Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ville du løst situasjonen? Katt og valp


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Ønsker velkommen alle forslag til hvordan denne situasjonen kan løses på best mulig måte! :)

Saken er slik: Jeg skal flytte ned i 1. etasje i huset til moren min (atskilt leilighet). Oppe har vi en 2,5 år gammel kastrert hannkatt. Pus er en snill katt (har aldri hørt ham hvese feks) som for det meste er positiv og nysgjerrig overfor nye mennesker. Feks har jeg introdusert ham for en annen katt en gang, hjemme hos den andre katten, uten problemer. Men han kan også bli noe usikker og reservert.

Jeg planlegger å få meg valp når jeg flytter ned; en liten Sheltie. Det jeg lurer på er 1) hvordan jeg kan på best mulig måte introdusere dem og 2) gjøre dem kjent med hverandre slik at de utvikler toleranse og/eller vennskap.

Pus skal forøvrig bo oppe; men på lang sikt (om noen år) tenker jeg at han kommer til å flytte sammen med meg, samt at jeg ønsker å kunne ha ham nede når moren min er på ferier o.l.

Takk på forhånd for alle innspill! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde ikke stort ut av det når jeg fikk valp, katten min er en kastrert gutt på 4 år, innekatt og han er litt sær allerede.

Han var døds fornærma, og brukte noen dager på å studere det lille krapylet. Men nå er de venner og pus har mye glede i valpen :)

Jeg har bare sagt ifra om at pus ikke får være slem med valpen, han kan da erte valpen skikkelig, men han angriper ikke, og vet han får lov å si ifra når valpen som er glad i å leke med pus, at nå er det nok.

Lykke til, det går nok fint, husk å gi det tid også, katten burde ha høye steder den kan søke tilflukt på, om den føler den trenger det, en katt som ikke kan få komme seg litt "vekk" når den trenger det kan bli lite hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde heller ikke så mye ut av det når vi fikk valp, katten hadde vi fra før. Passet på at bpde pus og valp hadde steder hvor de kunne komme unna hverandre om de ønsket det. Og vi sa ifra til enten valpen eller katten om de ble for voldsomme onevfor hverandre. Det gikk seg rimelig kjapt til her i huset. Og nå er de veldig tett knyttet til hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Pass på at valpen ikke herjer med og jager katta og sørg for at katten har mulighet til å trekke seg vekk i høyden der valpen ikke kommer til (f.eks. oppå et høyt klatrestativ eller hyller). Og så lar du dem få tid :) Noen katter trenger en del tid på å vende seg til et nytt dyr første gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førstepri, gi katten mulighet til frisoner, plasser utenfor valpens rekkevidde.

Utover det, blir valpen for voldsom så ville jeg gått inn og begrenset den litt/tatt den vekk før det blir for mye. Ellers så vil de nok antagelig ordne det meste selv, med mindre katten ikke sier ifra e.l. om det skjer så må du gå inn og styre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Ikke la hunden herje med katta.
2. Ikke la katta gå amokk og angripe bikkja. (skjedde her, bikkja har en ekstrem respekt for katteklør selv 7 år etter det skjedde)
3. La katta ha mange fluktmuligheter og la den observere valpen på avstand.
4. Gi godbiter til begge to i nærheten av hverandre. Slik at de får en positiv opplevelse av hverandre.
5. Bjeffing på pus er ikke lov. (kan gjøre katta mer skeptisk og hjelper ikke hunden noe uansett)

Bear in mind, ikke alle katter og hunder blir superbestiser, de "bare" aksepterer hverandre. Andre igjen blir bestevenner.
Et annet tips om katten flykter ut og holder seg ute konstant når valpen er i hus er rett og slett å tvinge den til å akseptere situasjonen ved å holde den inne i huset en stund, så sant den har gjemmeplasser inne også, gjerne litt i høyden.

Lykke til!
64213_10151631086370423_384180193_n.jpg
(Frøkna her var livredd bikkja første 3 dagene de bodde sammen på våres rom, selvom hun var oppvokst med både ham og en annen hund i huset. Brodern hennes tok det mer med ro. Idag er de bestiser. Hunden var kattevandt fra før, og oppvokst med katt så det gikk veldig rolig for seg denne gang)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...