Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyper!


Janis
 Share

Recommended Posts

Papillon nr 2 kom i hus rett før jul.

Han er 1 år, 4 mnd.

Bob har hatt det veldig fint tidligere, vært på mange kurs og gjort det veldig bra på utstillinger det siste året.

Han er godt lydighetstrent.

Nelly ble to år 4 januar.

Hun er mer av den bedagelige typen, elsker sofaen, og er samtidig veldig glad i skogen.

Veldig rolig, men er ikke så veldig lydig. Hun kan finne på å rømme hagen, hvis hun får muligheten.

Dog lydig på tur.

Hun var ferdig med løpetiden i november.

Så kommer Bob.

Han prøver seg på Nelly flere ganger om dagen. Og løper, hopper, lekebiter på Nelly-HELE tiden. Han kan ikke gå/trippe rundt Nelly rolig hjemme. Heller ikke på tur i skogen. Skulle oppå Nelly hele tiden.

Leking KONSTANT!

Nelly har vært/er litt snurt på at det er flere i hus. Hun forsvarer buret sitt-der skal INGEN komme uinvitert.

Nelly er glad i å ligge inntil meg i sofaen på kvelden. Når Bob oppfatter at hun er på vei til meg- da spurter han etter. Han er rask, og spretten som en sprettball- raskere enn Nelly.

Gjett hvem som vinner?

Jeg prøver å gi Nelly mer oppmerksomhet, for å "bevise" at jeg fortsatt vet at hun er her. Bob skyver jeg vekk i slite situasjoner.

Han går på bordene, klatrer seg opp på kjøkkenbordet osv.. så det kan ikke stå noe fremme og stolene må være klistret inntil bordet. Gulvet må være 100% ryddig.

Han gnager igjennom søppelposer, som står i gangen- klar til å gå ut med.

Jeg synes ikke at vi skal være nødt til å forandre på hele levesettet her. En søppelpose må da kunne stå i fred en halv time.

Satt på spissen.

Alt forandres selvsagt når det kommer et familiemedlem til.

Når alt dette er sagt, så har vi blitt veldig glad i pelsdotten. Han er supersosial, skal være med på alt. Glad i alt og alle. Flott gemytt (bare litt hyper..) Han er ikke en dominerende hund, slik jeg ser det.

Puh... valpefakter, kanskje? *sliten matmor*

Spørsmålet er ganske enkelt: Hvordan roe ned gemyttene her?

:dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Han har eget bur.

Så når han er "slem gutt" så burde jeg få han til å gå i buret? En form for straff?

Jeg sier "buret!" så tusler begge dit. Men Bob holder seg dog ikke der, med åpen dør.

Når Nelly har fått kjeft, så går hun i buret uten oppfordring, har heller aldri lært henne det. Sutrer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ALtså det å gå på plassen og bli der trener jeg inn så jeg kan bruke det når hunden tar av, når det kommer folk, ja i mange situasjoner. Vill ikke si det er straff, men et alternativ til den oppførselen han viser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke heller skille stuen med kompostbinger? Så kan du utvide området hans etterhvert? Da får andre hunden litt frihet, dere trenger ikke passe på hele tiden, og han slipper å være i et bur?

Søppelposer må vel kunne gå an å enten gå ut med med en gang, eller sette en plass han ikke får tak i. Jeg kan ikke sette søppelposer i gangen, da spiser whippeten dem. Før kunne vi sette det fra oss i gangen, men det går ikke med matglad hund. Så nå setter vi dem utenfor døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengere rammer på alt, en liten periode så ville jeg kjørt konsekvent regime, helt 4 kantet. Rolig, rolig, rolig. Ta styring når han blir vill, ta styring når han gjør ting han ikke skal, enten det er søppel eller plaging av den andre hunden. Klare regler rett og slett, som kanskje er slitsomme og forholde seg til for et ungdomskrapyl, men som er veldig firkantet og lette og forstå. Og selvfølgelig nok trim (både fysisk og mentalt), kanskje bruke litt mer tid på alt som har med ro og selvkontroll og gjøre? Alt ifra og gå rolig og avslappet i bånd til og sitte på en benk og se på spennende ting uten lov til og gjøre noe med det, eller andre ting som krever det samme av hunden.

Noe må du bare tåle da unghunder og spes hannhunder gjerne er slik i puberteten, men det kan bli bedre mens du venter på at ting roer seg i kroppen og ikke minst vil du uansett ha mye igjen for innsatsen også etter at han er ferdig med hormoner og tull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :)

Det jeg har prenta inn, som faktisk virker, er "i buret og bli der"

Han er mindre "på" Nelly nå, har roet seg.

Ellers så må jeg følge mye med, og håper rammene jeg har satt for han til slutt setter seg i knotten.

Prøver å få en slutt på sleikinga. Det er enormt mye av det. Selvfølgelig skal han få bruke denne delen av språket sitt, men

¨dette er for mye.

Så har kommet litt på vei, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Janis intens slikking er et typisk stress tegn, bare og avbryte med en gang, det er veldig selvforsterkende adferd. Nå snakker jeg ikke om all sleiking men all sleiking som er intens og stresset og litt sånn nevrotisk. Her i gården var det bare med en gang "nei, gå og legg deg" gjentatt til det uutholdelige i noen mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...