Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jupp, jeg duller. Ikke i overkant, men akkurat passe for hva som fungerer i vårt liv. Tante derimot, som er fast hundepasser til Khela, duller litt vel mye syns jeg. Men hun koser seg med å dulle med Khela, og Khela krever ikke at jeg skal dulle i samme grad, så da bryr jeg meg egentlig ikke.

Khela spiser maten sin fra en kaffeskål i stedet for vanlig skål. :icon_redface::icon_redface: Hun spiser ikke av vanlig skål, men tror det har med overbittet hennes å gjøre, at det er ubehagelig og vanskelig med en dyp skål kontra flat en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Klart jeg duller med hundene mine! Innen rimelighetens grenser. Den eldste hunden min fryser fort, så hun har jeg både gensere, dresser og dekken til i alle slags materialer og fasonger. Hurtta er min

Posted Images

Tja, noen duller vel litt mye med hundene sine. Kjøper x antall kobbel, halsbånd, dekken etc. som de egentlig ikke trenger. En jeg kjenner sin første valp for ikke så lenge siden og hun har nesten alltid noe nytt når jeg treffer dem :P men det får være de som "duller" sin sak. Allikevel må jeg innrømme at jeg synes det blir litt "over the top" hvis man kjøper f.eks. merke-halsbånd og seng til flere tusen. Vet om en som kjøpte et Louis Vuitton-halsbånd til hunden sin. Kostet 2-3000,-... hallo?
Jeg har ikke kjøpt så mye nytt til Zana ettersom jeg har mye etter min forrige hund (også groenendael). Det hun har fått er valpe-halsbånd og valpe-kobbel, sele, refleksvest og seng. Brukte aldri dekken på Raja, men det er mulig jeg kjøper et Back-on-track dekken til Zana når hun blir større, slik at hun kan ha det på seg under trenings-pauser når det er kaldt. Ellers ser jeg ingen grunn til å bruke dekken på Zana, Raja klarte seg fint uten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal være glad så lenge jeg slipper å se elghunder (eller andre hunderaser ´kledd´ for nordisk klima) med varmedekken! :P
- Da jeg skulle ta med elghunden inn i huset, så ble det rene syden for henne siden hun er vandt til å bo ute..

Generelt så synes jeg ja, at det har gått litt for langt når det gjelder å beskytte hundene våre for alt som er. Jeg skal ikke dra alle raser i en kam, da noen raser jo ikke er vandt til kulde og norsk klima. For noen raser er det faktisk nødvendig med beskyttelse for å forebygge skade, eller at kulden er til fare for livet til hunden. Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!
Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Har det en sammenheng med at dagens hunder får bo mer innendørs og under dyna vår?

Jeg synes det er skummelt med "min hund - mine valg" - argumentet. Jeg tror enkelte er nødt til å se sannheten, at det er ikke alt i deres valg som er så veldig lure og gode for hunden sin del. Iblant er det viktig å se, forstå og lære av andre - ikke bare leve i egen boble :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det du som er SGT som fanden sjæl med bibelen i hånda. ;) Du leser veldig mye i mitt innlegg som ikke er der, det var iallfall ikke intensjonen. Jeg føler meg på ingen måte truffet altså, jeg forsøkte bare å si at dulling er relativt, behov er like relativt, at vi ikke vet omstendighetene og ga en mulig forklaring hvorfor vi duller unødvendig med hundene våre. :) Jeg sa meg ikke spesielt uenig med MiO engang jeg.

Litt kjipt om du skal skape sur stemning i en helt uskyldig tråd ved å lese ting i så negativt lys som det du gjør nå. :) For om det blir sur stemning så bør du ta det på egen kappe denne runden. :)

STG? Er det blitt et hipt eget språk her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller, og musser og klemmer og koser. Dulling makes me feel warm and mushy inside, and I like that.

De får godbiter i tide og utide, og alle er bare happy til enhver tid

Ute er de løse og har store områder å boltre seg på, og morhjertet gleder seg.

2 ekstremt lykkelige hunder sier det meste, så dallets tid er ikke forbi :)

post-6077-1391381136,542_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene ikke lider, ikke blir ufyselige, ikke utvikler livsstilsykdommer og slikt, så ser jeg ikke problemet.

Mine hunder dulles nok alt for mye med i følge mange, men for meg er det viktig å gi de det beste jeg kan av det meste. Jeg trives med et slikt hundehold jeg har, og hundene mine ser ut som trives veldig med det og. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som tidlig blir vandt til kulde, tåler mer som voksen.

Er det virkelig noe i det? For jeg tror hunder, som vi mennesker, har forskjellige trivsels-temperaturer. Jeg f.eks kan ikke fordra vinter, jeg fryser stort sett gjennom hele vinteren, og jeg bruker ikke noe annet enn ullsokker gjennom vintermånedene. Jeg har bodd i Norge i 40 år nå, jeg tviler på at jeg kommer til å bli mer vant til det eller tåle det bedre etterhvert. Snarere tvert i mot, faktisk.

Så hvorfor skal en hund som er frossen tåle kulde bedre om man herder dem og lar de være småfrosne? Hvis det er en biologisk reaksjon, hvorfor gjør vi ikke det med ungene våre?

Og jeg klarer ikke helt å se at det skal være en big deal at man har 20 forskjellige dekken, hvis hunden har behov for dekken. Den gir blanke i hvordan dekkenet ser ut - men hvis eier vil bruke en haug med penger på sånt, så skader det neppe bikkja. Like lite som at det at man har 15 forskjellige halsbånd/leiebånd/seler har noe å si for hunden. At noen anser det som jåleri, betyr ikke at hunden lider eller mistrives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig nødvendig med et helt klesskap fullt med med 20 forskjellige dekken, 8 par med potesokker og en haug med børster, ulike sjampoer og annet pelspleie-produkter? Min hund luker hund - og det skal det også få gjøre!

Jeg tror ikke hundene våre har godt av alt dette her. Vi skal vell heller ikke se bort i fra at rasenes pels- og hudkvalitet har blitt dårligere i vår tid, eller hva tenker dere? Eller er det at vi som eiere har blitt litt for overbeskyttende?

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkja blitt dårlig pga floker og dritt som hadde festet seg i pelsen.

Jeg skjønner ikke hva som er problemet med å kunne kle på hunden dersom den faktisk fryser. Nei, jeg har ikke mye stæsj til mine hunder, egentlig, hannhunden i huset har mye og tjukk pels og liker seg helst i temperaturer under 0 - men om han skal ligge i ro en stund i -15 grader, så kler jeg faktisk på han et dekken.

Jeg leste forresten en diskusjon mellom to labrador-folk. Den ene brukte dekken på sin hund når temperaturen nærmet seg -20 og fikk "kjeft" av den andre fordi vedkommende syntes det var tull og tøys og en labrador skulle tåle såpass. Vel - som den andre eieren sa: det er godt mulig en labrador etter rasestandarden skal tåle såpass, men når hunden faktisk ikke har en pels helt etter standard, så må man jo hjelpe til så hunden ikke fryser ballene av seg" (fritt etter hukommelsen).

Jeg synes kanskje det er verre slik folk duller og diller med trening av sine hunder, jeg... Når det faktisk dukker opp spørsmål som: kan jeg si NEI til bikkja? - da har det kanskje gått LITT langt med snillismen :).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...