Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal passe på en hund og prøver og lære den å spise fra skålen sin. Hun har ikke dessverre lyst til og spise fra den uansett hvor godt det er der og hvor sulten hun er. Hva skal jeg gjøre? Hun spiser kun fra hånda eller bakken.

Skrevet

Skal du ha den lenge? Hva sier eier?

Min første tanke er "la den være" - det kan være mange grunner til at hunden ikke spiser av skålen, og er det en hund du bare skal ha en kort periode hadde jeg nok bare latt den være.

Hadde en hund som periodevis vegret for skåler, hun hadde vondt i nakke/rygg.

Skrevet

Dersom hunden spiser fra bakken tipper jeg "teorien" til @raksha utgår. Det er jo samme "fysikk" i å spise fra skål og bakke (herremin, for en formulering – håper dere følger).

Jeg ville i utgangspunktet bare latt det være. Spiser den ikke fra skåla si, sorry, da får du ikke mat.

Skrevet

Dersom hunden spiser fra bakken tipper jeg "teorien" til @raksha utgår. Det er jo samme "fysikk" i å spise fra skål og bakke (herremin, for en formulering – håper dere følger).

Jeg ville i utgangspunktet bare latt det være. Spiser den ikke fra skåla si, sorry, da får du ikke mat.

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Skrevet

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Interessant! Jeg tenker liksom at det er "det samme", siden hunden uansett står omtrent i samme posisjon.

Skrevet

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Takk fro svar! Det er bare sånn at den vil helst spise fra hånd en gulv :)

Skrevet

Eksgatehunden her, visste ikke at maten i skålen var til ham, han. Ikke visste han at de tørre kulene var mat, heller. Han ble håndfôret i et par dager, så førte vi hånden over skålen, slapp kulene oppi og simsalabim.

Skrevet

Personlig hadde jeg bare tømt maten på bakken, evt forsøkt med en middagstallerken (som er flat) som en mellomgang, men utover det, putt mat i skålen og la den stå der (med mindre hunden er redd for skålen), det kan ta timer eller kanskje t.o.m. en dag eller to, men med mindre den har traumer rundt skålen så vil den nok spise når den blir sulten nok.

  • Like 2
Skrevet

Min første tanke var at matskålen er for liten. Ja ikke i våre øyne, men i hundens. Jeg har en "liten" frøken her som ikke vil spise (vom og hundemat) om hun ikke får en stor skål. Jeg syntes det var teit med store skåler til så lite mat, så nå har jeg kjøpt veldig lave men ikke så store matskåler fra Europris, og da ble vi begge fornøyd ;)

Skrevet

Hei!
Hva angår vår hund er en mental sperre for å spise fra matskål. Han liker det så absolutt ikke (vann går da fint). Vegret mot å spise fra han var valp, forsøkte mye rart, men fant ut at det å spise fra et lite plastfat gjorde susen. Så det har han gjort de sise 7-8 årene, og han er fornøyd med det. Vil ikke den dag i dag spise fra skål om ikke maten blir bløtet ut.

Så vil tro du skal forsøke som nevnt over - prøv å gi maten i større skåler (med lav kant om hunden er liten), og forsikre deg om at ikke hunden er redd. Vi mistenkte også vår var redd da vann- og matskål var plassert i et "stativ", men det var han da altså ikke.
Ellers kan du prøve å bløte ut maten med kokt vann (vent til maten er blitt avkjølt) eller å la det stå til hunden blir sulten nok så den spiser av egen fri vilje :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...