Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrerte Heike...


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Ja jeg er litt frustrert nå. Så må bare skrive ut litt følelser og tanker her.

Lille Keiron begynner å bli en stor gutt, og han har meninger om ting og tang. Det som er mest negativt nå er at han tilsynelatende nekter å lære å gå pent. Han veier mellom 14 og 16kg nå i en alder av 5mnd. Det er ganske tungt når såpass mange kg drar som besatt og jeg ser med skrekk å gru på ett år frem i tid, når han kanskje har plassert vekta ett sted i nærheten av 20kg, hva om jeg ikke greier å få han til å gå pent i bånd til da?

Jeg har veldig lyst å kunne sykle med han utover våren og sommeren, god aktivisering både for meg og for han, men jeg ser mørkt på det akkurat nå.

Han varsler og jeg får han ikke til å slutte, jeg har alltid på en serie, enten på netflix på data eller tven, om noen banker på på serien jeg har på, så varsler Keiron som besatt, samme når noen faktisk banker på døra vår. Av og til spretter han opp å varsler selv om det ikke var noen lyder der, dette forvirrer meg litt, jeg sjekker og sier til han: Hold nu fre på dæ, det e ingen der ute... Da ser han bare på meg og fortsetter med beinet eller leken sin.

Å trene er også slitsomt, jeg kan ikke lære han noe avansert, han blir ekstremt fort frustrert om han ikke skjønner hva jeg vil av han og jeg trapper ned til det han kan, men det er gørr kjedelig og totalt uinteressant for Keiron. Han er som prinsessen på erta den hunden der, hehe. Å trene noe hvor han må bevege, så blir han ivrig å glefser etter fingrene mine, jeg blir frustrert når han oppfører seg som en drittunge og må avslutte. I godis boksen er det god variasjon, han får aldri det samme flere ganger på rad, og jeg har begynt å gi mer av meg selv under trening, roser på forskjellige måter, både klapper og koser og klør og leker og masse masse ros hver gang han gjør rett. Men jeg har liksom bare greid å lære han å Sitt, ligg ned(holder på å lære inn ordet dekk også), snurre rundt og han kan bukke som ingen annen altså.

Når mye er negativt, må jeg jo fokusere ekstra på det gode. Selskapet han gir er jo absolutt verdt hans vekt i gull og mer til. Katten min er selskap på en helt annen måte, og han er på ingen måte glemt, men han er trygghet her hjemme. Keiron er trygghet som meg med Asperger hjertet mitt kan ta med meg ut og ting er så mye lettere enn før. Han er også helt enestående flink på innkalling, faktisk flinkere løs enn i bånd. Unntaket var når en nabo hadde kastet utgått kylling til kråkene som Keiron stjal. Den var frossen og jeg heiv den vekk når jeg omsider fikk han til å komme.

Han er jo så god, den gutten, jeg elsker han allerede så høyt og de framskritt vi har hatt er jeg så stolt over at det kan ikke beskrives, jeg tenker på dem når jeg ikke ser lys i tunnelen, de gir meg det siste pushet jeg trenger for å vite at vist f**n skal vi greie dette her, greide jeg å lære en selvstendig puberterts pyrenèer å gå pent i bånd, skal jeg greie det med en lett lært og førerorientert BC også! Vi må ta tiden til hjelp, men som jeg sa til mamma så blir man frustrert når man ikke har framgang.

Jeg vet av erfaring med Keiron at framskritt kommer fort og uventet som fra ingen stess :) Så jeg må bare være tålmodig og fortsette å prøve.

Nå ble jeg undelig tom her, jeg er sikker på at jeg hadde mer å skrive om, men jaja, godt å få ting ut når man er frustrert Keiron mamma :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det kan være så enkelt som snakk om metoder her...? Det er ikke lett å vite hva man gjør rett og hva man gjør litt feil hvis man trener alene og på egenhånd :)

Du har jo en hund som har alle mulige odds for å klare dette. Men med tanke på alderen hans...legg til at han er begynt å komme i unghundalderen i tillegg, så blir de litt svimete og fort ukonsentrerte. Det er bare å fortsette og trene, og en vakker dag så løsner det.

Men hvor lenge trener du pr gang? En treningsrunde for en liten unghund bør ikke være særlig lenge, ikke på mer enn noen få minutter. Kanskje bare to minutter, så pause og lek, og så en ny runde senere på dagen, og en til og en til, men med lengre opphold i mellom. Fem minutters treningsrunde pr gang, og slutt mens du er på topp, altså ved et tilfelle der hunden fikk til det du ba om. Da avsluttes treningen med ros og godbit og hunden husker dette med iver og glede, og ser frem til neste runde. Ikke slutt når hunden ikke mestrer, for da avslutter du en trening med frustrasjon hos hunden (og deg). Og dette husker den jo til neste runde, og dermed har du kanskje et lite problem du ikke tenkte over etterhvert. At hunden forbinder treningen med frustrasjon,ikke glede over å lykkes.

Bare lurte på om du har gått noen kurs for hund? Enten med tidligere hunder eller Keiron selv? Dette kan av og til være nøkkelen som får det til å løsne. Du vet, få til små teknikker og metoder som fenger hunden, måter å taime belønningen perfekt på så han virkelig forstår hva du mener, osv. Dette er ting som ikke alltid kan være så lette å få til hjemme.

Hvis økonomien setter stopp for kurs for deg(de kan være dyre, her jeg bor er det 2000 kr for et kurs...!), så kan du jo prøve andre måter å få innspill fra erfarne hundetrenere på. Hva med å bruke mobilen til å stå og filme deg og hunden mens du holder på og trene inn noe? Disse videoene kan du legge ut på YouTube og så skriver du et innlegg her på Sonen der du linker til videoen, og så ber du om innspill og råd og tips fra folk som har sett metoden din i videoen. Det kan være lurt, for innspill fra andre kan være gull verdt :)

Personlig har jeg ikke gått noen kurs, rett og slett pga det var praktisk vanskelig (jeg har ikke førerkort) og dessuten de stive prisene på hundekurs heromkring. Jeg har lært opp hundene mine selv til det de trenger å vite, pluss noen få triks. Gikk veldig greit. Men skulle jeg konkurrert med hundene på noe vis, måtte jeg garantert tatt kurs. Men de har altså lært seg "alt de trenger å vite til husbruk og dagligliv" uten kurs :- )

En annen ting å tenke på er: er hunden din særlig glad i mat? Hvordan er han ved måltider? Spiser han opp maten sin hver gang, eller...? Noen hunder er rett og slett ikke så glade i mat. De belønnes derfor heller ikke optimalt av godbiter - spesielt hvis man ikke har funnet deres absolutte favoritt. Tørre godbiter...vel, de er og blir tørre. Hva med noe ferskt? En stekt kyllingfilet, kuttet opp i SMÅ terninger og så frosset ned, løst i en pose. Så tar du bare ut det du trenger og tiner det opp til en trenings-sesjon pr gang. Eller en grillpølse kuttet i små biter kanskje? Husk også å legge treningsrundene dine FØR hundens måltider. Prøver du å belønne en litt kresen hund rett etter at den har spist seg mett på et måltid, så er det forståelig at den ikke er så fysen på å jobbe for mat...?

Noen hunder belønnes også bedre med lek og litt "herjing". Mange som bruker dette som belønning for hunden under trening. Dette synes jeg personlig er svært vanskelig, da jeg synes hunden lett blir ukonsentrert og girer seg veldig opp i stedet for å følge med. Vanskelig å få tilbake konsentrasjonen etterpå, liksom. Men mine to shetland sheepdogs er så sinnsykt glade i mat, at de godtar greit tørrfôrkuler og slikt som belønning. Det eneste er at jeg måtte "up the ante" (høyne verdien på belønningen) når det gjaldt innkalling ute, når de går løse. Da måtte jeg ha en VELDIG god godbit i lomma hvis hannhunden skulle gidde og høre på meg når han oppdaget en annen hund foran oss på turveien, fordi belønningen han fikk ved å storme bort og hilse på denne andre hunden var mye større enn en lusen tørrfôrkule.. :-) Det løste seg ved at jeg kjøpte noen nye typer godbiter, kjeks med andekjøtt i eller små biter jeg brekker opp av tørket kyllingnakke. Mine hunder liker ikke lever, så godbiter med lever i er ikke særlig populære, merkelig nok (de er aldri kresne ellers). Men dette viser bare at du må finne den optimale belønningsgodbiten til akkurat din hund. Det andre hunder liker betyr ikke nødvendigvis at din hund liker det samme aller best. Men som nevnt; fersk mat, ikke tørr, pleier ofte å gjøre susen. Prøv det om du ikke allerede har forsøkt. Kyllingkjøtt pleier å være en slager hos veldig mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo en hund i en viss alder som kommer til og ha sine perioder fremover. Akkurat det kan du dessverre ikke gjøre så mye med annet enn og holde motet oppe og finne deg i det.

Men sånn ellers mtp frustrasjon osv så tenker jeg at det kanskje går like mye på komunikasjon dere imellom. Har du vært på kurs eller noe? Jeg ville tatt enten et kurs, et par privattimer eller bare fått noen som er flinke til og observere dere litt når dere trener og som kan fortelle deg hva de ser og hva de evt ville gjort annerledes. Det er gull, det er utrolig lett og kjøre seg fast i et destruktivt, frustrerende og ensporet mønster om man trener alene og har litt begrenset vokabular ifht både tips og triks og metodevalg, og like viktig som metodevalg er jo din utstråling. Kanskje gjør du noe helt ubevist som girer han opp for mye, eller som frustrerer han. Eller kanskje er han inne i en periode akkurat nå hvor trening bør holdes helt basic til han er litt klarere i toppen igjen.

Ang trekking så tar det gjerne tid, og det vil komme perioder med fluer i hodet hvor alt som er lært blir glemt, men de om man ikke gir seg så lærer de da noe fordi, og når fluene legger seg så har man plutselig en velloppdragen, ballansert og perfekt hund. I mellomtiden så har du jo hjelpemidler om det skulle bli vanskelig for deg, grime, gå pent sele (ikke den som kliper, men den med feste i front) , sykkel er jo fint, kjøp springer og la han trekke litt da vel? På sykkel har du jo bremser :)

Ellers så må du bare fortsette, vær tålmodig, hold deg til en teknikk(bytter du ofte vil du garantert ikke ha stor fremgang), er det i perioder slitsomt og gå tur pga problemer og manglende motivasjon så vær litt kreativ og finn på ting som kan gi både deg og bikkja en liten pause og noe som er enkelt for begge slik at dere får kost dere litt og ikke bare stresser. Mer mentaltrening(spor/feltsøk/godbitsøk osv), langline, løsslipp på egnet plass, hiv på en lett kjetting eller noe etterhvert, og bruk feks halsbånd når du orker og vil trene gå pent (evt i kombinasjon med grime), og bruk sele etc når du ikke orker og gjøre 100% innsats i båndtreningen. Da ødelegger du ikke noe og gir deg selv og hunden noen frimuligheter innimellom så dere kan samle krefter og pågangsmot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...