Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden i går kveld har Blondie hatt vondt et sted og først nå turte jeg å løfte henne og undersøke henne skikkelig tiltross for at hun hylte når jeg gjorde det. Det virker som det er på innside lår på venstre bakbein. Jeg har hørt at det er noe lymfeknuter eller noe slikt på hunder der.

I går lekte hun med Tidi og plutselig hylte hun uten at jeg så hva som skjedde. Etter det ville hun ikke leke mer. Kan det være en strekk eller er det noe mer alvorlig? Hvor lenge bør jeg se det an før jeg drar til veterinæren? Blondie er en drama queen, så det kan være "ingenting".

Hun spiser og går på do som normalt. Hun bare sitter og ligger mye og slikker seg mye rundt munnen som at hun har smerter. I tillegg hyler hun når jeg løfter henne.

Skrevet

Eg og har en skikkelig pingle, men om han forandret adferd så mye som din pga smerte (uansett hvor lav smerteterskelen hans er), så hadde eg tatt meg en tur til vetrinær. Har opplevd at han har oppført seg som din når han har hatt mild ørebetennelse. Da han har hylt som en stukken gris med vetrinæren og altid fått smertestillende for et par dager, til medisinene begynner å virke.

Ikke noe greit å se at dyrene har det vondt…

  • Like 1
Skrevet

Eg og har en skikkelig pingle, men om han forandret adferd så mye som din pga smerte (uansett hvor lav smerteterskelen hans er), så hadde eg tatt meg en tur til vetrinær. Har opplevd at han har oppført seg som din når han har hatt mild ørebetennelse. Da han har hylt som en stukken gris med vetrinæren og altid fått smertestillende for et par dager, til medisinene begynner å virke.

Ikke noe greit å se at dyrene har det vondt…

Nei, jeg er enig. Selv om hun er en drama queen så pleier jeg å kunne skille forskjell på drama queen tendenser og ting som virkelig er vondt for henne. Men om det bare er en strekk, er det så mye veterinæren kan gjøre med det egentlig? Og når bør jeg ta turen? I morgen? Eller vente til fredag?

Jeg er redd for at det er noe kreft som har spredd seg til lymfen. Men skal det gjøre vondt? Hun har hatt jursvulster før hvorav en av de var ondartet.

Skrevet

Jeg tenker strekk, spesielt siden det kom plutselig under aktivitet. Fort gjort, det er vondt og det kan henge i en god stund, dog helt ufarlig :)

Det kan nok være en muskelstrekk ja.

Hvis hun har veldig vondt går det jo an å evt. legge litt varme på det innimellom.

Håper det går fort over :)

Takk for svar :) Om det er muskelstrekk er det altså ingenting å gjøre annet enn å kanskje legge litt varme på det? Og hvordan vet jeg om det er strekk? Haha, jeg er veldig hønemor nå altså men! :P

Skrevet

@MegaMarie det er vell vanskelig og vite om det er strekk, personlig så ser jeg an halthet et par dager så lenge jeg ikke ser tegn til at det er noe alvorlig (veldig varm, hoven, eller smerter som er såpass at hunden bør få smertestillende etc), strekk blir gjerne også litt bedre ved bebegelse og stivner litt ekstra ved kald muskulatur, så liten rolig gåtur, blir haltingen verre så ville jeg definitivt tatt en tur til vet, blir den litt bedre så ville jeg sett an, men det er meg, du får ta den avgjørelsen selv, bassert på din magefølelse og din oppfatning av hunden. :)

Skrevet

Det kan høres ut som det er en akutt tilstand siden det kom plutselig under aktivitet, så muskelstrekk og brister er nok mest sannsynlig. Hvis hun virker smertepåvirket (og det virker som du beskriver henne slik), så synes jeg du skal gi henne smertestillende. Hvis du ikke har smertestillende i så tilfelle, da synes jeg ikke du skal vente til fredag med veterinærtimen. Noen veterinærer som kjenner pasientene og eierne godt, samt stoler på eierens vurderinger - de ringer kanskje inn en resept på et apotek i påvente av time. Kommer sikkert helt an på hvor godt veterinæren kjenner dere.

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for lymfekreft ut fra det du skriver her. Hvis du derimot bekymrer deg og det gnager sånn til vanlig, så er det verdt en tur til veterinæren bare det.

Skrevet

Jeg tror det er en muskelstrekk. Jeg merker tydelig forskjell fra når hun har ligget i ro, da er hun mer stiv, enn etter at hun har beveget seg litt. Vi skal snart inn for en tannsjekk og 6 mnd kontroll med Tidi, så jeg tenkte jeg kunne se om jeg fikk framskjøvet det om jeg blir bekymret.

Skrevet

Hun ble bedre, men så lekte hun med Tidi igjen, så

ble hun bedre igjen, men så glemte jeg meg og lot henne hoppe ut av bilen. I dag var vi inne for 6mnd kontroll med Tidi og gratis tannsjekk på Blondie. Så da sjekket veterinæren foten i samme slengen. Blondie er veldig redd og stresset hos veterinæren, så hun skreik nesten pga alt. Men vi ble enige om at siden hun ikke halter så har hun mest sannsynlig ikke brukket noe. Så hun fikk smertestiller for 1 uke og skal holdes i ro den uken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...