Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange turer per dag?


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Alle hunder fortjener tur - hver dag - de behøver ikke nødvendigvis være av samme lengde og intensitet hver dag - men tur bør de ha. At eiere blir syke er jo sånt som skjer og da får kanskje ikke hundene så lange turer, og de fleste fikser jo det - men hovedregelen bør jo være at hunden får brukt seg fysisk hver dag.

Jeg har hatt en rekonvalenstid nå hvor mine hunder ikke har fått de lengste turene - men vi har gått tur - minst 2 x 2 kilometer, pluss ball-leting, søk etter leker og litt triks-trening.
Nå som formen er oppadgående er vi tilbake i gjenge igjen - og de får minimum 3 x tisserunden som er på drøyt 2 kilometer om dagen, en gang morgen før jobb, en gang etter jobb og en for kvelden - de siste dagene har de imidlertid fått tisserunden x 2 - pluss en lengre tur på i overkant av 5 kilometer.

I tillegg til lek, jaktlek, litt søk etter leker osv.

Klart nå vinterstid så blir ikke den lengre turen lagt til skogs på hverdagene - men det blir i alle fall asfalt-turer. Nå når det går mot lysere tider så tenker jeg vi kommer oss i skogen igjen også.

Det kjipeste med å bo i tettbygd strøk er jo at det ikke er så mange turmuligheter sånn i mørten, det blir mest samme rundene - men vi går i alle fall dem.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rocket Hva skal jeg utdype? Det står der hva jeg mener ;)

Ved sykdom så er det ikke så mye man får gjort, og det skrev jeg vel i innlegget også, iom at Chicka har vært hos mormor i lang tid mens jeg har hatt sykehusopphold pga magen og immunsvikten, og der fikk hun ikke lange turer, men allikevel så var det aktivt inne hos mormor med folk som kom og gikk osv (hun bodde i generasjons bolig, hun øverst, mamma i første og broren min i kjeller).

Har selv til tider store leddsmerter, daglige murringer (derfor jeg må gå mye med hunden, selv om det værker i leddene, gjelder å ikke stivne), går på kortison hver dag og har veldig sterke smertestillende mot smertene.

Selv har jeg vært mye syk hele livet, men har allikevel ikke blitt dullet bort av mamma, *opp igjen* var standard setning i min oppvekst og jeg har lært så mye av det.

(Når det gjelder deg, så må du huske at du har en stor sorg å passe på, det er ikke lett å komme seg opp rett etter det, du må ta tiden din, også jobbe med leddene dine når du er klar for det ;) )

Jeg mener at det ikke er bra om man er FRISK og stadig gir hunden for lite mosjon, man har skaffet seg et ansvar og da må man ta det og ikke bare de første ukene pga det er gøy.

Livet forandrer seg og noen ganger får man ikke gjort så mye som man ønsker, men om man gir hunden lite alltid, da skurrer det for meg ;)

Forsåvidt ikke nødvendig med noe utdyping, tror jeg mista poenget mitt hallveis i mitt eget innlegg :P Men jo altså, det jeg også ville ha frem i innlegget mitt er at kroppen ikke har godt av for lite trim heller. So jeg jo også er et resultat av nå, mye trim i oppveksten, så stillesittende opphold i et år før vi fikk hund, så daglige turer i noen år, før en topp på FHS hvor jeg trente mye og var veldig god form, for så å få en mye stillere periode igjen med langt mellom turene. (Da jeg ikke hadde hunden på 1,5 - 2år ca etter fhs. Og nå i sommer som du nevner en totalt stopp i all aktivitet, og sorgen nå i etterkant som er rimelig lammende i perioder. Kroppen trives mye bedre med trim, det merker i hvert fall jeg. Selv om man(jeg) risikerer og feilbelaste, så er det bedre og bevege seg. Og sånn tror jeg det er for hunder også, hunder som kun tilbringer dagene inne eller i hundegård eller hvor man nå enn oppbevarer dem, i lang nok tid, vil nok bli slitne i kroppen dem også, på lik linje med oss når vi ikke får mosjon overhode omtrent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han er vant til å få en times hovedtur hver dag, og det prøver jeg å prioritere, nesten uansett hvor travelt jeg måtte ha det. Av og til er turene også lenger, spesielt når vi går sammen med andre.

Prøver å variere terrenget vi går i, og liker å gå midt i skogen på høst og vår når det ikke er fare for orm, da kan han gå løs.

Vi labber ellers rundt med hodelykt i all slags vær, og uten gatelys blir det virkelig mørkt her vi bor.

De dagene turene blir kortere, er han uansett med der det skjer, og jeg prøver å aktivisere han på andre måter i tillegg til turene.

Ellers har han den egenskapen at han fint kan være rolig inne uten å stresse seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...