Drømmehund - hvor er du?

[Monster89]

Hei hei!!

ENDELIG skal jeg og min kjære få et sted å bo der det går an å ha hund! Har vokst opp blant stort sett det meste av dyr, men hund har jeg aldri hatt muligheten til å ha. NÅ skal det endres på

Men så var det da å finne "den rette" hunden.. Nesten verre enn å finne seg et mannfolk! Hoho..

Derfor kommer jeg til dere og spør om råd og hjelp

Jeg kan tenke meg en mellomstor rase, ikke for liten og heller ikke alt for stor. Orker ikke tanken på å trø på hunden fordi den er så liten, men heller ikke bli most av en hund som vil ha kos

Av pelsstell er jeg ganske åpen for det meste, er jo alltids greit med en hund som ikke krever alt for mye børsting eller føn for at det ikke skal bli floker. Men samtidig er det ikke noe problem om den trenger et bad i ny og ne, eller børsting noen ganger i uken. Det er jo bare kos!

Aktivitetsnivået bør ikke være veldig høyt, kunne ligge inne og kose med en liten luftetur på 1/2 time noen dager, mens dagstur i skog og mark andre dager. Den må også kunne være alene hjemme en arbeidsdag, både jeg og mannfolket jobber 7/8-3/4. Også en klar fordel om hunden kan gå litt løs uten å dermed løpe lengst mulig vekk og ikke reagere på kommando.

Hunden kan gjerne være litt stille av seg, ikke typiske vakthund som varsler når folk går forbi utenfor. Altså, litt bjeffing og vokting er jo naturlig, men ikke en typisk gneldrehund.

Vi ønsker oss en hund som kan fungere som familiehund/turkamerat/treningskompis. Har veldig lyst til å trene agility eller lydighet, så må han en hund som er mottakelig for sånt! Og en hund som kan gå godt ilag med andre hunder og katter, kan tenke meg dette ikke blir vårt eneste dyr! Sånn bortsett fra hamsteren vi har i dag, men tror ikke faren er stor for konflikt med den Hadde også vært veldig greit om hunden takler barn, vi har jo tenkt å skaffe oss noen sånn etterhvert!

Har tittet litt på Finsk Lapphund, Kooiker og Sheltie, men aner ikke om de kan passe til meg. Er det noen der ute som kan forbarme seg over en forvirra stakkar som egentlig har lyst på alle hundene i hele verden? Tips og erfaring med noen av disse rasene, eller er de helt feil for meg??

[Guest LXT]

Jeg hadde formulert mye om kooikeren, men alt forsvant. Da må jeg bare gjøre det senere

[Aslan]

Har finsk lapphund selv, han er snart 3, og er heldig og kjenner mange i rasen.

I utgangspunktet syns jeg det høres ut som at finnen kan passe deg, med unntak av lyd. Det er endel bråkete finske lapphunder, vi snakker gneldrehunder som jeg har lyst til å klore ut ørene mine av. Men, gjør man litt research rundt linjer, så er det på ingen måte umulig å finne nærmest lydfrie individer. Jeg har en liten teori på at mange av de verste gneldrerne er hunder som ligger høyt på stress. Selv om en lapphund skal kunne bjeffe under arbeid er det jo ikke rasetypisk med nonstop gneldring, liksom, selv om enkelte hevder det. Min er en sånn som ikke har forstått bjeffing, han varsler ikke når folk kommer, han bjeffer ikke på ringeklokka, ikke på lyder utenfra eller noen ting. Fra han var 8 uker til han var 2,5 år bodde vi i kjelleren under en familie som hadde en hinsides bjeffete toller, og min hengte seg aldri på lydene ovenfra. Så om du går for finsk lapphund, så spør og grav litt rundt bjeffing, besøk eiere og treff flere raseindivider, og spør og grav på hvor de du liker kommer fra Det er et generelt råd uansett rase da, hehe

ellers, finsk lapphund er en hund med ganske så moderat aktivitetsnivå, men det er en heterogen rase, så det kan variere stort. Rasen er ny i form av rasestandard og sånn, men det er en eldgammel hundetype med flere ulike bruksområder, det var på en måte allroundhunden til samene sånn enkelt fremstilt. I dag har man tre lapphundraser, finsk lapphund, svensk lapphund og lapsk vallhund, som alle har store likheter, og på en del ting er nok linje- og individforskjellene større enn raseforskjellene. Finsk lapphund er min rase og den rasen jeg kan best, men generelt sett er nok den finske den mest laidbacke, skal du ha jobbehund bør du se på de andre to rasene, uten at noen av de er hardbarka brukshunder. Gemyttmessig og lydmessig er de også like, men både svensk og lapsk har større arbeidsbehov, og især den lapske.

Rasen er mellomstor, kraftig bygd i forhold til størrelse. Tisper blir ca 44 cm høye og 10-17 kg tunge (veldig store forskjeller), hanner rundt 49 cm høye og 15-25 kg tunge. Men, enorme variasjoner altså. Som sagt er det en heterogen rase. Men de fleste ligger nok rundt der

Pelsstellet er, med mindre du er uheldig med kvaliteten, veldig lite. Børster egentlig kun jevnlig i røytetida, men får en gjennombørsting før utstilling og sånn om det er lenge siden sist. Det er en pels som er relativt selvrensende, og stort sett holder det (på min, som har god pelskvalitet) å la ham tørke eller gi ham en kjapp tørk med håndkle, så raser skitt ut og han tørker på null komma niks. Dusje gjør vi sjeldent, tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har blitt dusjet med shampoo i hans treårige liv, men har hendt han bare blir spylt uten shampoo (feks for å fremprovosere røyting), det holder stort sett. De bør ikke vaskes for ofte for at pelsen skal beholde de polare egenskapene den har.

Det finnes noen tilfeller med separasjonsangst som jeg vet av, men som med de fleste hunder kan de aller aller fleste være aleine hjemme med tilvenning og trening

Min har fra dag 1 hatt varierte dager (dette har vi valgt bevisst), han får stort sett tilsammen en grei langtur pluss tisseturer ut, men enkelte dager blir det kun korte luftinger, mens andre dager er vi i skogen eller på fjellet i timesvis. Lapphunden er en hund som stort sett ikke krever altfor mye, men er med på det meste. Min var bare rett over året når han gikk trekanten i trollheimen uten særlig opptrening i forkant, null problem og han gikk på som bare det. Samme med moren hans på 4 år som vi lånte med. Det er veldig utholdne hunder, men kanskje ikke de raskeste, de er mer sånne som kan gå i evigheten, liksom. De er store nok til å både bære kløv og trekke på ski, selv om du ikke bør håpe på altfor mye trekkhjelp, siden, igjen, de er seige eller enn kjappe Og vet å spare krefter, som polarhunder flest, hehe. Men bære kløv gjør min mer enn gjerne, og koser seg med det

Vi trener lydighet sammen, og toppnivå blir vi nok aldri, men vi har gått noen konkurranser og håper på flere Det er ikke rasen du kjøper om du ønsker deg elite, men leiter man lenge nok finner man jo lapphunder som går i de høyeste klassene Samme gjelder agility, de er ikke av de raskeste, men mange gjør det greit fordet. Har ikke gjort mye agility sjøl, men har skjønt at det gjerne er farten som er problemet, og det at de ofte går i large som gjør at de faller fort igjennom mot border collie og kelpie og sånn. Men på hobbynivå og i de lavere klassene er det ikke noe problem å kose seg med en lapphund

Jevnt over er de sosiale og glade hunder mot både folk og dyr syns jeg Jevnt over mentalt stabile og også friske, er blant de friskeste rasene ifølge Agria, og tilsvarende billige å forsikre. Alltid et pluss Avlskravene er HD-røntgen og øyelysning, også bør man ha undersøkt linjene i forhold til øyesykdommen prcd-PRA (de fleste er gentestet nå, dette var et større problem for 5-6 år siden når gentesten ikke fantes), og en dødelig sykdom som heter pompes (ser ut til å være sjelden, men den er dødelig og hunder som får pompes blir ikke eldre enn 2 år), men det er oppfunnet gentest for dette nå som ble tatt i bruk høsten 2012, og det bedrives kartlegging av linjer og tilfeller nå, så vil anse faren for å oppleve dette er liten så sant du finner en seriøs oppdretter Går du gjennom norsk lapphundklubb vil nok ikke dette være et problem. Barnevennlig er nok de fleste og, med tilvenning. Min er ikke vant med barn, men er jevnt over trygg lell.

For meg er det uten tvil drømmerasen, men, det er en spisshund på godt og vondt, og for at rasen skal passe tror jeg man må nesten like spisshunder, hehe. De er ikke nødvendigvis like opptatt av deg (opprinnelig er det jo hunder som er avlet frem for å jobbe selvstendig) og willing to please som de fleste hundene du finner blant gjeterhunder og brukshunder for eksempel. For å trene målrettet bør du legge mye jobb i motivasjon og relasjon, og ha gode belønninger. Men umulig er det ikke Min er ganske så førerorientert, men ikke den jeg kan pirke på momenter med og trene i timesvis med, det blir på en måte ikke interessant nok. De fleste jeg kjenner liker å jobbe og trene, men er veldig "what's in it for me" om du skjønner.

Usikker på om jeg har svart på alt, men bare å spørre om det er mer Men du ba om bildespam og, gjorde du ikke, sant ja? Vil anbefale deg å treffe lapphunder, rett og slett. Hvor bor du? Så kan jeg muligens sette deg i kontakt med noen, det er mange rasetreff og utstillinger over hele Norge hvor du kan få treffe noen og se om du liker de

Koser seg med LP-trening

Kløvtur i skogen er kjekt

Min er godt over gjennomsnittet kosedyr, det må jeg bare si Kroppskontakt er det beste han vet, og han er aldri langt unna meg og samboer, til tross for at han raskt blir varm

Snø er ca det beste i verden, og jeg har enda ikke sett ham kald til tross for turer i 20 minus og lavere Vind ikke noe problem. Min har god pelskvalitet så takler også sommervarme og 20 pluss bra, men vet det ikke gjelder alle.

LP igjen.

I sitt rette element

[Yodel]

Tror en sheltie kunne fungert utmerket til dine ønsker

[SandyEyeCandy]

Her har kooiker-damene på forumet skrevet mye informativt om rasen!

[Guest LXT]

Ut over det som ble sagt i linken SEC la ut over her, så må jeg si at kooikeren lett kan bli mer usoisal og/eller utrygg om den ikke får jevnlig miljøtrening og oppfølging også i voksen alder. Jeg ser det hele tiden, om jeg skal være dønn ærlig. Men samtidig blir det en vane, en del av hverdagen som du ikke tenker på til slutt.
Det er litt vanskelig å forklare, men om du for eks slutter å eksponere den for ulike settinger, kan den lett bli utrygg i disse settingene siden.

Jeg vil vel si at kooikere er for spesielt interesserte. Det er mer enn bare en pen og glad hund, og ikke nødvendigvis den hunden jeg automatisk ville ha anbefalt som førstegangshund. Den føler mye, og etter min erfaring kan den dette litt lett ned i kjeller'n.
Man kan fint klare å unngå det, men da tror jeg det er lettest om man har hatt hund før eller føler seg litt stødig på å fange opp sånne ting.

Nå høres det fryktelig vanskelig ut med kooiker, og det er ikke det altså. Men jeg ser jo sammenhenger mellom ustabile kooikere (etter min mening) og de som er mer stabile, ut i fra hvordan eierne håndterer de ulike situasjonene. Og ofte er det de som ikke har hatt hund tidligere og ikke har noen erfaring, som slik adferd synes mest på. (Men ikke alltid selvsagt).
Samtidig må jeg også legge til at det ikke alltid har noe med eierne å gjøre heller. I avlssammenheng synes jeg vi har en vei å gå for at de skal bli mer stødige i dagens samfunn. Jeg har inntrykk av at det kanskje er flere som er uenig med meg i det, jeg vet ikke.
Men snakk i såfall med flere personer. Flere oppdrettere (ikke bare i Norge) og eiere, så får du gjort deg opp en mening og følelse for rasen på et litt bredere grunnlag.

Vet du hva du vil ha, og har undersøkt en del om denne rasen slik at du ikke får deg noen overraskelser, så blir du nok veldig fornøyd også. Det er mange som er det, og som ikke kan tenke seg en annen rase. Det er smak og behag rett og slett