Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har måttet operere bort analkjertlene på sin hund og kan fortelle meg litt rundt dette?

Dina har slitt med sine i snart et år, og er alt for hyppig hos veterinæren med problemene.

Sist måtte vi oppsøke veterinær i romjula, og det gikk ikke mange dagene før hun var i gang med aking og slikking igjen.

I fjor høst ble de også betente.

Snakket litt med veterinæren om dette, og han anbefalte operasjon om problemene fortsatte.

Hans erfaring var at hunder som Dina ofte ville fortsette å slite med dette resten av livet.

For det er tydelig at dette plager Dina selv ved hyppig tømming.

Så nå heller jeg mot å bestille time for operasjon selv om jeg håpet i det lengste å unngå det.

Skrevet

Vi fikk beskjed om at prognosene for en slik operasjon var veldig dårlige. Vi fikk anbefalt et pellets som skal gis hver dag i maten, som skulle hjelpe. Dette går Nora på nå :) Hun sliter med kjertlene, og tømmes i gjennomsnitt 1-4 ganger i mnd.

Skrevet

Hmmm min veterinær har alltid sagt at prognosen for slike operasjoner er veldig god. Ble snakket løst om da Talli hadde en betennelse for noen år tilbake, men så vendte den aldri tilbake :)

Har også operert en tibetansk spaniel hvor den sprakk og funket veldig bra når bare betennelsen ble borte.

Skrevet

Min Indiana fikk operert vekk begge sine. Grunnen var at det en gang i hennes ungdom ble fjernet en cyste som satt tett inntil analkjertlene, den viste seg heldigvis å være godartet, og ettersom årene gikk dannet det seg så mye arrvev at åpningen ble trang og hun klarte ikke tømme dem selv og tilslutt heller ikke vetten. Hun ble spylt opp to ganger før selve inngrepet, de ville være sikre på at alt gammelt dritt var borte, og fastet seff fra kvelden før operasjon. I hennes tilfelle hadde vi ikke noe valg da kjertlene ville ha tettet seg og hun hadde fått betennelser og det som verre er. Operasjonen gikk fint, jeg var veldig nøye med å holde henne ren baki der og passet også på at sårstedet ikke tørket ut og at hun ikke klødde seg der, smurte henne med Aselli sårsalve som er myk-gjørende og lindrende. Hun ble superfin og var aldri plaget resten av sin levetid.

Jeg mener de sa til meg at hvorfor man tenker at det er en risiko er fordi operasjonen ligger jo midt i all dritten liksom, og faren for infeksjon etc er større enn mange andre steder på kroppen.

Hun ble operert på NVH.

Skrevet

Bare vær sikker på at personen som gjennomfører inngrepet er nøye og flink, for det hender visst at det går litt galt, slik at hunden ender med å lekke...

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Stiller bare spørsmålet fordi jeg tror det er vanskelig å avgjøre noe om veterinærens kvalitet med mindre man selv har observert veterinæren over flere måneders tid, hører at det har vært flere klager på utført arbeid over mange måneder eller hører rykter om mattilsynet / andre organer har gått inn med vedtak mot veterinæren. Utover det må man jo nesten stole på at veterinæren er habil og kan det han/hun skal gjøre? :)

Skrevet

Spurte som sagt litt rundt dette da vi var hos veterinæren i romjula, og nevnte også at jeg var redd for dårlig resultat med lekasjoer og sånt.

Det hadde han ikke vært borti, og han beskrev dette som en enkel sak med veldig gode prognoser.

Dette er en veterinær som jeg ikke har hørt noe negativt om egentlig, men hvorvidt han har operert ut massevis av analkjertler det vet jeg jo da ikke... :P

Derfor jeg tenkte det kunne være greit å starte denne tråden, for å høre om andres erfaringer.

Forhåpentligvis også fra folk som faktisk har egen erfaring med dette og ikke bare har hørt forskjellig i likhet med meg selv.

  • Like 1
Skrevet

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Du, det er et veldig godt poeng. Jeg valgt feks klinikk for kastraksjonen av Aiko basert på pris framfor kunnskap om ferdighetsnivået til veterinærene, så jeg sitter virkelig ikke på noen høy hest i dette henseendet. :P Jeg tenker mer på at om Hampus har gode erfaringer med denne veterinæren, så ville jeg som kunde hatt tillit til det han og vurderingene han gjør. Er det derimot en tilfeldig veterinær (jeg har feks ingen fast veterinær, men utsetter stort sett jentene for studenter når de skal ha sine årlige vaksiner), ville jeg som henne forhørt meg. :)

Skrevet

Da jeg vurderte samme operasjon til Sølve fikk jeg beskjed om at det var en vanskelig operasjon siden Sølve er så liten og de kunne ikke garantere at resultatet ville bli bra. Dette var beskjeden jeg fikk av 2 veterinærer (på samme klinikk). Jo mindre hund jo mer pirkete er operasjonen visstnok.

Løsningen for oss var å bytte fôr og veterinær. Analkjertelproblematikken var nært knyttet til fôrallergien og når allergien ble behandlet ble det også slutt på analkjertelproblemer. Han har *bank i bordet* ikke hatt problemer med anakjertlene etter dette.

Skrevet

Vi utfører denne operasjonen på jobben ganske ofte. Vi har dyktige veterinærer og prognosen er veldig god. Hundene får et helt nytt liv når de slipper å plages med gjentatte analkjertelbetennelser, klemming og medisinering.

  • Like 2
Skrevet

Var det veterinæren sa til meg og Ganzie...

Dina er så nedstemt når hun plages med dette, at det er trasig å se på.

Føler meg i grunnen trygg på at jeg går på et veterinærsenter med erfarne veterinærer.

  • Like 2
Skrevet

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Skrevet

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Skrevet

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Ja, det var jo ekstremt raskt de fylte seg opp igjen, da. Vet du noe om grunnen til at det er slik?

Prøvde dere VogH? Kli gjør jo det motsatte enn å gjøre avføringen hardere? Da noen tilsetter det i VogH nettopp pga litt for hard avføring igjen. :)

Skrevet

Aner ikke hvorfor det har blitt sånn med Dina.

Ingen av de andre 3 hundene mine har noen gang tømt analkjertlene.

Hun har gått på V&H, samt annet rent kjøtt uten at det ble bedre på flere mnd.

Så vi gikk over til en kombinasjon med tørrfor og rått kjøtt igjen.

Så leste jeg at det kunne hjelpe å tilsette kli, fordi da ville mengden avføring kunne hjelpe kjertlene med å tømme seg selv, men det var ingen forskjell der heller.

Skrevet

Bra tråd vurderer dette selv men,jeg er så skeptisk. Pga lest mye at det blir så ubehagelig til hunden gjøre fra seg de første ukene,fare for avføring lekkasjer ( mi går jo alt på medisin for urin lekkasjer etter måtte kastreres. Har det vært en kul eller noe har jeg operert hun straks. Er bare det jeg er så usikker på dette,uæ ikke lett valg! Da frøkena her ble allergisk for snart 1 år siden va det dårlig mage som det slo seg ut på. Som resulterte i ødelagte analkjertler,hadde aldri tømt de før. Først fikk vi betennelse og dyrlegen ville fjerne de men,jeg ville vente se. Har gått bra vært tømt de hver andre mnd lenge nå. På mandagen dro vi gjenn og jeg var spent da hadde ventet i 3 mnd istedet for 2 for se hvordan det gikk. Innholdet var da ikke bra men,ikke betent da. Dyrlegen vil så klart fjerne de argumenterte med at hun er jo kun 7.5 skal jo leve til blir 14,15, bra har troa da :) han har fjernet veldig mange og blir det gjort og går bra slipper vi jo mere av dette. På sikt blir det jo rimeligere å enn 700 for tømme de hele tiden. Men,det er jo et inngrep og frøkena her er så redd hos dyrlegen også. Skal på sjekk om 4 uker.

Skrevet

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Langt i fra alle hunder får tømt sine selvom de har fast og fin avføring desverre.

Håper dere finner ut av det så Dina slipper å plages! :)

Skrevet

Foreleseren min på NVH (disseksjon, anatomi og fysiologi) fortalte meg at noen - dessverre - i slike operasjoner har fått kuttet av nerver som ligger like ved analkjertelene, og at disse hundene da i ettertid har mistet all kontroll over avføring.

Hvor vanlig det er i praksis vet jeg ikke (vi har selv hatt slike operasjoner på klinikken, og alle har gått veldig bra).

Skrevet

Micro (dvergdachs) fikk operert bort sine analkjertler. Han fikk betennelse to ganger som førte til byller som sprakk opp slik at han fikk sår ved analkjertlene. Det som var vanskelig med ham var at vi ikke merket noe som helst før det plutselig var en byll der. Han verken slikket seg eller aket, og viste heller ikke nedstemthet før byllen var der. Jeg husker ikke så mye rundt operasjonen, men vi fikk en salve som vi smurte på sårene etter operasjon, og vi passet på at han ikke slikket seg. Alt gikk ukomplisert og bra, og han fikk aldri problemer i ettertid.

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
×
×
  • Opprett ny...