Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg skal parre tispa mi. Jeg sendte inn blodprøve til NVH og hun lå i går på 8. På veterinærkontoret mente de hun burde parres i morgen. Jeg har også tidligere parret denne tispa etter progesteron tester og mener hun kanskje har blitt parret litt i tidligste laget. Dette ser vi også på at hun ikke har hatt så store kull ( 4 og 5 valper ). Sender veterinærene meg litt tidlig avgårde til parring?

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg

Det ble neglebiting gjennom hele pinsehelgen Siste melding jeg fikk fra tispeeier var at hun ble anbefalt inseminasjon tirsdag ettermiddag/onsdag formiddag (rett etter pinsen). Så vi dro opp

Umm, ja... X'en sto til forskjellige tider på hver løpetid hun ble parret, i hvert fall om en tenker toppdag målt etter progesteron. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke dager hun har blitt parret, o

Skrevet

Jeg tok prøven i går. Den ble sendt med posten i går etter middag og jeg fikk svar kl 15 i dag. Tror alle veterinærkontor gjør dette om du ber om det. Jeg har gjort det på Heimdal, Melhus og Orkdal

  • Like 1
Skrevet

Når progesteronet er så lavt, er det vanskeligere å si hvor kjapt det vil øke - Foenix hadde på 11 på første prøve når hun ble parret nå, og det økte raskere enn veterinærhøyskolen hadde anslått som parringstidspunkt, så takk og lov for at jeg tok ny prøve tre dager etterpå. I teorien dobles det jo annenhver dag, slik at hunden din i teorien er på 16 i morgen og 32 på fredag, og da er fredag og søndag gode parringsdager - i teorien, men når hun nå er nede på åtte kan stigningen gå kjappere fram til eggløsning.

Hun hadde da progesteron på 42, og vi fikk beskjed om å parre "nå, i morgen er det for sent, i dag er perfekt".

Men det ble parring både den dagen og dagen etter, for hundene var så ivrige og villige og lystne på det. Så får tiden vise om hun ble drektig. Nå mente også NVH i mitt tilfelle at en parring holdt, og at ny parring to dager etterpå ikke var vits i, og det kan jo hende det ikke ville vært, men vi fikk to parringer på to dager, den tredje dagen forsøkte vi ikke.

Om jeg husker riktig, inseminerer de vel når progesteronet er på nærmere 80, men de inseminerer senere enn en parrer siden sæden da har kortere reisevei.

  • Like 3
Skrevet

Pim lå først på nivå 10, og jeg fikk da beskjed om at det var for tidlig, og vi tok derfor en ny brunstkontroll etter to dager. Jeg husker ikke nivået den andre gangen, men det var hvert fall på perfekt nivå og insemineringen skjedde derfor samme dag.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Guest Belgerpia
Skrevet

Idellt bør paring skje når p er mellom 20 og 40. Inseminering skjer vel også på det intervallet.

Hermine var 38.

Det tar jo litt tid for spermiene kommer dit de skal og de kan leve i inntil fire dager. Eggene derimot stopper ikke og venter så det er jo lurt å pare før tispa slipper eggene.

Om tispa var på åtte og det var to dager frem til de anbefalte paring fra tidspunktet blodprøven var tatt så vil hun jo være på trettiseks om det dobler seg og det er jo perfekt.

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har ikke mage til dette. Smula ble målt i dag (dag 6/7), og ligger på mellom 1 og 2 i dag. Vet anbefalte ny blodprøve på mandag, men jeg kjenner jeg blir stresset for om toget da har gått. Bør ikke holde på med avl jeg tror jeg :P

Forøvrig, @Kennel XO så får du svar på progtest samme dag hos Heimdal.

Skrevet

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg tåler å vente et døgn :)

Det ble for øvrig en bra parring og 6 valper som resultat av dette :)

  • Like 5
Skrevet

Den parringen jeg skrev om lenger opp ble det ikke valper av - og jeg er sikker på at vi var for sen. Hun var altså på 42 da blodprøven ble tatt, og parring skjedde ikke før 12 timer senere. Hun kan jo ha vært på 50 da, og som veterinæren sa - dagen etter ville det være for sent. Det hjelper ikke at vi fikk parring dagen etter, når eggløsningen har vært.

Foenix steg superkjapt, så neste gang vurderer jeg å sette henne hos hannhunden med en gang hun har begynt å stige, så jeg ikke kommer for sent igjen. På fredag ser det ut som om hun skal parres på onsdagen, og mandagen er det for sent. Pokker så surt.

Men jeg ble fortalt at de i Danmark har en type strips som en dypper i tispas urin for å få svar, og at denne skulle være like sikker som blodprøve. Jeg må sjekke ut mer om hva det er, jeg har ikke en gang noe navn, men har andre hørt om tilsvarende? Det ville jo vært veldig kjekt å ha liggende for å mellomsjekke - for eksempel om det kommer mange røde dager i løpetiden og en ikke får tatt blodprøve på ønsket tidspunkt, eller en vil holde et øye med stigningen i helga, også videre.

Skrevet

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg tåler å vente et døgn :)

Det ble for øvrig en bra parring og 6 valper som resultat av dette :)

Hva er forskjellen på testen de tar på Heimdal og den som sendes til NVH da?

Skrevet

Det her er noe folk driver med når de skal reise vekk og parre, sant? Ikke nødvendig om en har kort reisevei eller hannen hos seg? Det er jo ikke grenser for hvor vitenskapelig en KAN gjøre avl, mener jeg. :)

Skrevet

Det her er noe folk driver med når de skal reise vekk og parre, sant? Ikke nødvendig om en har kort reisevei eller hannen hos seg? Det er jo ikke grenser for hvor vitenskapelig en KAN gjøre avl, mener jeg. :)

Det er jo for å finne ut når tispa bør parres, siden noen bør parres på dag 7 og noen på dag 28.

Noen tegn kan en jo se selv også, men jeg har en venninne som vel har hatt 40 kull som nettopp har parret sin tispe - og hun visste ikke en gang at tispa hadde løpetid før hannhunden hennes ville reprodusere seg. Så ikke alle tisper er like lette å lese.

Selv om hannhunden bor nærme, er det kjipt å komme for sent, og noen hannhunder og tisper blir sure om det er parringsforsøk i altfor mange dager før det er riktig tidspunkt. Men du som vel skal ha hannhunden hos deg har jo den beste temperaturmåleren i heimen - så sant det er en fornuftig hannhund. Noen hannhunder parrer alt som heter tispe, selv om det er altfor tidlig og altfor sent, mens erfarne hannhunder klarer å plukke de rette dagene. Så spørsmålet er jo om du kan stole på ham, eller om en også skal ta progesteronprøve for å ha "fasiten" i bakhånd om det blir mye kløning.

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Skrevet

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Nei, det håper jeg da folk flest forstår at er en dårlig idé.
Skrevet

Det er jo for å finne ut når tispa bør parres, siden noen bør parres på dag 7 og noen på dag 28.

Noen tegn kan en jo se selv også, men jeg har en venninne som vel har hatt 40 kull som nettopp har parret sin tispe - og hun visste ikke en gang at tispa hadde løpetid før hannhunden hennes ville reprodusere seg. Så ikke alle tisper er like lette å lese.

Selv om hannhunden bor nærme, er det kjipt å komme for sent, og noen hannhunder og tisper blir sure om det er parringsforsøk i altfor mange dager før det er riktig tidspunkt. Men du som vel skal ha hannhunden hos deg har jo den beste temperaturmåleren i heimen - så sant det er en fornuftig hannhund. Noen hannhunder parrer alt som heter tispe, selv om det er altfor tidlig og altfor sent, mens erfarne hannhunder klarer å plukke de rette dagene. Så spørsmålet er jo om du kan stole på ham, eller om en også skal ta progesteronprøve for å ha "fasiten" i bakhånd om det blir mye kløning.

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Hun venninne, er det hun som dagen etter at hun oppdaget at tispa stod befant seg i et helt annet land i Europa på besøk til hanhunden? Det var en fornøyelig historie ihvertfall. Det ene øyeblikket sløver man på sofaen etter jobb, 24 timer etterpå befinner man seg i et fjellparti i alpene :shocked:

Skrevet

Nei, det håper jeg da folk flest forstår at er en dårlig idé.

Det er de som synes det er praktisk at hundene får ordne selv, og stenger de sammen på et rom mens de drar på jobb.

Men de færreste skjønner at det er greit å være tilstede, selv om de kanskje ikke alltid vet hvorfor.

Hun venninne, er det hun som dagen etter at hun oppdaget at tispa stod befant seg i et helt annet land i Europa på besøk til hanhunden? Det var en fornøyelig historie ihvertfall. Det ene øyeblikket sløver man på sofaen etter jobb, 24 timer etterpå befinner man seg i et fjellparti i alpene :shocked:

Det er helt sikkert den samme. En slipper jo alt stresset med venting og forberedelser, i hvert fall. Og tispa er konstatert drektig nå, så det blir jo happy ending. Men det viser jo bare at selv om en har hatt 40-50 kull som hun har hatt, så kan en bli tatt på senga og havne i nye situasjoner. Tisper er forskjellige.

Skrevet

Hva er forskjellen på testen de tar på Heimdal og den som sendes til NVH da?

Den på Heimdal leser de av med strips som gir fargekoder også kommer de frem til et ca tall ut i fra fargekoden blodprøven gir. På NVH får du eksakt progesteronverdi i tall. På Heimdal har jeg fått beskjed om å kjøre å parre fordi prøven har sagt at tispa var klar, jeg følte ikke at det stemte og ventet til dagen etter å svar på prøven fra NVH. Da viste det seg at tispa hadde forløp og hadde sluttet å løpe... Så min erfaring er at testen til Heimdal ikke er like sikker.

Den parringen jeg skrev om lenger opp ble det ikke valper av - og jeg er sikker på at vi var for sen. Hun var altså på 42 da blodprøven ble tatt, og parring skjedde ikke før 12 timer senere. Hun kan jo ha vært på 50 da, og som veterinæren sa - dagen etter ville det være for sent. Det hjelper ikke at vi fikk parring dagen etter, når eggløsningen har vært.

Foenix steg superkjapt, så neste gang vurderer jeg å sette henne hos hannhunden med en gang hun har begynt å stige, så jeg ikke kommer for sent igjen. På fredag ser det ut som om hun skal parres på onsdagen, og mandagen er det for sent. Pokker så surt.

Men jeg ble fortalt at de i Danmark har en type strips som en dypper i tispas urin for å få svar, og at denne skulle være like sikker som blodprøve. Jeg må sjekke ut mer om hva det er, jeg har ikke en gang noe navn, men har andre hørt om tilsvarende? Det ville jo vært veldig kjekt å ha liggende for å mellomsjekke - for eksempel om det kommer mange røde dager i løpetiden og en ikke får tatt blodprøve på ønsket tidspunkt, eller en vil holde et øye med stigningen i helga, også videre.

Jeg har ikke prøvd denne selv, men vurderer å teste det ut - http://www.k9prematingtest.com/Dansk/index_dansk.htm

Skrevet

Jeg har, bank i bordet aldri tatt progesteron test, og av alle mine kull har jeg fått én bom tur sålangt. Men det var ikke pga tispen og feil tidspunkt, men hannen ville rett å slett ikke parre henne, hvor enn klar hun var...

  • Like 1
Skrevet

Den på Heimdal leser de av med strips som gir fargekoder også kommer de frem til et ca tall ut i fra fargekoden blodprøven gir. På NVH får du eksakt progesteronverdi i tall. På Heimdal har jeg fått beskjed om å kjøre å parre fordi prøven har sagt at tispa var klar, jeg følte ikke at det stemte og ventet til dagen etter å svar på prøven fra NVH. Da viste det seg at tispa hadde forløp og hadde sluttet å løpe... Så min erfaring er at testen til Heimdal ikke er like sikker.

Jeg vet flere som har den erfaringen med den testen.

Jeg tror ikke jeg kommer til å ta noen test av Bris når/om hun skal i avl, men så har jeg en hannhund som er veldig tydelig på hvor hun er i løpet og hun selv er også ganske lett å lese. En av de få tingene jeg finner praktisk med å ha hannhund (i alle fall når han er så nøyaktig som han er). :P Jeg hadde uansett ikke kommet til å turt å vente på prøvetaking etter anbefaling fra vet, etter å ha sett hvor mange som har dratt for seint.

Skrevet

Jeg hadde uansett ikke kommet til å turt å vente på prøvetaking etter anbefaling fra vet, etter å ha sett hvor mange som har dratt for seint.

Det tenker jeg også. Jeg synes stadig jeg hører om folk som kommer for seint til parringen pga prog.prøven. Jeg hadde nok heller stolt på en hannhund faktisk. Jeg lånte jo en rutinert hannhund da jeg skulle parre min tispe - og det gikk liksom fra et minutt til et annet fra han var helt uinteressert til brått veldig interessert. Da var det bare å pakke bilen og dra 110 mil... Det ble en parring - og dagen etter var det ingen interesse mer.

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Dette handler jo om at man kjenner hunden sin rett og slett - og det bør man jo gjøre om man planlegger kull. Og uansett hvor i verden man har tenkt seg så bør man i utgangspunktet VITE når tispa står, og når de står (ordentlig) så er det stort sett rundt eggløsning.

Og nei - man kan IKKE gå ut ifra at bøker om reproduksjon hos hund - som sier at normalt parer man på 13. - 15. dagen - er rett, noen tisper står fra dag 7, andre tisper står på dag 11, andre igjen står lenger - men igjen, man bør kjenne tispene sine så godt at man faktisk SER når tiden er inne, de aller fleste tisper endrer karakter når de er klare.

Ellers så er det sånn at tisper bør pares nærmest mulig eggløsningstidspunktet - dette skjer når P er på 15, normalt er det da at tispa begynner å stå og pares på mellom 20 og 40 (litt avhengig av avstand til hannen) - jo nærmere 20 - jo bedre - passeres 40 så er sannsynligvis løpet kjørt med mindre hannhunden har hyperaktive svømmere.

Dersom hannen bor i nærheten så er det jo aldri feil å prøve når man tror det er tiden, bor hannen langt unna så må man tenke tilbake på tidligere løp og finne ut hva man bør se etter når tispa er klar.

Begynner man å prøve fra dag 8 så er man i alle fall ikke for sen, venter man til dag 14-15 så er man kanskje ute å kjøre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...