Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse rolig på andre


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Simba blir helt vill når vi får besøk, og han vet nesten ikke hvor han skal gjøre av seg. Han hopper opp, slikker i ansiktet, og kan komme med små gledesboffs.

Problemet er at han stopper ikke der. Han følger etter besøkende til f.eks. soffaen, og blir stående med propellhale og "se på meg, hils på meg! pliis" - ansikt, og det er utrolig masende.

Problem nr. 2 er at vi er fire stykker i familien, hvor minst to av de syns det er suuper koselig at han hopper og spretter og viser at han er kjempeglad for at de kommer. Jeg skjønner jo det, jeg syns det er kjempekoselig selv, men jeg skjønner også at det kan bli for mye for besøkende.

Jeg har jo hørt om det å be besøkende gå ut av døren igjen hvis vofsen hopper opp på dem, men det er ganske uaktuelt her, hvis dere skjønner. "Kan dere gå ut litt? Vi driver å trener bikkja.. ". :icon_confused:

Ogg: Simba har begynt å hoppe opp/gå bort til folk vi treffer på tur osv. Før gjorde han aldri det, og han kunne gå løs selv om det var kø ute på turveiene. Men i det siste har jeg lagt merke til at han ofte går bort, snuser, og i verste fall hopper opp på fremmede vi møter. Han er jo bare snill mot alle han møter, men jeg syns ikke han skal gjøre det uansett. :gaah:

Skrevet

Ikke la ham hilse på besøkende i det hele tatt. Ta ham i bånd når det kommer folk, ta ham med bort til plassen sin, og sitt der og roe ham ned. Han trenger ikke nødvendigvis å få hilse når han har roet seg ned heller (jeg har opplevd at forventningen til at han faktisk får hilse gjør at det tar lenger tid å roe ned). Etterhvert kan han lære å gå og legge seg og bli liggende når det kommer besøk (eller dere ellers har behov for det).

Det hjelper såklart om alle i huset samarbeider og fokuserer på at han ikke får lov til å hoppe når han hilser når dere kommer hjem også.

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Ikke la ham hilse på besøkende i det hele tatt. Ta ham i bånd når det kommer folk, ta ham med bort til plassen sin, og sitt der og roe ham ned. Han trenger ikke nødvendigvis å få hilse når han har roet seg ned heller (jeg har opplevd at forventningen til at han faktisk får hilse gjør at det tar lenger tid å roe ned). Etterhvert kan han lære å gå og legge seg og bli liggende når det kommer besøk (eller dere ellers har behov for det).

Det hjelper såklart om alle i huset samarbeider og fokuserer på at han ikke får lov til å hoppe når han hilser når dere kommer hjem også.

Problemet med å ta han i bånd er at han bare står å hyler/bjeffer..

Skrevet

Problemet med å ta han i bånd er at han bare står å hyler/bjeffer..

Også når du er hos ham? Isåfall, ta ham med på et annet rom. Eller kanskje rett og slett ut av huset, ut i hagen og snuse litt?

Skrevet

Vi har hatt en periode her nå med Melvin hvor han var ekstremt gira når det kom besøk. Vi sa rett og slett ifra til alle som skulle komme til oss før de kom "Ignorer hunden når dere kommer inn døra og ikke hils før vi sier det er ok."

Melvin tok tegninga utrolig fort når han var luft for gjestene våre frem til han roa seg, det tok ikke mange besøkene før han oppførte seg pent. I starten kan det hende besøket ikke kan gi han noe oppmerksomhet i det hele tatt, de må bare gjøre seg grusomt kjedelige. Det er jo forventning han har, forventning til at disse dritkule sjeldne menneskene skal snakke til han med pipestemme og kosemose ;)

Man må rett og slett få gjestene med seg på laget :)

Guest bikkje1
Skrevet

Også når du er hos ham? Isåfall, ta ham med på et annet rom. Eller kanskje rett og slett ut av huset, ut i hagen og snuse litt?

Jupp. Vi har ikke hage, så det kan blir problematisk..

Vi har hatt en periode her nå med Melvin hvor han var ekstremt gira når det kom besøk. Vi sa rett og slett ifra til alle som skulle komme til oss før de kom "Ignorer hunden når dere kommer inn døra og ikke hils før vi sier det er ok."

Melvin tok tegninga utrolig fort når han var luft for gjestene våre frem til han roa seg, det tok ikke mange besøkene før han oppførte seg pent. I starten kan det hende besøket ikke kan gi han noe oppmerksomhet i det hele tatt, de må bare gjøre seg grusomt kjedelige. Det er jo forventning han har, forventning til at disse dritkule sjeldne menneskene skal snakke til han med pipestemme og kosemose ;)

Man må rett og slett få gjestene med seg på laget :)

Jeg får prøve det, selv om det kan bli vanskelig for visse folk som besøker oss. Men takk! :)

Skrevet

Jupp. Vi har ikke hage, så det kan blir problematisk..

Jeg får prøve det, selv om det kan bli vanskelig for visse folk som besøker oss. Men takk! :)

Hehe, oftest er det menneskene som er vanskeligst å "trene" har jeg merket ja ;)

Skrevet

Sliter med det samme selv, for aaaaaalle synes at Mio er sååååå skjønn og da skal dulle dulle med han. Det har resultert i at han har gedigne forventninger når han ser folk. Etter at BIR'et røyk fordi dommeren ikke fikk sett på han. Så, nå har hardtreningen startet her, og kommer det besøk, da skal han være på plassen sin, og ingen får hilse. De kan gjerne klå på han om jeg setter han på bordet, men kosing er nei!

Surver, det gjør han, Masse! Men, jeg lukker øra og etter hvert resignerer han.

Ute på tur er han oh so happy når han ser hunder og/eller folk, men ingen får hilse. For jeg vil ikke at han skal ha forventninger til at et hvert menneske er noe han skal bli kost av.

Ignorering kan fungere det, men hvor lang tid tar det før man går lei av at bikkja står der med propellhale og maser? Min erfaring er at enten blir jeg gal eller så blir gjesten det. Derfor lukker jeg øra og binder han.

I dag hadde vi treningsøkt på gulvet, han skulle stå og ha fokus på meg mens modern og guttungen hoppa rundt på gulvet, hoia og sang som tullinger. Fungerte bra det.

Og ja, mennesker er som regel de som er vanskligst. Har sagt til naboen x antall ganger at de ikke skal stå på andre siden av gjerde og dulle dulle med bikkjene. Resultatet er at jeg tar dem inn hver gang naboen ikke hører, og jeg har gjort plassen til bikkjene mindre slik at de ikke kommer bort til ulydige naboer.

Skrevet

Valpen min blir også super gira når besøk kommer. Det begynner som regel når det ringer på døra, allerede da får hun store forventninger.

Men det går mye bedre nå, jeg bare ber henne bli i senga si, og hun får ikke bevege seg før hun ligger helt rolig. Vi har øvd ganske mye på bli og ligg kommandoer, som har hjulpet mye :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Lar dere ukjente folk på gata som SPØR om å få hilse gjøre det, eller sier dere nei? Jeg har brukt å si "ja, men vent til hun sitter"... Det funker faktisk på barn, men voksne er de verste, de bare kosemoser uansett, ofte uten å spørre meg heller siden valpen tar initiativ ved å trekke mot dem... :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...