikt, så ser jeg ikke problemet.

Mine hunder dulles nok alt for mye med i følge mange, men for meg er det viktig å gi de det beste jeg kan av det meste. Jeg trives med et slikt hundehold jeg har, og hundene mine ser ut som trives veldig med det og. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig noe i det? For jeg tror hunder, som vi mennesker, har forskjellige trivsels-temperaturer. Jeg f.eks kan ikke fordra vinter, jeg fryser stort sett gjennom hele vinteren, og jeg bruker ikke noe annet enn ullsokker gjennom vintermånedene. Jeg har bodd i Norge i 40 år nå, jeg tviler på at jeg kommer til å bli mer vant til det eller tåle det bedre etterhvert. Snarere tvert i mot, faktisk.

Så hvorfor skal en hund som er frossen tåle kulde bedre om man herder dem og lar de være småfrosne? Hvis det er en biologisk reaksjon, hvorfor gjør vi ikke det med ungene våre?

Og jeg klarer ikke helt å se at det skal være en big deal at man har 20 forskjellige dekken, hvis hunden har behov for dekken. Den gir blanke i hvordan dekkenet ser ut - men hvis eier vil bruke en haug med penger på sånt, så skader det neppe bikkja. Like lite som at det at man har 15 forskjellige halsbånd/leiebånd/seler har noe å si for hunden. At noen anser det som jåleri, betyr ikke at hunden lider eller mistrives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!

Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkja blitt dårlig pga floker og dritt som hadde festet seg i pelsen.

Jeg skjønner ikke hva som er problemet med å kunne kle på hunden dersom den faktisk fryser. Nei, jeg har ikke mye stæsj til mine hunder, egentlig, hannhunden i huset har mye og tjukk pels og liker seg helst i temperaturer under 0 - men om han skal ligge i ro en stund i -15 grader, så kler jeg faktisk på han et dekken.

Jeg leste forresten en diskusjon mellom to labrador-folk. Den ene brukte dekken på sin hund når temperaturen nærmet seg -20 og fikk "kjeft" av den andre fordi vedkommende syntes det var tull og tøys og en labrador skulle tåle såpass. Vel - som den andre eieren sa: det er godt mulig en labrador etter rasestandarden skal tåle såpass, men når hunden faktisk ikke har en pels helt etter standard, så må man jo hjelpe til så hunden ikke fryser ballene av seg" (fritt etter hukommelsen).

Jeg synes kanskje det er verre slik folk duller og diller med trening av sine hunder, jeg... Når det faktisk dukker opp spørsmål som: kan jeg si NEI til bikkja? - da har det kanskje gått LITT langt med snillismen :).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...