Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg er litt frustrert nå. Så må bare skrive ut litt følelser og tanker her.

Lille Keiron begynner å bli en stor gutt, og han har meninger om ting og tang. Det som er mest negativt nå er at han tilsynelatende nekter å lære å gå pent. Han veier mellom 14 og 16kg nå i en alder av 5mnd. Det er ganske tungt når såpass mange kg drar som besatt og jeg ser med skrekk å gru på ett år frem i tid, når han kanskje har plassert vekta ett sted i nærheten av 20kg, hva om jeg ikke greier å få han til å gå pent i bånd til da?

Jeg har veldig lyst å kunne sykle med han utover våren og sommeren, god aktivisering både for meg og for han, men jeg ser mørkt på det akkurat nå.

Han varsler og jeg får han ikke til å slutte, jeg har alltid på en serie, enten på netflix på data eller tven, om noen banker på på serien jeg har på, så varsler Keiron som besatt, samme når noen faktisk banker på døra vår. Av og til spretter han opp å varsler selv om det ikke var noen lyder der, dette forvirrer meg litt, jeg sjekker og sier til han: Hold nu fre på dæ, det e ingen der ute... Da ser han bare på meg og fortsetter med beinet eller leken sin.

Å trene er også slitsomt, jeg kan ikke lære han noe avansert, han blir ekstremt fort frustrert om han ikke skjønner hva jeg vil av han og jeg trapper ned til det han kan, men det er gørr kjedelig og totalt uinteressant for Keiron. Han er som prinsessen på erta den hunden der, hehe. Å trene noe hvor han må bevege, så blir han ivrig å glefser etter fingrene mine, jeg blir frustrert når han oppfører seg som en drittunge og må avslutte. I godis boksen er det god variasjon, han får aldri det samme flere ganger på rad, og jeg har begynt å gi mer av meg selv under trening, roser på forskjellige måter, både klapper og koser og klør og leker og masse masse ros hver gang han gjør rett. Men jeg har liksom bare greid å lære han å Sitt, ligg ned(holder på å lære inn ordet dekk også), snurre rundt og han kan bukke som ingen annen altså.

Når mye er negativt, må jeg jo fokusere ekstra på det gode. Selskapet han gir er jo absolutt verdt hans vekt i gull og mer til. Katten min er selskap på en helt annen måte, og han er på ingen måte glemt, men han er trygghet her hjemme. Keiron er trygghet som meg med Asperger hjertet mitt kan ta med meg ut og ting er så mye lettere enn før. Han er også helt enestående flink på innkalling, faktisk flinkere løs enn i bånd. Unntaket var når en nabo hadde kastet utgått kylling til kråkene som Keiron stjal. Den var frossen og jeg heiv den vekk når jeg omsider fikk han til å komme.

Han er jo så god, den gutten, jeg elsker han allerede så høyt og de framskritt vi har hatt er jeg så stolt over at det kan ikke beskrives, jeg tenker på dem når jeg ikke ser lys i tunnelen, de gir meg det siste pushet jeg trenger for å vite at vist f**n skal vi greie dette her, greide jeg å lære en selvstendig puberterts pyrenèer å gå pent i bånd, skal jeg greie det med en lett lært og førerorientert BC også! Vi må ta tiden til hjelp, men som jeg sa til mamma så blir man frustrert når man ikke har framgang.

Jeg vet av erfaring med Keiron at framskritt kommer fort og uventet som fra ingen stess :) Så jeg må bare være tålmodig og fortsette å prøve.

Nå ble jeg undelig tom her, jeg er sikker på at jeg hadde mer å skrive om, men jaja, godt å få ting ut når man er frustrert Keiron mamma :P

Skrevet

Jeg tror kanskje det kan være så enkelt som snakk om metoder her...? Det er ikke lett å vite hva man gjør rett og hva man gjør litt feil hvis man trener alene og på egenhånd :)

Du har jo en hund som har alle mulige odds for å klare dette. Men med tanke på alderen hans...legg til at han er begynt å komme i unghundalderen i tillegg, så blir de litt svimete og fort ukonsentrerte. Det er bare å fortsette og trene, og en vakker dag så løsner det.

Men hvor lenge trener du pr gang? En treningsrunde for en liten unghund bør ikke være særlig lenge, ikke på mer enn noen få minutter. Kanskje bare to minutter, så pause og lek, og så en ny runde senere på dagen, og en til og en til, men med lengre opphold i mellom. Fem minutters treningsrunde pr gang, og slutt mens du er på topp, altså ved et tilfelle der hunden fikk til det du ba om. Da avsluttes treningen med ros og godbit og hunden husker dette med iver og glede, og ser frem til neste runde. Ikke slutt når hunden ikke mestrer, for da avslutter du en trening med frustrasjon hos hunden (og deg). Og dette husker den jo til neste runde, og dermed har du kanskje et lite problem du ikke tenkte over etterhvert. At hunden forbinder treningen med frustrasjon,ikke glede over å lykkes.

Bare lurte på om du har gått noen kurs for hund? Enten med tidligere hunder eller Keiron selv? Dette kan av og til være nøkkelen som får det til å løsne. Du vet, få til små teknikker og metoder som fenger hunden, måter å taime belønningen perfekt på så han virkelig forstår hva du mener, osv. Dette er ting som ikke alltid kan være så lette å få til hjemme.

Hvis økonomien setter stopp for kurs for deg(de kan være dyre, her jeg bor er det 2000 kr for et kurs...!), så kan du jo prøve andre måter å få innspill fra erfarne hundetrenere på. Hva med å bruke mobilen til å stå og filme deg og hunden mens du holder på og trene inn noe? Disse videoene kan du legge ut på YouTube og så skriver du et innlegg her på Sonen der du linker til videoen, og så ber du om innspill og råd og tips fra folk som har sett metoden din i videoen. Det kan være lurt, for innspill fra andre kan være gull verdt :)

Personlig har jeg ikke gått noen kurs, rett og slett pga det var praktisk vanskelig (jeg har ikke førerkort) og dessuten de stive prisene på hundekurs heromkring. Jeg har lært opp hundene mine selv til det de trenger å vite, pluss noen få triks. Gikk veldig greit. Men skulle jeg konkurrert med hundene på noe vis, måtte jeg garantert tatt kurs. Men de har altså lært seg "alt de trenger å vite til husbruk og dagligliv" uten kurs :- )

En annen ting å tenke på er: er hunden din særlig glad i mat? Hvordan er han ved måltider? Spiser han opp maten sin hver gang, eller...? Noen hunder er rett og slett ikke så glade i mat. De belønnes derfor heller ikke optimalt av godbiter - spesielt hvis man ikke har funnet deres absolutte favoritt. Tørre godbiter...vel, de er og blir tørre. Hva med noe ferskt? En stekt kyllingfilet, kuttet opp i SMÅ terninger og så frosset ned, løst i en pose. Så tar du bare ut det du trenger og tiner det opp til en trenings-sesjon pr gang. Eller en grillpølse kuttet i små biter kanskje? Husk også å legge treningsrundene dine FØR hundens måltider. Prøver du å belønne en litt kresen hund rett etter at den har spist seg mett på et måltid, så er det forståelig at den ikke er så fysen på å jobbe for mat...?

Noen hunder belønnes også bedre med lek og litt "herjing". Mange som bruker dette som belønning for hunden under trening. Dette synes jeg personlig er svært vanskelig, da jeg synes hunden lett blir ukonsentrert og girer seg veldig opp i stedet for å følge med. Vanskelig å få tilbake konsentrasjonen etterpå, liksom. Men mine to shetland sheepdogs er så sinnsykt glade i mat, at de godtar greit tørrfôrkuler og slikt som belønning. Det eneste er at jeg måtte "up the ante" (høyne verdien på belønningen) når det gjaldt innkalling ute, når de går løse. Da måtte jeg ha en VELDIG god godbit i lomma hvis hannhunden skulle gidde og høre på meg når han oppdaget en annen hund foran oss på turveien, fordi belønningen han fikk ved å storme bort og hilse på denne andre hunden var mye større enn en lusen tørrfôrkule.. :-) Det løste seg ved at jeg kjøpte noen nye typer godbiter, kjeks med andekjøtt i eller små biter jeg brekker opp av tørket kyllingnakke. Mine hunder liker ikke lever, så godbiter med lever i er ikke særlig populære, merkelig nok (de er aldri kresne ellers). Men dette viser bare at du må finne den optimale belønningsgodbiten til akkurat din hund. Det andre hunder liker betyr ikke nødvendigvis at din hund liker det samme aller best. Men som nevnt; fersk mat, ikke tørr, pleier ofte å gjøre susen. Prøv det om du ikke allerede har forsøkt. Kyllingkjøtt pleier å være en slager hos veldig mange hunder.

Skrevet

Du har jo en hund i en viss alder som kommer til og ha sine perioder fremover. Akkurat det kan du dessverre ikke gjøre så mye med annet enn og holde motet oppe og finne deg i det.

Men sånn ellers mtp frustrasjon osv så tenker jeg at det kanskje går like mye på komunikasjon dere imellom. Har du vært på kurs eller noe? Jeg ville tatt enten et kurs, et par privattimer eller bare fått noen som er flinke til og observere dere litt når dere trener og som kan fortelle deg hva de ser og hva de evt ville gjort annerledes. Det er gull, det er utrolig lett og kjøre seg fast i et destruktivt, frustrerende og ensporet mønster om man trener alene og har litt begrenset vokabular ifht både tips og triks og metodevalg, og like viktig som metodevalg er jo din utstråling. Kanskje gjør du noe helt ubevist som girer han opp for mye, eller som frustrerer han. Eller kanskje er han inne i en periode akkurat nå hvor trening bør holdes helt basic til han er litt klarere i toppen igjen.

Ang trekking så tar det gjerne tid, og det vil komme perioder med fluer i hodet hvor alt som er lært blir glemt, men de om man ikke gir seg så lærer de da noe fordi, og når fluene legger seg så har man plutselig en velloppdragen, ballansert og perfekt hund. I mellomtiden så har du jo hjelpemidler om det skulle bli vanskelig for deg, grime, gå pent sele (ikke den som kliper, men den med feste i front) , sykkel er jo fint, kjøp springer og la han trekke litt da vel? På sykkel har du jo bremser :)

Ellers så må du bare fortsette, vær tålmodig, hold deg til en teknikk(bytter du ofte vil du garantert ikke ha stor fremgang), er det i perioder slitsomt og gå tur pga problemer og manglende motivasjon så vær litt kreativ og finn på ting som kan gi både deg og bikkja en liten pause og noe som er enkelt for begge slik at dere får kost dere litt og ikke bare stresser. Mer mentaltrening(spor/feltsøk/godbitsøk osv), langline, løsslipp på egnet plass, hiv på en lett kjetting eller noe etterhvert, og bruk feks halsbånd når du orker og vil trene gå pent (evt i kombinasjon med grime), og bruk sele etc når du ikke orker og gjøre 100% innsats i båndtreningen. Da ødelegger du ikke noe og gir deg selv og hunden noen frimuligheter innimellom så dere kan samle krefter og pågangsmot :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...