Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange turer per dag?


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Alle hunder fortjener tur - hver dag - de behøver ikke nødvendigvis være av samme lengde og intensitet hver dag - men tur bør de ha. At eiere blir syke er jo sånt som skjer og da får kanskje ikke hundene så lange turer, og de fleste fikser jo det - men hovedregelen bør jo være at hunden får brukt seg fysisk hver dag.

Jeg har hatt en rekonvalenstid nå hvor mine hunder ikke har fått de lengste turene - men vi har gått tur - minst 2 x 2 kilometer, pluss ball-leting, søk etter leker og litt triks-trening.
Nå som formen er oppadgående er vi tilbake i gjenge igjen - og de får minimum 3 x tisserunden som er på drøyt 2 kilometer om dagen, en gang morgen før jobb, en gang etter jobb og en for kvelden - de siste dagene har de imidlertid fått tisserunden x 2 - pluss en lengre tur på i overkant av 5 kilometer.

I tillegg til lek, jaktlek, litt søk etter leker osv.

Klart nå vinterstid så blir ikke den lengre turen lagt til skogs på hverdagene - men det blir i alle fall asfalt-turer. Nå når det går mot lysere tider så tenker jeg vi kommer oss i skogen igjen også.

Det kjipeste med å bo i tettbygd strøk er jo at det ikke er så mange turmuligheter sånn i mørten, det blir mest samme rundene - men vi går i alle fall dem.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rocket Hva skal jeg utdype? Det står der hva jeg mener ;)

Ved sykdom så er det ikke så mye man får gjort, og det skrev jeg vel i innlegget også, iom at Chicka har vært hos mormor i lang tid mens jeg har hatt sykehusopphold pga magen og immunsvikten, og der fikk hun ikke lange turer, men allikevel så var det aktivt inne hos mormor med folk som kom og gikk osv (hun bodde i generasjons bolig, hun øverst, mamma i første og broren min i kjeller).

Har selv til tider store leddsmerter, daglige murringer (derfor jeg må gå mye med hunden, selv om det værker i leddene, gjelder å ikke stivne), går på kortison hver dag og har veldig sterke smertestillende mot smertene.

Selv har jeg vært mye syk hele livet, men har allikevel ikke blitt dullet bort av mamma, *opp igjen* var standard setning i min oppvekst og jeg har lært så mye av det.

(Når det gjelder deg, så må du huske at du har en stor sorg å passe på, det er ikke lett å komme seg opp rett etter det, du må ta tiden din, også jobbe med leddene dine når du er klar for det ;) )

Jeg mener at det ikke er bra om man er FRISK og stadig gir hunden for lite mosjon, man har skaffet seg et ansvar og da må man ta det og ikke bare de første ukene pga det er gøy.

Livet forandrer seg og noen ganger får man ikke gjort så mye som man ønsker, men om man gir hunden lite alltid, da skurrer det for meg ;)

Forsåvidt ikke nødvendig med noe utdyping, tror jeg mista poenget mitt hallveis i mitt eget innlegg :P Men jo altså, det jeg også ville ha frem i innlegget mitt er at kroppen ikke har godt av for lite trim heller. So jeg jo også er et resultat av nå, mye trim i oppveksten, så stillesittende opphold i et år før vi fikk hund, så daglige turer i noen år, før en topp på FHS hvor jeg trente mye og var veldig god form, for så å få en mye stillere periode igjen med langt mellom turene. (Da jeg ikke hadde hunden på 1,5 - 2år ca etter fhs. Og nå i sommer som du nevner en totalt stopp i all aktivitet, og sorgen nå i etterkant som er rimelig lammende i perioder. Kroppen trives mye bedre med trim, det merker i hvert fall jeg. Selv om man(jeg) risikerer og feilbelaste, så er det bedre og bevege seg. Og sånn tror jeg det er for hunder også, hunder som kun tilbringer dagene inne eller i hundegård eller hvor man nå enn oppbevarer dem, i lang nok tid, vil nok bli slitne i kroppen dem også, på lik linje med oss når vi ikke får mosjon overhode omtrent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han er vant til å få en times hovedtur hver dag, og det prøver jeg å prioritere, nesten uansett hvor travelt jeg måtte ha det. Av og til er turene også lenger, spesielt når vi går sammen med andre.

Prøver å variere terrenget vi går i, og liker å gå midt i skogen på høst og vår når det ikke er fare for orm, da kan han gå løs.

Vi labber ellers rundt med hodelykt i all slags vær, og uten gatelys blir det virkelig mørkt her vi bor.

De dagene turene blir kortere, er han uansett med der det skjer, og jeg prøver å aktivisere han på andre måter i tillegg til turene.

Ellers har han den egenskapen at han fint kan være rolig inne uten å stresse seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...