Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jupp, jeg duller. Ikke i overkant, men akkurat passe for hva som fungerer i vårt liv. Tante derimot, som er fast hundepasser til Khela, duller litt vel mye syns jeg. Men hun koser seg med å dulle med Khela, og Khela krever ikke at jeg skal dulle i samme grad, så da bryr jeg meg egentlig ikke.

Khela spiser maten sin fra en kaffeskål i stedet for vanlig skål. :icon_redface::icon_redface: Hun spiser ikke av vanlig skål, men tror det har med overbittet hennes å gjøre, at det er ubehagelig og vanskelig med en dyp skål kontra flat en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Tja, noen duller vel litt mye med hundene sine. Kjøper x antall kobbel, halsbånd, dekken etc. som de egentlig ikke trenger. En jeg kjenner sin første valp for ikke så lenge siden og hun har nesten alltid noe nytt når jeg treffer dem :P men det får være de som "duller" sin sak. Allikevel må jeg innrømme at jeg synes det blir litt "over the top" hvis man kjøper f.eks. merke-halsbånd og seng til flere tusen. Vet om en som kjøpte et Louis Vuitton-halsbånd til hunden sin. Kostet 2-3000,-... hallo?
Jeg har ikke kjøpt så mye nytt til Zana ettersom jeg har mye etter min forrige hund (også groenendael). Det hun har fått er valpe-halsbånd og valpe-kobbel, sele, refleksvest og seng. Brukte aldri dekken på Raja, men det er mulig jeg kjøper et Back-on-track dekken til Zana når hun blir større, slik at hun kan ha det på seg under trenings-pauser når det er kaldt. Ellers ser jeg ingen grunn til å bruke dekken på Zana, Raja klarte seg fint uten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal være glad så lenge jeg slipper å se elghunder (eller andre hunderaser ´kledd´ for nordisk klima) med varmedekken! :P
- Da jeg skulle ta med elghunden inn i huset, så ble det rene syden for henne siden hun er vandt til å bo ute..

Generelt så synes jeg ja, at det har gått litt for langt når det gjelder å beskytte hundene våre for alt som er. Jeg skal ikke dra alle raser i en kam, da noen raser jo ikke er vandt til kulde og norsk klima. For noen raser er det faktisk nødvendig med beskyttelse for å forebygge skade, eller at kulden er til fare for livet til hunden. Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!
Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Har det en sammenheng med at dagens hunder får bo mer innendørs og under dyna vår?

Jeg synes det er skummelt med "min hund - mine valg" - argumentet. Jeg tror enkelte er nødt til å se sannheten, at det er ikke alt i deres valg som er så veldig lure og gode for hunden sin del. Iblant er det viktig å se, forstå og lære av andre - ikke bare leve i egen boble :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det du som er SGT som fanden sjæl med bibelen i hånda. ;) Du leser veldig mye i mitt innlegg som ikke er der, det var iallfall ikke intensjonen. Jeg føler meg på ingen måte truffet altså, jeg forsøkte bare å si at dulling er relativt, behov er like relativt, at vi ikke vet omstendighetene og ga en mulig forklaring hvorfor vi duller unødvendig med hundene våre. :) Jeg sa meg ikke spesielt uenig med MiO engang jeg.

Litt kjipt om du skal skape sur stemning i en helt uskyldig tråd ved å lese ting i så negativt lys som det du gjør nå. :) For om det blir sur stemning så bør du ta det på egen kappe denne runden. :)

STG? Er det blitt et hipt eget språk her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller, og musser og klemmer og koser. Dulling makes me feel warm and mushy inside, and I like that.

De får godbiter i tide og utide, og alle er bare happy til enhver tid

Ute er de løse og har store områder å boltre seg på, og morhjertet gleder seg.

2 ekstremt lykkelige hunder sier det meste, så dallets tid er ikke forbi :)

post-6077-1391381136,542_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene ikke lider, ikke blir ufyselige, ikke utvikler livsstilsykdommer og slikt, så ser jeg ikke problemet.

Mine hunder dulles nok alt for mye med i følge mange, men for meg er det viktig å gi de det beste jeg kan av det meste. Jeg trives med et slikt hundehold jeg har, og hundene mine ser ut som trives veldig med det og. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig noe i det? For jeg tror hunder, som vi mennesker, har forskjellige trivsels-temperaturer. Jeg f.eks kan ikke fordra vinter, jeg fryser stort sett gjennom hele vinteren, og jeg bruker ikke noe annet enn ullsokker gjennom vintermånedene. Jeg har bodd i Norge i 40 år nå, jeg tviler på at jeg kommer til å bli mer vant til det eller tåle det bedre etterhvert. Snarere tvert i mot, faktisk.

Så hvorfor skal en hund som er frossen tåle kulde bedre om man herder dem og lar de være småfrosne? Hvis det er en biologisk reaksjon, hvorfor gjør vi ikke det med ungene våre?

Og jeg klarer ikke helt å se at det skal være en big deal at man har 20 forskjellige dekken, hvis hunden har behov for dekken. Den gir blanke i hvordan dekkenet ser ut - men hvis eier vil bruke en haug med penger på sånt, så skader det neppe bikkja. Like lite som at det at man har 15 forskjellige halsbånd/leiebånd/seler har noe å si for hunden. At noen anser det som jåleri, betyr ikke at hunden lider eller mistrives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!

Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkja blitt dårlig pga floker og dritt som hadde festet seg i pelsen.

Jeg skjønner ikke hva som er problemet med å kunne kle på hunden dersom den faktisk fryser. Nei, jeg har ikke mye stæsj til mine hunder, egentlig, hannhunden i huset har mye og tjukk pels og liker seg helst i temperaturer under 0 - men om han skal ligge i ro en stund i -15 grader, så kler jeg faktisk på han et dekken.

Jeg leste forresten en diskusjon mellom to labrador-folk. Den ene brukte dekken på sin hund når temperaturen nærmet seg -20 og fikk "kjeft" av den andre fordi vedkommende syntes det var tull og tøys og en labrador skulle tåle såpass. Vel - som den andre eieren sa: det er godt mulig en labrador etter rasestandarden skal tåle såpass, men når hunden faktisk ikke har en pels helt etter standard, så må man jo hjelpe til så hunden ikke fryser ballene av seg" (fritt etter hukommelsen).

Jeg synes kanskje det er verre slik folk duller og diller med trening av sine hunder, jeg... Når det faktisk dukker opp spørsmål som: kan jeg si NEI til bikkja? - da har det kanskje gått LITT langt med snillismen :).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...