Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden min piper


Linda-D
 Share

Recommended Posts

Hei!

jeg har en hund på 3,5 år. jeg har bare hatt hun i noen måneder selv, men ingen sykdom fra tidligere. i romjula så peip hun voldsomt når jeg løftet hun (hun er jo ikke så stor, og nekter eks å gå i trappene innendørs). hun startet plutselig også å nekte å gå opp trappa som er ute, noe hun aldri har nektet på før. jeg tenkte det bare var stahet, og overså det. men så en dag når jeg skulle løfte hun, så hylte hun. peip og klynket seg noe voldsomt. og dagen etter var det langt fra bedre, nærmere værre. så dyrlegen neste. dyrlegen mente det var betennelsestilstander i bryst og ryggmusklene, samt i ryggsøylen. fikk med betennelsesdempende/smertestillenede hjem, og en sprøyte med betennelsesdempende mens vi var der. det tok et par dag, også ble det mye bedre. og hun var seg selv igjen. og klynket ikke når jeg løftet hun. jeg var så glad. hun har nå gått 2 uker nesten uten tegn til smerter, og vært veldig fin. men går fortsatt på medisinen, da dyrlegen sa at jeg skulle bruke opp flaska. men for et par dager siden, så løftet mamma opp hunden for å kose, og hun peip til, så mamma måtte sette hun ned. og hun peip noen ganger når vi løftet hun seinere. mens andre ganger ikke. tenkte at det kanskje fortsatt var litt ømt, eller at vi klemte på hun et sted så det gjorde naturlig vondt. men så. når vi sto opp i dag, og skulle opp på kjøkkenet, så før jeg rakk å løfte hun, bare rørte ved siden på hun. så hylte hun, og hun peip og hylte til vi var kommet opp trappa, og jeg fikk sluppet hun ned. og hver gang jeg har løftet hun i dag, så har hun hylt til og klynket. tydelige smertehyl. og noen ganger, så har hun pepet lenge etter at jeg har sluppet hun ned. Det er ingenting annet som viser at hun har vondt. hun spiser, går på do. litt hard i magen til tider. og løper og leker, sover, går på turer. det er bare ved løft hun viser de tydelige smertene. og nå er jeg bekymret. for det er tydelig at ikke medisinen hun nå har, virker lengre. og jeg har mine tvil på at det er betennelse. for det skulle vell ikke kommet tilbake så raskt, og under behandling av en tidligere betennelse? hun har heller ikke falt og slått seg. og ikke sklidd på isen så vidt jeg har sett. og jeg har fulgt med hun litt ekstra nå det siste tiden. jeg tenker å dra til veterinæren om hun ikke er bedre til i morgen, eller at hun er værre. men så lenge hun spiser og går på do. og ikke har store plager untatt ved løft, så avventer jeg litt. jeg lar bare være og løfte hun så mye som mulig. og tar det med ro for hun. jeg har tenkt litt på det med prolaps, for det er jo ikke et uvanlig problem hos små hunder med lang rygg og korte bein. men det er gjærne når de blir eldre, og Vanilla er ikke eldre. og det har vært tatt røntgen når hun var valp for å utelukke prolaps som rutinesjekk, men ingen tegn til det. og det er ikke noeprolaps i slekten hennes. men jeg tenker å lufte tanken for veterinæren. også tenker jeg på å lufte tanken om urinveisinfeksjon. og så klart nevne at hun er i behandling for betennelse. men er det noe annet noen av dere kan tenke dere at det kan være etter den svake beskrivelsen jeg har skrevet? hun reagerer ikke på bøy, tøy og strekk av beina, og heller ikke når jeg klemmer på hun uten å ha løftet hun.

er det noen som kan komme med en liten hjelpende hånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter veldig til piping når jeg prøvde å løfte jenta mi i dag, så trengte jeg ikke å tenke en gang. tok opp telefonen og ringte veterinæren. fortalte om problemene fra nyttår, og at det er kommet tilbake med voldsomme smerter. så nå blir det veterinærtur på torsdag. jeg håper de finner ut hva det er, at det lar seg behandle, og at jenta mi blir helt bra igjen. jeg vil ikke at hun har det så vondt.

noen som har noen tips på hva det kan være? så jeg kan nevne noen forslag til veterinæren? annet enn prolaps?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konstruktiv kritikk. Bruker egentlig til vanlig å være flink med å dele opp teksten, og hater selv å lese tekst som står slik jeg skrev det. Var vell litt stresset og usikker når jeg skrev det. Så jeg skal ta det til meg. Takk :)

Veterinæren hadde ikke tid før torsdag. Og jeg er ikke så godt kjent her i område. Og jeg tenker jo at hun spiser. Går på do, Og er nysgjerrig og løper etter om jeg går på kjøkkenet i håp om å få mat. Og jeg så på sidene deres at de ikke har åpent lengre enn til 16.00 i dag. Og jeg har andre ting jeg må gjøre snart. Men jeg merker at jeg blir litt usikker selv. Så jeg skal sjekke når jeg kommer hjem fra legen selv etterpå nå, om det er en annen veterinær som kanskje har åpent lengre i dag, Eller eventuelt har tid i morgen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uppdate. Veterinær i morgen. Første mulighet, da alle slutter klokka 16.00 omtrent i dag. Men det skal nok gå fint. Så lenge jeg ikke løfter hun. Og lar hun slappe masse av. Hun har jo siste smertestillendekuren i dag. Og jeg tenker at den smertestillende demper litt av smertene også.

Krysser fingre for at det ikke er noe alvorlig, og at hun nå kan bli smertefri lengre enn 2 uker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi kommet hjem fra veterinæren. Og hva som feiler henne er i grunnen et mysterium. Etter ha kjent på hele hunden, og funnet ut at problemet mest sansynlig ligger i hoften (Noe som ikke er en stor overraskelse, da hun har haltet på den samme foten tidligere), og hun ble neddopet, tatt røntgen *2. Men ingenting viste på bildene. Så trolig så er det noe muskulært. Men det veterinæren ikke skjønte var at smertene var kommet tilbake FØR smertestillendekuren for forrige gang var ferdig. Det ble konkludert med at det er muskulært, og det ble foratatt strålebehandling av hoftene og mesteparten av ryggen. Og fikk ny type smertestillende. Også ble det innkjøpt sele etter veterinærens anbefaling istede for halsbånd.

Nå krysser jeg fingrene for at den nye smertestillende fungerer, og at hun virkelig blir bra på ordentlig, og ikke bare i et par uker også på igjen. Men om det ikke blir bra, så skal jeg tilbake til veterinæren og sjekke enda mer, selv om det er lite igjen å gjøre. Det må bli bra igjen nå. jeg håper så inderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet foreslo at akupunktur kanskje var en løsning. men jeg lar det gå en ukes tid nå. også om det ikke viser bedring i det heletatt eller forværring iløpet av uka, så må jeg kontakte vet på nytt. men fysioterapi/masasje er nok helt klart ingen dum ide. jeg skal ha det i bakhode, takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...