Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som spiser bæsj...


Henriette
 Share

Recommended Posts

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Har du forsøkt og bytte for for og se om det letter problemet? Spise sin egen bæsj når/hvor? På tur i bånd liksom, eller inne, eller i hagen?

Hvor gammel er hunden nå og hva har du prøvd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme problem som deg så jeg føler med deg! Da jeg fikk yngste hunden for tre år siden hadde jeg aldri hatt en hund som spiste møkk. Han spiste absolutt alt av bikkjemøkk. Jeg måtte følge med uansett for det der var ekkelt! Etterhvert så avtok det faktisk (det tok ca to år), men fremdeles så finner han møkk når vi er ute og går og stopper ofte opp, men ett eller annet gjør at han ikke spiser det (men noen ganger.... :x ). Men fremdeles så følger jeg godt med og stopper han opp ved noe møkk så stopper jeg snusingen og får han til å gå videre. Hjemme på tomta er problemet borte.

Følg med på valpen så godt som du kan uansett om den er ute i hagen, ute på tur eller hva. Eneste løsningen som jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 10,5 uke, går på orijen(gikk på royal). Det e kun sin egen bæsj det er snakk om, hun spiser den i alle tilfeller, ute, inne, igår gikk hun løs og sneik seg en plass hun vet jeg ikke kom til å bæsja og spiste den før hun kom lykkelig løpende.

Inne har jeg fått stoppa det ganske bra, hvis jeg er uoppmerksom kan det vere hun prøver.

Får vel bare fortsette som før og håpe hun vokser det av seg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispen jeg har, har aldri brydd seg om andres bæsj heldigvis. Men min hannhund spiste kattebæsj en kort periode som liten valp. Det eneste som gjaldt, var å holde øynene mine på stilk og følge med han uansett hvor han var ute i områder der katter ferdes. En nabo i gata her har strødd sånn bark rundt under hekken sin langs tomtegrensa, og den barken liker katter å grave ned etterlatenskapene sine i, da den er myk og lett å krafse i. Jeg måtte alltid stramme inn båndet på valpen når vi gikk forbi der, ellers stupte han nedi og hogde i seg den bæsjen han fant, og det gikk gjerne et par barkbiter med i slengen (han hadde ikke tid å sortere vekk påklistrede barkbiter med meg hengende over seg, vet du....)

Heldigvis gjør katter gjerne fra seg i nabolaget eller rett ved området de bor. Midt inne i skogen var det iallefall sjelden kattebæsj å finne, så der kunne jeg slappe av og slippe han løs.

HELDIGVIS er dette noe hannhunden min vokste av seg, og han har ikke gjort det siden han kom i puberteten omtrent. Mulig han også var litt lydhør og skjønte at det var forbudt pga mine reaksjoner og ga seg litt pga det også. Eller rett og slett at han mistet appetitten på det etterhvert.

Kan ikke skjønne annet enn at du også må ha øynene i nakken og følge med på han overalt. Om nødvendig, ha han i bånd hele tiden, sånn at du får nappet han vekk om han kommer over en bæsjekladd et sted.

Krysser fingrene for deg og at dette er noe hunden din vokser av seg :) Noen gjør det, men noen gjør det ikke... (har ikke noe statistikk på det, men skulle likt å se det; hvilken gruppe de fleste havner i som voksne)

PS!

Etter-redigert:

Leste visst litt feil. Ser nå at du skriver han spiser kun sin EGEN bæsj. Hvis det er så at han ikke spiser andres, er det jo lettere for deg å ha han løs da? Ha bånd på han til han har gjort fra seg ute, og gå et godt stykke vekk fra det stedet før du slipper han løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke banan man kan gi som får bæsjen til å smake stygt? Eller var det ananas? :P

Ananas ;)

Og prøv å lokke med pølsebiter med en gang hun gjør fra seg, så hun kommer til deg. Få henne til å sitte rolig litt bortenfor (hvis det er mulig med en 10 uker gammel valp), og hent bæsjen etterpå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker er din fordel er at valpen enda er såpass ung, ingen veldig befestet vane altså. Gjør det du kan nå for og sørge for at hun aldri får mulighet til og spise bæsj og er du heldig da så blir det slutt på hele greia om ikke så alt for lenge. Langline når hun skal være "løs" da får du fisket henne frem fra hvor enn hun måtte finne på og bæsje, vær årvåken så du får med deg slikt, luft godt før perioder inne med lite tilsyne e.l. så du minsker sannsynligheten for uhell inne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min valpis gjør det samme, følger han med haukeblikk hele tiden når han er ute, men han har begynt å plukke den opp og løpe avgårde med den så jeg ikke får tak i han (intens bæsjavhengig), og ellers er han så flink når han går løs så vil gjerne ha muligheten til å fortsette med det. Hvertfall i hagen hjemme! Såå, noen som vet hvor mye ananas som må til? Hvor ofte (hvert måltid? en gang om dagen?), skal dem være rå, holder det med ananassaft? Sykt nasty uvane som jeg gjerne vil bli kvitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes et middel/pulver/kosttilskudd du får kjøpt på dyrebutikker, som skal få hunden til å stoppe og spise sin egen bæsj!

Litt flaut at jeg ikke husker hva det heter/hvordan virker, når det selges der jeg jobber..

Men kan skrive mer om det på lørdag, om det er av interesse for noen? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes et middel/pulver/kosttilskudd du får kjøpt på dyrebutikker, som skal få hunden til å stoppe og spise sin egen bæsj!

Litt flaut at jeg ikke husker hva det heter/hvordan virker, når det selges der jeg jobber..

Men kan skrive mer om det på lørdag, om det er av interesse for noen? :-)

Det koster sikkert skjorta så det er veldig interessant om det virker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg hvertfall funnet middelet, heter "Stool Repel-UM coprophagia Aid".
Det koster ikke skjorta (135,-), så om det ikke fungerer så var det ikke den største investeringen!

Det serveres i maten (tablettform) og skal gjøre avføringen mer uappetittelig, samtidig som det skal være mer ubehagelig å spise!

Merk at dette gjelder bare spising av EGEN avføring, og kan brukes på både valper og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg hvertfall funnet middelet, heter "Stool Repel-UM coprophagia Aid".

Det koster ikke skjorta (135,-), så om det ikke fungerer så var det ikke den største investeringen!

Det serveres i maten (tablettform) og skal gjøre avføringen mer uappetittelig, samtidig som det skal være mer ubehagelig å spise!

Merk at dette gjelder bare spising av EGEN avføring, og kan brukes på både valper og hunder.

Takk for at du sjekket dette! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...