Gå til innhold
Hundesonen.no

Omskolering via NAV, rettigheter?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Ja, det kan være. Men det står i alle fall ingen ting om det på nav, eller i folketrygdeloven. Tror nok at enkelte sikkert anbefaler det ene eller det andre. Praktiseres vel ulikt, men tror ikke det er et krav altså :)

Det er jo bare bra om det ikke er et krav :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det får man men må oppfylle visse krav uten at jeg har de i hodet. Jeg begynte på omskolering i 2008, 23 år gammel.

Jeg fikk yrkesrettet attføring (omskolering) i 2008 uten noen grunnutdannelse eller lignende.

Kaja: Du må gå ut sykemeldingsperioden din på 12 mnd, deretter søke AAP. Der kan man få gå skole om saksbehandler anser det som hensiksmessig og en god vei å gå. Selv har jeg fått 2 år på sonans for å få studiekompetanse og går nå nettstudie via NKI, regnskapsskolen.

Det du må være obs på er at du har en pott du ikke kan overstige på 100 000 kr. Så du må ha utdanning som er billigere enn det, ellers må du finansiere resten selv. Men alt i alt kommer det anpå om du oppfyller kravene til AAP.

De er dessverre mye strengere på det nå (når det gjelder å få AAP til utdannelse/skolegang), etter de nye reglene kom. Jeg fikk det også godkjent da jeg var 22 (og holder på enda), men er som sakt nye regler.

Tror reglene ble endret 2012. Man kan få AAP før man er 26, men ikke støtte til utdanning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare ta vanlig studeielån?

Fordi jeg allerede har et stort studielån og fordi det er veldig lite penger å leve for. Det er klart jeg kan det, men om jeg kan slippe gjør jeg helst det.

Det der har jeg også lurt på. Hvorfor skal man gå via NAV for å "FÅ" en utdanning? Kan man virkelig det sånn uten videre når man ikke har noen spesiell grunn som f eks sykdom som gjør at man må ha forlenget studietid f eks? Jeg må vel innrømme at jeg synes det er litt tynn begrunnelse at "men jeg vil helst slippe det"... ? Er det virkelig så enkelt så synes jeg kanskje dette NAV-systemet vårt er på feil vei.

... og kan man omskoleres når man ikke er skolert?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville skaffet meg generell studiekompetanse som privatist, enten ved å lese på egenhånd eller ved å ta kurs, og så tatt videre utdannelse derfra. Så vidt jeg vet så støtter vel lånekassen dette?

Jeg har et stort studielån selv, men det må jo til hvis jeg skal få den utdannelsen jeg ønsker meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg også lurt på. Hvorfor skal man gå via NAV for å "FÅ" en utdanning? Kan man virkelig det sånn uten videre når man ikke har noen spesiell grunn som f eks sykdom som gjør at man må ha forlenget studietid f eks? Jeg må vel innrømme at jeg synes det er litt tynn begrunnelse at "men jeg vil helst slippe det"... ? Er det virkelig så enkelt så synes jeg kanskje dette NAV-systemet vårt er på feil vei.

... og kan man omskoleres når man ikke er skolert?

Nei, det må være en god grunn. Sykdom, psykisk, skade, osv :) Det kreves god dokumentasjon, så de som har dette tilbudet har det ikke uten grunn.

Man kan få støtte til utdanning selv om man ikke er utdannet fra før ja. Det kan være fordi NAV vurderer det sånn at bruker ikke vil fungere i jobbene den kvalifiserer til uten utdanning, osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg også lurt på. Hvorfor skal man gå via NAV for å "FÅ" en utdanning? Kan man virkelig det sånn uten videre når man ikke har noen spesiell grunn som f eks sykdom som gjør at man må ha forlenget studietid f eks? Jeg må vel innrømme at jeg synes det er litt tynn begrunnelse at "men jeg vil helst slippe det"... ? Er det virkelig så enkelt så synes jeg kanskje dette NAV-systemet vårt er på feil vei.

... og kan man omskoleres når man ikke er skolert?

Jeg er skolert, eller jeg mangler lærligstid, den lærligstiden kunne jeg i grunn ha tatt, men det kan jeg ikke. Det kunne jeg ikke på den tiden heller, pga andre ting jeg ikke gidder å utbrodere på åpent forum. Jeg snakker ikke om å FÅ en utdanning og jeg kan godt betale skolen selv. Problemet er at jeg ikke KAN studere på heltid, jeg KAN ikke gå på skole hver dag og jeg KAN ikke jobbe slik. Jeg trenger en del tilrettelegging for å ikke være uføretrygdet (som ikke har noe med armen å gjøre egentlig). Det kan nav hjelpe til med, men alt som sakt vil jeg ikke utbrodere her, derfor en noe "mangelfull" førstepost.

Jeg lurer rett og slett på hva nav kan tilby, da skolesystemet sviktet "den gang" ;) Men selvsakt, må jeg ta studielån så gjør jeg selvsakt det, men jeg vet at jeg ikke klarer et studium uten en del hjelp, være seg AAP så jeg kan bruke all tid på å studere, eller tilrettelagt studie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg allerede har et stort studielån og fordi det er veldig lite penger å leve for. Det er klart jeg kan det, men om jeg kan slippe gjør jeg helst det.

Hvordan har du klart det, om du ikke har noen utdannelse? Og nei, ingen studenter har mye penger å rutte med, det er sånn det er å være student. Jeg skjønner ikke helt greia her jeg? Jeg valgte feil på vgs, prøvde meg litt på litt forskjellige studier, og så tok fag som privatist. Kommer til å ha over en halv million i studielån innen jeg er ferdig, men som Bones sier så er det det som må til for å få seg en utdannelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du klart det, om du ikke har noen utdannelse? Og nei, ingen studenter har mye penger å rutte med, det er sånn det er å være student. Jeg skjønner ikke helt greia her jeg? Jeg valgte feil på vgs, prøvde meg litt på litt forskjellige studier, og så tok fag som privatist. Kommer til å ha over en halv million i studielån innen jeg er ferdig, men som Bones sier så er det det som må til for å få seg en utdannelse...

Fordi jeg virkelig har prøvd å få en utdanning på egenhånd og feilet, flere ganger :) Jeg vet ikke om jeg orker å begynne en gang til, for å ikke få det til, for å sitte med enda mer gjeld jeg overhode ikke har fått noe utbytte av å få.

Hadde jeg klart en utdannelse, så kunne jeg godt hatt en mill i gjeld for den saks skyld.

Edit: jeg fungerer godt i jobb og har klatret fort i stigen. Men jeg kan ikke jobbe a4, og har det veldig fint i den jobben jeg har nå. Problemet, er at jeg ikke kan jobbe i den jobben pga armen min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg virkelig har prøvd å få en utdanning på egenhånd og feilet, flere ganger :) Jeg vet ikke om jeg orker å begynne en gang til, for å ikke få det til, for å sitte med enda mer gjeld jeg overhode ikke har fått noe utbytte av å få.

Hadde jeg klart en utdannelse, så kunne jeg godt hatt en mill i gjeld for den saks skyld.

Edit: jeg fungerer godt i jobb og har klatret fort i stigen. Men jeg kan ikke jobbe a4, og har det veldig fint i den jobben jeg har nå. Problemet, er at jeg ikke kan jobbe i den jobben pga armen min.

Da skjønner jeg. :) Håper det ordner seg. Kanskje du kan få tatt utdanning mer på deltid? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaja : Flott at du vil bli vernepleier. Det er selvfølgelig verdens beste utdannelse :D Men hvis du vil være praktiker og jobbe med brukere (jupp, tjenestebrukere og tjenesteytere), må du jo regne med en del fysisk belastning. Det er både en del utfordrende atferd (ja, veit, teit ord) eller hvis du vil unngå det, tunge multihandicapete med forflytning, stell etc. Jeg ville ha satset på å få utredet skulderen skikkelig, avvente din egen medisinske situasjon før jeg tok en endelig avgjørelse. Vedrørende profesjonsstudiet i psykologi, må du nok ha en knallgod artium for å komme med i betraktningen. Det er jo blitt like vanskelig å komme inn på som medisin. Nesten.

Hvordan du skal finansiere studiene dine, anser jeg som noe jeg ikke er kompetent til å svare på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hørselshemmet og fikk forespeilet flere muligheter når jeg skulle ta en utdanning.

Enten kunne jeg få en omskolering av NAV (fra ingenting), men den velger jeg å spare da man kun får en, og det er vanskeligere å få til økonomisk når man er etablert - så hvis det skulle skje noe som gjør meg ute av stand til å jobbe som vernepleier så har jeg det alternativet.

Eller så kunne jeg ta utdannelsen på normal måte, med studielån og det som hører til, og hvis det skulle være sånn at jeg ikke klarer å ta utdannelsen eller må bruke lenger tid så vil studielånet bli slettet/vilkårene endret. Når man er funksjonshemmet får man ytterligere 3000 kroner i stipend (totalt 10000) i måneden så man skal slippe å jobbe, og kan få penger i juni og juli, dette er noe som har blitt gjort for at man ikke skal måtte trenge å være innom NAV for å få en utdannelse. Egentlig anbefaler jeg deg å ta kontakt med unge funksjonshemmede som har mennesker som kjenner godt til systemet med tanke på nettopp utdanning og funksjonshemming.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg "omskolerer" meg nå, så blir det deltidsstudier ved siden av jobb (tenker også på vernepleier). Jeg håper å få noe dekket gjennom jobben/kommunen hvor jeg jobber nå, noen av mine kolleger som tar utdanning nå har fått det, men andre ikke, så får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...