Gå til innhold
Hundesonen.no

Bekymret for valpens rygg..


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Valpen min har en merkelig vane med å skulle ligge under ting når han sover.. under et bord, en stol eller senga.. er bekymret for at han kan skade ryggen når han kryper under så lave kanter:/ har noen erfaring med dette? Er det grunn til bekymring? Ser jo ikke helt bra ut når en hund på 18 kilo vrir seg ut fra under senga med ca 25 cm å gjøre det på :o lurer på om jeg burde lære ham av det eller om jeg kan la det være (han blir jo for stor til det etter hvert).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger å stresse over det, og som du selv skriver så vokser den jo fra seg de trange stedene. Når valpen begynner å føle ubehag ved å ligge for trangt, da avvenner den seg det selv.

Har du prøvd å tilby en kosekrok som hunden vil kunne like bedre? Jeg hadde en tispe som var meget glad i å ligger under seng mm, og hun likte veldig godt å få en myk seng med kanter under et bord. Da foretrakk hun plutselig det bedre, og så fikk hybelkaninene under senga mer fred :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger å stresse over det, og som du selv skriver så vokser den jo fra seg de trange stedene. Når valpen begynner å føle ubehag ved å ligge for trangt, da avvenner den seg det selv.

 

Har du prøvd å tilby en kosekrok som hunden vil kunne like bedre? Jeg hadde en tispe som var meget glad i å ligger under seng mm, og hun likte veldig godt å få en myk seng med kanter under et bord. Da foretrakk hun plutselig det bedre, og så fikk hybelkaninene under senga mer fred :)

Han har flere egne plasser på samtlige rom, hundesenger, egne stoler, puter og pledd, og han bruker disse flittig :) en gamingstol under tvbordet er en av favorittplassene, så regner med det går seg til etter hvert:) fint å høre at det ikke bare er rampen vår som er glad i støv :P

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vel, nå har jeg gitt opp tanken på at han skal bli for stor til å komme seg under. 8 måneder gammel i går, 61-ish cm høy (ja, skulderhøyde), og veier 22 kg. Han skal på død og liv ligge under senga mi, som er 20 cm over gulvet. For øyeblikket er det stappfullt under den, det ligger en stor koffert, en bedroller og to store poser med klær der... Yang har lært seg å løpe fart, legge seg langflat og skli på magen. Han setter seg ikke fast, men lirker seg ut mens han ligger på siden.

post-12863-1395930348,6229_thumb.jpg

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...