Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor gjør han dette?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Pelsen har begynt med noe merkelig. Det er ikke hver gang, men av og til når vi går tur.

Han stopper, og vil ikke gå lenger. Han holder en labb oppe, senker hodet, har ørene til siden, og ser ut som om han fryser. Hvis jeg drar litt i båndet og går avgårde, så blir han med, så gjør han det samme en liten stund etter.

Jeg har jo tenkt at okey, du er kald og vil hjem, så da går vi hjem, da.

Men, så har jeg observert at bare vi snur og går i en annen retning, så slutter han med det, og går som bare det.

Han gjør det både når det ikke er kaldt, og når det er mer den temperaturen at jeg skjønner at det er på grensa til at han faktisk fryser.

Derfor lurer jeg litt på hva slags beskjed han prøver å formidle med å stoppe, ikke ville gå, og holde labben opp.

Han gjorde det i dag, det var 8 minus, og han gjorde det samme sist det var 8 minus. Vi har gått tur mange ganger før i 8 minus uten noe problem.

Så da snudde jeg da, og da var det en som ble så fornøyd, han jogget avgårde med ørene og halen til værs, og jeg tenkte jeg skulle teste han litt, så vi gikk en annen vei inn i skogen, og da var det ingen tegn til å ikke ville gå lenger.

Hvordan skal jeg skjønne når han faktisk fryser, og når han bare har lyst til å gå en annen vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn gjør min når han har fått is mellom poten og er veeeeldig kald. Men hvis han gjør det uansett så har han vel funnet ut at han kan gjøre det når han kjeder seg kanskje? Hvis det skjer på samme ruta liksom. Du vil nok se det når han faktisk er kald. Da blir han sikkert enda mer "stakkarslig" :P

red. Når han gjør det, så kan du jo bare plukke han opp (hvis han er liten). Bære han noen meter mens du varmer potene, for så å sette han ned igjen. Snu om på det, så det å være kald, eller "fake" betyr at han får varme seg, så fortsette fremover uten å snu. Er han stor så tar du bare å varmer den poten det er snakk om, så går videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han gjør det aldri langs veien hvor de salter (Med mindre det er såpass kaldt at han må ha fleecedress og potesokker, for da nekter han å gå så mye som en meter),men han har en tendens til å gjøre det i skogen der vi pleier å gå. Kanskje han er lei av å gå der? Han gjør det sjelden når det er brøytet. Han vet at han får oppmerksomhet når han gjør det, så han har jo funnet ut at det fungerer, det er bare det at jeg ikke skjønner hva han prøver å si.

Først trodde jeg det var at han ikke liker at det har kommet snø, men det var like mye snø den andre veien vi gikk, så da falt den teorien bort.

Han gjør det ikke hver dag heller, og når katten er med og går sammen med oss, akkurat den samme veien, da er det aldri noen protester.

Kanskje jeg alltid burde ha med pus på tur. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nei, det er visst ikke noe mønster i det, for nå kom vi femti meter, ned til postkassa, og da sank han sammen, og løftet både fram og baklabber på en veldig dramatisk måte. Så gikk vi opp igjen til huset, og litt rundt på gårdsplassen, så stopper han og løfter framlabben. Så fort jeg har snudd er alt bra igjen, og han har god tid til å snuse på en flaske som ligger på gulvet i garasjen.

Det virker ikke akkurat som om han fryser da.

Når vi kommer inn, begynner han å bjeffe, fordi han sikkert kjeder seg og vil ut.

Så kommer vi ut, og han begynner å løfte på labbene, og vil inn.

Javæll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Malamuten.

Mine foreldres hund har tendenser til akkurat det samme. Hvis min mor er ute å går tur med henne, så kan hun plutselig stoppe helt opp og vil ikke gå en meter til i den retningen. Snur hun da, så er det ei lykkelig tøtte som tusler avgårde. De har også prøvd å dra henne med seg likevel, men da går hun kanskje noen meter til - også er det stopp igjen. En gang så oppdaget de elgspor litt lengre frem rett etter at hun hadde stoppet. Så vi har vel konkludert med at hun værer på noe, og den gangen var det nok elg i nærheten som ikke vi fikk øye på. Men hun løftet aldri noe labb så vidt jeg vet..

De første gangene hun gjorde dette, så var det på sparketur. De trodde kanskje hun reagerte på sparken, men det viste seg å ikke være tilfelle. Det skjer ikke så ofte, men når det skjer så spiller det ingen rolle hvor de befinner seg eller hvilken temperatur. Det kan være på en vei de har gått hundre ganger før.

I og med at du beskriver at han dramatisk løfter på labbene. så kan det være at han faktisk fryser. Min brors hund er også slik at hun løfter og holder potene meeget høyt når hun fryser - og for forbipasserende vil det se ut som om hun har fryktelig vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg vet ikke, har aldri oppfattet han som en pysehund, så jeg vet ikke om det er en grunn til at han gjør det, eller at han skjønner at han får den oppmerksomheten han er ute etter når han gjør det.

Han kan være litt dramatisk av og til.

Han synes det er kjempegøy å sette i et høyt og skjærende hyl når vi har gjester som såvidt har tatt i han, alltid når jeg ikke er der og ser, slik at gjestene blir veldig stressa, og må forsikre meg om at "Jeg var ikke slem med han, altså!" Så joda, jeg vet at han kan være en liten dramaking.

Om han værer noe jeg ikke ser kan jo være, men han pleier ikke fryse så fryktelig når det er 7 minus ute som det var da han begynte å løfte både for og baklabber i været da vi ikke kom lenger enn til postkassa. Da kom han rett fra ubrøytet nysnø som han hadde løpt gjennom, så kom vi til nybrøytet vei, og da kunne han nesten ikke gå, plutselig. Helt til jeg snudde og gikk tilbake dit vi kom fra, da løp han avgårde med halen i været.

Han gjør det nemlig både med og uten potesokker på, derfor så vet jeg ikke helt om jeg tror på at han fryser, samtidig kan jeg ikke ignorere det heller, for det er jo noe han prøver å si.

Og hvis han fryser, så er det jo merkelig at han ikke bryr seg når katten er med på tur...

Han tar alltid labben i været når han stopper og ikke vil gå, derfor er det litt rart om han værer noe han synes er skummelt samtidig som han signaliserer at han er kald på labben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I dag kom vi ikke engang til postkassa, mens jeg står å prater med naboen, begynner han å løfte på alle beina.

Det var bare seks minus, men jeg tror på at han fryser.

Så da gikk vi inn igjen, og tok på potesokkene i cordura, med fleece inni. Da fryser man ikke på beina i seks minusgrader uansett.

Han vraltet avgårde på stive bein ut døra og ned trappa, rygget bakover, og tenkte han ikke skulle på tur.

Vi kom ned trappa, og det første han gjør er å løfte på labben. Med potesokker på. Hah. Luringen.

Jeg bare gikk og dro han med meg, og da tok det ikke lang tid før han løp etter, og da var det ikke noe mer tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag kom vi ikke engang til postkassa, mens jeg står å prater med naboen, begynner han å løfte på alle beina.

Det var bare seks minus, men jeg tror på at han fryser.

Så da gikk vi inn igjen, og tok på potesokkene i cordura, med fleece inni. Da fryser man ikke på beina i seks minusgrader uansett.

Han vraltet avgårde på stive bein ut døra og ned trappa, rygget bakover, og tenkte han ikke skulle på tur.

Vi kom ned trappa, og det første han gjør er å løfte på labben. Med potesokker på. Hah. Luringen.

Jeg bare gikk og dro han med meg, og da tok det ikke lang tid før han løp etter, og da var det ikke noe mer tull.

Det er jo en løsning, kan jo være at han bare har lært seg og kontrollere situasjonen, dog synes jeg det er litt rart at han gjør det bare fordi, viss han egentlig vil på tur. Som sagt, noen hunder, når de værer noe de synes er rart/annerledes/ekkelt etc så kan de omtrent "ta stand" som en fuglehund, løfte på benet og stå og være litt, dog ser man gjerne på kroppspråket at det ikke er jaktmodus, men mer "her er det noe rart" trenger ikke og være voldsomt pysete for det, kan jo være nok det at han gjorde dette en gang også ga du deg og da kanskje du bekreftet at dette var det best og være litt skep på, selv om han kanskje i utgangspunktet var mest nysgjerrig. Spiller ingen rolle, enten det er noe skummelt som ikke er der eller kalde føtter som ikke er kalde så er det bare og gå videre. Om han værer noe så vet jo du at det går fint, det er ingen ting her, så da går dere videre. Er det kaldt og han har potesokker så du vet at det ikke er for kalt, javell, da går du bare :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tror det er relatert til vinteren, ettersom jeg ikke har opplevd det på andre årstider.

Og, siden han aldri gjør det når katten er med, og i det ene øyeblikket løper rundt i snøen som ingenting, og i det andre løfter alle beina i været, enten det er rett utafor døra, på plenen, langs veien mellom huset og postkassa eller midt i skogen, så er det litt rart at han merker noe skummelt nesten hver dag etter at snøen kom.

Jeg vet ikke hva det er, men jeg får bare ta på han potesokkene selv om han aldri har vist tegn til å fryse i så få minusgrader før, så vet jeg i allefall at det ikke er det at han er kald som er problemet.

Når vi først kom oss avgårde etter litt startproblemer i dag, så var det halen og ørene rett til værs, og han jogget avgårde og virket så fornøyd som bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...