Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker velkommen alle forslag til hvordan denne situasjonen kan løses på best mulig måte! :)

Saken er slik: Jeg skal flytte ned i 1. etasje i huset til moren min (atskilt leilighet). Oppe har vi en 2,5 år gammel kastrert hannkatt. Pus er en snill katt (har aldri hørt ham hvese feks) som for det meste er positiv og nysgjerrig overfor nye mennesker. Feks har jeg introdusert ham for en annen katt en gang, hjemme hos den andre katten, uten problemer. Men han kan også bli noe usikker og reservert.

Jeg planlegger å få meg valp når jeg flytter ned; en liten Sheltie. Det jeg lurer på er 1) hvordan jeg kan på best mulig måte introdusere dem og 2) gjøre dem kjent med hverandre slik at de utvikler toleranse og/eller vennskap.

Pus skal forøvrig bo oppe; men på lang sikt (om noen år) tenker jeg at han kommer til å flytte sammen med meg, samt at jeg ønsker å kunne ha ham nede når moren min er på ferier o.l.

Takk på forhånd for alle innspill! :)

Skrevet

Jeg gjorde ikke stort ut av det når jeg fikk valp, katten min er en kastrert gutt på 4 år, innekatt og han er litt sær allerede.

Han var døds fornærma, og brukte noen dager på å studere det lille krapylet. Men nå er de venner og pus har mye glede i valpen :)

Jeg har bare sagt ifra om at pus ikke får være slem med valpen, han kan da erte valpen skikkelig, men han angriper ikke, og vet han får lov å si ifra når valpen som er glad i å leke med pus, at nå er det nok.

Lykke til, det går nok fint, husk å gi det tid også, katten burde ha høye steder den kan søke tilflukt på, om den føler den trenger det, en katt som ikke kan få komme seg litt "vekk" når den trenger det kan bli lite hyggelig.

Skrevet

Vi gjorde heller ikke så mye ut av det når vi fikk valp, katten hadde vi fra før. Passet på at bpde pus og valp hadde steder hvor de kunne komme unna hverandre om de ønsket det. Og vi sa ifra til enten valpen eller katten om de ble for voldsomme onevfor hverandre. Det gikk seg rimelig kjapt til her i huset. Og nå er de veldig tett knyttet til hverandre :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Pass på at valpen ikke herjer med og jager katta og sørg for at katten har mulighet til å trekke seg vekk i høyden der valpen ikke kommer til (f.eks. oppå et høyt klatrestativ eller hyller). Og så lar du dem få tid :) Noen katter trenger en del tid på å vende seg til et nytt dyr første gang :)

Skrevet

Førstepri, gi katten mulighet til frisoner, plasser utenfor valpens rekkevidde.

Utover det, blir valpen for voldsom så ville jeg gått inn og begrenset den litt/tatt den vekk før det blir for mye. Ellers så vil de nok antagelig ordne det meste selv, med mindre katten ikke sier ifra e.l. om det skjer så må du gå inn og styre.

Skrevet

1. Ikke la hunden herje med katta.
2. Ikke la katta gå amokk og angripe bikkja. (skjedde her, bikkja har en ekstrem respekt for katteklør selv 7 år etter det skjedde)
3. La katta ha mange fluktmuligheter og la den observere valpen på avstand.
4. Gi godbiter til begge to i nærheten av hverandre. Slik at de får en positiv opplevelse av hverandre.
5. Bjeffing på pus er ikke lov. (kan gjøre katta mer skeptisk og hjelper ikke hunden noe uansett)

Bear in mind, ikke alle katter og hunder blir superbestiser, de "bare" aksepterer hverandre. Andre igjen blir bestevenner.
Et annet tips om katten flykter ut og holder seg ute konstant når valpen er i hus er rett og slett å tvinge den til å akseptere situasjonen ved å holde den inne i huset en stund, så sant den har gjemmeplasser inne også, gjerne litt i høyden.

Lykke til!
64213_10151631086370423_384180193_n.jpg
(Frøkna her var livredd bikkja første 3 dagene de bodde sammen på våres rom, selvom hun var oppvokst med både ham og en annen hund i huset. Brodern hennes tok det mer med ro. Idag er de bestiser. Hunden var kattevandt fra før, og oppvokst med katt så det gikk veldig rolig for seg denne gang)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...