Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av Amerikansk Shepalute / Alsatian.


Recommended Posts

Skrevet

Har du vurdert Sibirsk Husky?

Har du is i magen, og venter på en i "rette farger", så er de ganske så "ulveaktige" disse også. Samtidig får du en kjent rase, der det er godt dokumentert hva du går til, og du kan kjøpe fra gode og seriøse oppdrettere, som ikke bare driver for profitt. Du vil få oppfølging fra oppdretter, slik at du altså har en erfaren person i ryggen, som kan hjelpe og støtte deg gjennom valpens oppvekst.

Du vil også ha mulighet til å sjekke ut rasen godt på forhånd, møte masse forskjellige individer, treffe valpens foreldre, osv. Dette kan være kjempe nyttig, fremfor å bare "hoppe i det" og håpe på det beste.

tanja.jpg

Siberian-Husky-11.jpg

siberian-huskies-with-blue-eyes-pictures

Den var helt nydelig da :) Noen som vet om desse er flinke med barn? Har ikke barn selv, men man vet aldri når man får besøk, for eksempel.

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har lyst til å si litt om det å leve med en veldig selvstendig rase (som du trekker fram som noe positivt) som på individnivå er mer eller mindre domestisert: Det er ikke sånn at når du kommer h

Det virker som at du forsøker å finne minimumskravet en polarhund kan leve med, rent aktivitetsmessig. Da tror ikke du burde kjøpe deg en hund du må "strekke" deg til å kunne aktivisere nok. Kjøp deg

Vel - jeg er alltid skeptisk til en beskrivelse av raser som er så eksepsjonelt fantastiske - og man må huske på at disse rasebeskrivelsene oftest er et ØNSKE om hvordan rasen skal være - ikke en besk

Posted Images

Skrevet

Den var helt nydelig da :) Noen som vet om desse er flinke med barn? Har ikke barn selv, men man vet aldri når man får besøk, for eksempel.

Polarhunder er perfekt i barnefamilie, stødige, tolmodige, milde og liker barn.

Her er min, eller han var min, bodde 4 år hos meg uten særlig hyppig omgang med barn, her er et par dager etter at han flyttet til et vennepar av meg.

66151_10152201659600074_524483753_n.jpg

Edit: Om du ønsker deg en polarhund så vil jeg anbefale deg og snakke med noen som har rasen, gjerne noen som har rasen som en "vanlig hund" og ikke en hundekjører som har 20 stk ute i hundegård, og få høre hva de sier og hvordan de opplever rasen, og få omgåes levende individer og se hvordan du opplever dem. Gjerne snakk med flere. Ikke noe galt med de som har mange og ute i hundegård altså, men det blir gjerne et litt annet hundehold og det påvirker hundene litt annerledes enn om de er med på alt, bor sammen med familien, så viss det er det du ønsker så vil lignende eksempler gi et mer riktig bilde på hva du kan forvente deg i en slik hund.

Jeg husker selv min jakt på malamute, jeg leste mye og så omtrent for meg monster som måtte løpe minst ei mil om dagen, trekke og jobbe og måtte styres med jernhånd for og være kontrollerbare, det kunne ikke blitt mer feil. Polarhunder er ikke for alle, definitivt, man må like typen, men det står mye rart på nettet som ikke henger på greip over hodet.. Derfor, skaff deg heller egen erfaring fra hunder du møter og fra samtaler med folk som har rasen og vet hva de snakker om.

  • Like 4
Skrevet

Om hunder er flinke med barn kommer helt an på individet. Men slik jeg kjenner huskyer (både alaska og sibirsk) så er de vennlige mot både hunder og mennesker. Opplever dem som greie hunder med godt språk.

Det kan kanskje være greit å lese deg litt opp på polarhunder og spisshunder generelt? :) @Malamuten har allerede skrevet mye bra :)

Skrevet

Om det er noe konkret du lurer på så må du bare sende en PM, om det er oppdrettere eller hvor du skal lete etter info eller andre ting. Har en del kunnskap etter noen år med Malamute, også om noen av de andre polare rasene, og om ikke jeg kan svare direkte så kjenner jeg mange i miljøet og kan kanskje sende deg i riktig retning, til noen som kan svare :)

@Elisabeth00 problemet med og lese seg opp er at det står så utrolig mye tull på nett. Som jeg skrev i editen over her så husker jeg godt selv det inntrykket jeg satt igjen med da jeg satt og leste og leste om malamute før jeg kjøpte min første. Heldigvis er jeg ikke lettskremt så jeg bestemte meg for og gå for den rasen og inntrykket mitt kunne ikke vært mer feil. Og når jeg da i ettertid kom i snakk med oppdrettere og eiere så sier jo de noe helt annet de også enn det jeg hadde lest på nett først..

TS, du kan jo ta en titt på polarhundforumet også www.vov.no :) der er det mange flinke folk

Skrevet

@Malamuten. Ja, helt klart. :) Man må være nøye med kildene sine. Jeg tenkte egentlig å lese seg opp her på forumet (eller sider det blir linket til herfra), for det er virkelig lett å "gå seg vill" når man søker opp info om raser. Det gjelder forøvrig mange raser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har lyst til å si litt om det å leve med en veldig selvstendig rase (som du trekker fram som noe positivt) som på individnivå er mer eller mindre domestisert:

Det er ikke sånn at når du kommer hjem fra jobb og er sliten, så vil den selvstendige hunden hilse på deg, tisse i hagen, og så komme og ligge på sofaen resten av kvelden. Nettopp fordi den ofte ikke får så mye ut av mental trening som lydighetstrening eller triksetull, krever den å få se verden og henter stimuli eksternt heller enn sammen med deg, og har ofte et ganske høyt aktivitetsnivå hvor den ønsker å få bruke kroppen. En selvstendig hund lever ikke for deg, så det er du som må fasilitetere så livet dens blir innholdsrikt. Det er heller ikke sånn at selvstendige hundraser eller de du nevner i førsteinnlegget ditt krever en hard hånd og fokus på "dressur" i større grad enn andre raser. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel. :P

Det å velge hund ene og aleine basert på utseende er mildt sagt risikabelt. Jeg har rødulv i miniformat, så jeg forstår fascinasjonen din, men bruk litt sunn fornuft mtp hva som loves: Å krysse raser med sjukdommer (noe ALLE raser har) gjør at den genetiske pakka blir mer breispektra på godt og vondt, heller enn at "sjukdomsgenene" forsvinner. At det å krysse en mengde raser med ulike bruksområder plutselig skal føre til at det blandingsbarnet de sitter igjen med er bærer av helt nye egenskaper, er science fiction. At malamute, schäfer og diverse mastiffer ++ tilsammen skal bli en superlettlært og behagelig selskapshund er jo ikke mulig, ferdig snakka. Hverken mastiffer eller malamuter er kjent som de kjappeste kvigene på garden mtp førerorientering og læringsinteresse, og sjøl om schäfere flest lever som nettopp selskapshunder, er det jo ofte mye drifter i dem som ikke tas i bruk, men som heller gir seg utslag i bæljing på forbipasserende og diverse.

Jeg har ingen erfaring med hunder avla fram for å se ut som ulver, men tenker at det med at disse inuit-hundene (er det ikke bare helt vanlig grønlandshunder blåst opp digitalt som var med i GoT, da? Det er jo trekkhunder, ikke spesielt trenbare) og andre spisshunder iblanda litt gjeter skal være så himla trenbare, MÅ tas med stor spade salt. For all del, jeg har en shiba som en kan hel haug med lydighetsøvelset, men hun er ikke spesielt trenbar (og særdeles lite førerorientert) likevel.

  • Like 11
Skrevet

Tusen takk for konstruktive svar :)

Jeg tror jeg bare må legge planen om anskaffelse av en slik hund på hylla...

Når jeg tenker meg om så er det en energetisk hund jeg er vant med. Kanskje det er for det beste. Jeg titta derimot på en "Nordisk Inuitt", noe som tror det kan være et godt alternativ? Nydelige hunder som er veldig intelligente og lette å trene. Som sagt, jeg er blodfan av "Game of Thrones" og det var slike hunder som ble brukt i serien for å spille skrekkvargen.

Noen som vet noe om denne hunden? Hvordan det er å få tak i en, eller oppdra en?

Hva i all verden er en "nordisk inuitt"? Aldri hørt om.

Guest vivere
Skrevet

Jeg har ingen erfaring med hunder avla fram for å se ut som ulver, men tenker at det med at disse inuit-hundene (er det ikke bare helt vanlig grønlandshunder blåst opp digitalt som var med i GoT, da? Det er jo trekkhunder, ikke spesielt trenbare) og andre spisshunder iblanda litt gjeter skal være så himla trenbare, MÅ tas med stor spade salt. For all del, jeg har en shiba som en kan hel haug med lydighetsøvelset, men hun er ikke spesielt trenbar (og særdeles lite førerorientert) likevel.

Jeg har, og derfor er jeg så negativ som det ser ut som jeg er :) I tillegg finns det endel andre momenter som ikke er trukket fram i denne diskusjonen men som absolutt er relevante i f t ulvelike hunder.

Skrevet

(er det ikke bare helt vanlig grønlandshunder blåst opp digitalt som var med i GoT, da? Det er jo trekkhunder, ikke spesielt trenbare)

Jeg vet! (eller GoT wiki vet, men jeg visste det fra der!)

  • In Season 1, the production team used adult dogs to stand in for the juvenile direwolf puppies. Northern Inuit Dogs from Mahlek Kennels were used.[1] In interviews they have stated that this was done to allow the audience to grow attached to them, which would have been more difficult had the dogs been created by special effects. As the direwolves continue to grow, however, more special effects are going to be used.
  • When Season 1 wrapped up, the dogs used as direwolves were offered to the young actors who played their owners in the show. Sophie Turner (Sansa) took the dog who played Lady. Isaac Hempstead-Wright (Bran) wanted to take Summer, but his family already had two dogs at home.
  • In Season 2, real wolves were used to portray the adolescent direwolves. Using a variety of camera tricks and techniques, the shots were augmented to make the wolves appear larger, and then composited with the background and actors for the final shots. The result is that in Season 2 the direwolves are played by real-life wolves that have been super-sized in post-productio

Også for å late som jeg har noe vettig å si: Jeg har jo lyst til å si at det ikke er så lurt å velge hund basert på utseende alene, men når man ikke har noen veldig sterke krav verken i ene eller andre retninga så blir jo det en viktig faktor. (Men man skal jo ikke kjøpe en energibunt om man f.eks er en sofagris)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har, og derfor er jeg så negativ som det ser ut som jeg er :) I tillegg finns det endel andre momenter som ikke er trukket fram i denne diskusjonen men som absolutt er relevante i f t ulvelike hunder.

Jeg veit, og det er så fint at vi har deg til å komme med litt realitetsorientering overfor både dem som har lyst til å danse med ulver og dem som "bare" vil ha noe som ligner. :)

  • Like 2
Skrevet

@gedde570 Har lest litt om "nordisk inuitt" nå og må si at den neppe er spesielt annerledes enn de registrerte spisshundene, og i tillegg til at det er "samme greia" så vil du ha mindre utvalg fordi den er sjeldnere, noe som vil gjøre det vanskeligere og finne bra hunder og du må antagelig reise utenlands der det kan være enda vanskeligere og navigere i jungelen av oppdrettere, rykter, fakta osv. Da er det nok mye tryggere enn feks en Siberian Husky.

Nå sliter jeg litt med og få tak i hva du ønsker i en hund utover ulveutseende. Hvor viktig er str? Kunne du tenkt deg en annen spisshund som ligner litt på ulv, om enn ikke like mye som feks husky? Eller er det slik at viss du først ikke skal ha en ulvelignende hund så vil du ha noe helt annet, en rase som er mer lettrent og opptatt av fører?

Du har jo feks eurasier, de er mye mindre krevende enn trekkhundene, lavere aktivitetsnivå fortsatt litt ulvelike, ihvertfall de som kommer i gråtoner. Du har også buhund, den er en del mindre, men veldig pen og hakket mer trenbar og førbar enn trekkrasene. Shiba, disse er også mye mindre, pene og alsidige hunder, dog er disse ganske sære igjen, som Sandra skriver om over her. eller finsk/svensk lapphund. Du kan jo sjekke de rasene også om du ikke har gjort det alt, og se om du får en bedre følelse med noen av de :)

Skrevet
Shiba, disse er også mye mindre, pene og alsidige hunder, dog er disse ganske sære igjen, som Sandra skriver om over her.

Ikke sære, bare ulvelike. ;) De krever nok generelt mye mer aktivitet og oppfølging mtp håndtering/veiledning enn hva det virker som trådstarter har kapasitet for.

  • Like 1
Skrevet

En Nordisk Inuitthund er jo bare en blandingsrase av Husky, Malamute og Shchæfer, så jeg ser ikke hvorfor de ikke skal være et godt alternativ til en Husky, for eksempel. Er det fordi de kan arve en rekke helseproblemer, eller? :huh:

Det virker kanskje litt barnslig og naivt av meg å gå etter en hund bare for utseendet, men jeg skal ikke benekte det; Det er en ganske viktig faktor for min del. Som sagt, har i hele mitt liv hatt en fascinasjon for ulver, så en domestisert ulveliknende hund er noe jeg virkelig har lyst på. Den trenger ikke å ha selve "ulvegenet" i seg.

Jeg er nå mest interessert i hvordan det vil være å eie en Nordisk Inuitthund når man bor alene. Denne tråden starta jo med Atlasianen, som visstnok skulle være en relativt enkel hund å eie.

Jeg har hatt hund i 13 år totalt nå, så jeg vet hva slags forpliktelser det innebærer å være en hundeeier. Jeg har ikke planer om å komme hjem fra jobb, hive hunden ut i 4 minutter for å gjøre fra seg, slenge ham på tredemølla i 30 minutt og deretter ta kvelden. Så uansvarlig er jeg ikke.

Og noe som jeg kanskje bør legge til; dette er et framtidig prosjekt. Jeg har ikke planer om å skaffe meg noen hund helt enda, jeg bare ser etter alternativ til den dagen jeg ikke har hund lenger.

Redigert:

@Ninja, hele ulvefaktoren er viktig. De eneste hundene som treffer mitt "nivå" er de jeg har nevnt. Jeg ser etter en tøff kamerat som er ganske stor. Det var egentlig derfor jeg forelska meg i "Alsatian".

Eurasier er pene hunder, men de treffer ikke liksom det jeg ser etter. De hundene som har det utseendet jeg virkelig leter etter er Utonagan, (samme som tamaskahund om jeg ikke tar helt feil?), Nordisk Inuitt, Sarloos Wolfhound og kanskje Husky. Der er sikkert flere alternativ, jeg kommer bare ikke på noen. Kanskje en grå Shæfer? :) (Bilde du la ut var utrolig fint, forresten :) )

Det er viktig for meg at de ser litt unike ut. Spisse ører, lang snute og en atletisk kroppsbygning er viktige faktorer. '

En ting til; La oss stryke hele denne "lett å dressere" greia. En hund er en hund. Jeg må bare akseptere at jeg ikke kan slappe av og la hunden lære ting selv, man har tross alt forpliktelser når man skaffer seg et slikt dyr. Jeg er en ansvarlig hundeeier, og jeg har ikke tenkt å la det forandre seg. Jeg ble bare ganske sikker på at Alsatianen var meget enkel å trene og at den ville være enkel med tanke på hundens stressnivå og slike ting.

Skrevet

Ikke sære, bare ulvelike. ;) De krever nok generelt mye mer aktivitet og oppfølging mtp håndtering/veiledning enn hva det virker som trådstarter har kapasitet for.

Hehe, ja. Ja, jeg sliter som sagt litt med og få tak i akkurat hva det er TS vil ha, derfor var det ingen anbefalning, men et forslag til raser man kan sjekke ut og så gjøre seg opp en mening om det er yay or nay deretter. Selv om jeg kanskje tror at TS er på utkikk etter noe annet enn shiba, men det skader jo ikke og lese litt om dem :)

  • Like 2
Guest vivere
Skrevet

En Nordisk Inuitthund er jo bare en blandingsrase av Husky, Malamute og Shchæfer, så jeg ser ikke hvorfor de ikke skal være et godt alternativ til en Husky, for eksempel. Er det fordi de kan arve en rekke helseproblemer, eller? :huh:

Ikke bare kan arve men har. I tillegg er Husky, Malamute og Schäfer raser som er avlet for spesielle formål. Nordisk inuit er ikke det, det er en blandingsrase av ulike raser med egenskaper som når du samler dem i en hund tildels kolliderer med hverandre og tildels forsterker egenskapene til hver av rasene.

Skrevet

Ikke bare kan arve men har. I tillegg er Husky, Malamute og Schäfer raser som er avlet for spesielle formål. Nordisk inuit er ikke det, det er en blandingsrase av ulike raser med egenskaper som når du samler dem i en hund tildels kolliderer med hverandre og tildels forsterker egenskapene til hver av rasene.

Det er litt synd, da.

Er desse egenskapene positive eller negative? Kanskje begge deler?

Jeg har lest at Inuittene er veldig lite aggressive og er meget intelligente. Den største bekymringen jeg har når det gjelder desse hundene er vel egentlig helseproblemene de medfører.

Skrevet

@gedde570 Hvorfor en nordisk inuitt skulle være mer usikkert enn feks en husky.

1. Det er mindre utvalg, da er det også vanskeligere og finne gode oppdrettere og gode individer, fordi genpoolen er liten og evt problemer rasen måtte ha vil antagelig gå igjen i de fleste linjene som finnes, fordi alle er relativt nært beslektet.

2. Husky har generelt lite problemer med samkjønns/hundeaggresjon, malamute har en del og sch skal jeg ikke uttale meg for mye om da jeg ikke vet helt hvordan de er på det punktet(innbiller meg dog at det er litt blandet, litt 50/50), ergo vil det være str sjanse for at du får heftigere temperament på en hund som er iblandet malamute kontra bare husky.

3, Sch er jo en litt annen type hund en de to andre, vanskelig og si hva innblanding av det vil ha og si for gemytt og oppførsel mtp vokt/stress/drifter osv.

4. Vanskeligere og navigere rundt mtp og finne ut av helse og mentalstatus iom at de ikke registreres i nkk/fci og mtp at du antagelig må ut av landet for og finne en.

5. Enda fler mulige sykdommer/helseproblemer. Hudlidelser/allergier er jo feks noe som er tilstedeværende på sch, det er ikke noe som polarhundene er plaget med.

Om du veldig gjerne vil ha en blanding, så ta heller en titt på Alaska husky. Der er variasjoner i utseende, alt fra de som ser ut som Siberian til de som ser ut som små korthårete fuglehunder, men det er ingen problem og finne en type som du liker. Det er også store forskjeller i aktivitetsbehov her, alt fra de som er helt loko til mer passende turbikkjer. Fordelen med denne blandingen er at det er organisert og dokumentert avling slik at det er ganske forutsigbart så lenge du gjør litt research og finner en som avler slik hund som du vil ha.

  • Like 3
Skrevet

Leste du det malamuten skrev tidligere? :)

@gedde570 Har lest litt om "nordisk inuitt" nå og må si at den neppe er spesielt annerledes enn de registrerte spisshundene, og i tillegg til at det er "samme greia" så vil du ha mindre utvalg fordi den er sjeldnere, noe som vil gjøre det vanskeligere og finne bra hunder og du må antagelig reise utenlands der det kan være enda vanskeligere og navigere i jungelen av oppdrettere, rykter, fakta osv. Da er det nok mye tryggere med feks en Siberian Husky.

Dette kan du egentlig overføre til de fleste raser. Det vil være tryggere å gå for en av de mer populære spisshundene, en som ikke er avlet kun for utseende. :)

Velger du en kjent rase er det godt dokumentert hva du går til, du kan kjøpe fra gode og seriøse oppdrettere, du vil ha oppfølging, du har mulighet til å treffe mange individer på forhånd, treffe valpens foreldre, osv. Det er mye mer risky og bare hoppe i det, og velge en blanding som er avlet kun for utseendet.

Et annet alternativ du har, som ikke så risky som å kjøpe en "eksotisk" blanding, er jo å velge alaska husky, og følge med slik at du får fargekombinasjonen og pelstypen du ønsker deg.

Guest vivere
Skrevet

Er desse egenskapene positive eller negative? Kanskje begge deler?

Jeg har lest at Inuittene er veldig lite aggressive og er meget intelligente. Den største bekymringen jeg har når det gjelder desse hundene er vel egentlig helseproblemene de medfører.

Jeg aner ingen ting om inuit dogs i det virkelige liv. Jeg vet ikke om de finns i Norge. Helseproblemer er en sak for seg, men jeg tror at slik blanding med så mange "mentale" kollisjoner og instinkter bli en utfordring for noen og enhver. Men bevars, valget er ditt :)

Skrevet

@gedde570 Hvorfor en nordisk inuitt skulle være mer usikkert enn feks en husky.

1. Det er mindre utvalg, da er det også vanskeligere og finne gode oppdrettere og gode individer, fordi genpoolen er liten og evt problemer rasen måtte ha vil antagelig gå igjen i de fleste linjene som finnes, fordi alle er relativt nært beslektet.

2. Husky har generelt lite problemer med samkjønns/hundeaggresjon, malamute har en del og sch skal jeg ikke uttale meg for mye om da jeg ikke vet helt hvordan de er på det punktet(innbiller meg dog at det er litt blandet, litt 50/50), ergo vil det være str sjanse for at du får heftigere temperament på en hund som er iblandet malamute kontra bare husky.

3, Sch er jo en litt annen type hund en de to andre, vanskelig og si hva innblanding av det vil ha og si for gemytt og oppførsel mtp vokt/stress/drifter osv.

4. Vanskeligere og navigere rundt mtp og finne ut av helse og mentalstatus iom at de ikke registreres i nkk/fci og mtp at du antagelig må ut av landet for og finne en.

5. Enda fler mulige sykdommer/helseproblemer. Hudlidelser/allergier er jo feks noe som er tilstedeværende på sch, det er ikke noe som polarhundene er plaget med.

Om du veldig gjerne vil ha en blanding, så ta heller en titt på Alaska husky. Der er variasjoner i utseende, alt fra de som ser ut som Siberian til de som ser ut som små korthårete fuglehunder, men det er ingen problem og finne en type som du liker. Det er også store forskjeller i aktivitetsbehov her, alt fra de som er helt loko til mer passende turbikkjer. Fordelen med denne blandingen er at det er organisert og dokumentert avling slik at det er ganske forutsigbart så lenge du gjør litt research og finner en som avler slik hund som du vil ha.

En husky virker egentlig som det mest realistiske alternativet. Hva er forskjellen på Alaska Husky og Sibirisk?

Og de har jo kanskje de råeste øynene noensinne, da :)

Skrevet

Jeg har bare skumlest. Men jeg må bare påpeke at alle rasebeskrivelser er positive. Alle raser er veldens beste fordi det er raseentusiastene som skriver beskrivelsene, og de færreste tør eller klarer å være erdruelige nok til å være objektive om rasens feil og mangler (alle raser har de også). Det aller beste du kan gjøre er å kommer deg ut og møte de rasene du er interessert i. Ta på de, se på de, kos med de, spør eierne om deres praktiske hverdag. Gjør deg opp din egen mening.

Ja, det er temmelig upraktisk når det ikke finnes mange av de. Min forrige rase fantes det to av i landet da jeg forelsket meg, og det var mye reising i både inn og utland for å besøke hunder og faktisk se med egne øyne om virkeligheten matchet rasebeskrivelsene.

Det var det verdt, for realiteten var lik men ulik. For meg var den lik nok, men jeg er veldig glad jeg tok meg tiden og bryet med å gjøre grundig og hands on research. Jeg fikk ikke den hunden jeg hadde sett for meg med hverken første eller andre individ av rasen, jeg måtte vente på min tredje. :)

Jo, og så må jeg si at når man blander mange raser, så er utfallet veldig ufortusigbart. Raseavl er i realiteten innavl over lang tid på å selektere på egenskaper og utseende. Innavl gjør avkommet mer forutsigbart fordi man dobler opp på de gener man ønsker mer av. Når man blander så vil avkommet bli veldig lite homogent. Så hvordan de kan si at en blanding av så mange raser er ditt eller datt ville jeg stilt meg veldig skeptisk til. Bare fordi det er veldig vanskelig å få til forutsigbarhet i hundeavl, også når man avler rasehunder hvor det er utrolig mye mer lagt til rette for det.

Så ja, kom deg ut og se om hundene holder det eierne lover. Det tror jeg er mitt beste råd. Ta tiden til hjelp og vær kildekritisk.

Lykke til på ferden! Det er utrolig spennende å skulle finne seg en hund, prøv å nyt forarbeidet også. :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg har bare skumlest. Men jeg må bare påpeke at alle rasebeskrivelser er positive. Alle raser er veldens beste fordi det er raseentusiastene som skriver beskrivelsene, og de færreste tør eller klarer å være erdruelige nok til å være objektive om rasens feil og mangler (alle raser har de også). Det aller beste du kan gjøre er å kommer deg ut og møte de rasene du er interessert i. Ta på de, se på de, kos med de, spør eierne om deres praktiske hverdag. Gjør deg opp din egen mening.

Ja, det er temmelig upraktisk når det ikke finnes mange av de. Min forrige rase fantes det to av i landet da jeg forelsket meg, og det var mye reising i både inn og utland for å besøke hunder og faktisk se med egne øyne om virkeligheten matchet rasebeskrivelsene.

Det var det verdt, for realiteten var lik men ulik. For meg var den lik nok, men jeg er veldig glad jeg tok meg tiden og bryet med å gjøre grundig og hands on research. Jeg fikk ikke den hunden jeg hadde sett for meg med hverken første eller andre individ av rasen, jeg måtte vente på min tredje. :)

Jo, og så må jeg si at når man blander mange raser, så er utfallet veldig ufortusigbart. Raseavl er i realiteten innavl over lang tid på å selektere på egenskaper og utseende. Innavl gjør avkommet mer forutsigbart fordi man dobler opp på de gener man ønsker mer av. Når man blander så vil avkommet bli veldig lite homogent. Så hvordan de kan si at en blanding av så mange raser er ditt eller datt ville jeg stilt meg veldig skeptisk til. Bare fordi det er veldig vanskelig å få til forutsigbarhet i hundeavl, også når man avler rasehunder hvor det er utrolig mye mer lagt til rette for det.

Så ja, kom deg ut og se om hundene holder det eierne lover. Det tror jeg er mitt beste råd. Ta tiden til hjelp og vær kildekritisk.

Lykke til på ferden! Det er utrolig spennende å skulle finne seg en hund, prøv å nyt forarbeidet også. :)

Rasebeskrivelsene kommer fra samme kilde, noen er godt omtalt og noen er mindre. Jeg tar ikke de gode ordene fra de som avler selve hundene selv, da det er et selvfølge at alle vil reklamere for sitt "produkt" positivt :)

Og tusen takk også. Jeg nyter det som bare det!

Skrevet

Rasebeskrivelsene kommer fra samme kilde, noen er godt omtalt og noen er mindre. Jeg tar ikke de gode ordene fra de som avler selve hundene selv, da det er et selvfølge at alle vil reklamere for sitt "produkt" positivt :)

Hva mener du samme kilde? Wiki? Wiki er ikke samme kilde i det hele tatt. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...