Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig for halvt år gammel valp?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg litt irritert, skrev et ganske grundig innlegg her, glemte å skrive emnetittel da jeg trykket publiser, og alt forsvant :cry: Jaja.

Jeg lurer på om noen ting som er "nytt" ved Meesha henger sammen med alderen hans. Jeg kan nevne blant annet at:

- han er begynt å røyte (henger sammen med tannfelling? En tann som ikke er ute, flere nye tenner på vei opp)

- han vil veldig gjerne bort til andre hunder og folk og drar tidvis ned rullegardina og vil bare bort å hilse, sånn har han absolutt ikke vært før, han har stort sett ikke brydd seg særlig om dem (jeg bare tar han med meg videre, og har en null hils-policy i bånd nå)

- han er blitt "kikkete"; bratt i nakken når biler kjører forbi, veldig interessert i hele verden særlig når det blåser etc. Bjeffer ikke og virker ikke redd, bare "kikkete"

Er dette noe som henger sammen med alder? Han er 5,5 mnd., jeg regner med det er mye som skjer i både kropp og hode.

Ingenting av dette plager meg og jeg lager ikke noe fuzz ut av det. Men nysgjerrig som jeg er håper jeg at noen har noen lure svar, for sånn har han ikke vært før :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Røytinga: kanskje? Jeg har ikke peiling :lol: Men det er en teori jeg også har, at de "bytter pels" i denne alderen?

Hoho, jeg synes han er kjempeartig nå. Litt plagsomt å gå tur med en hund som skvetter hit og dit, men han er nå søt der han holder på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår schäfer på 9mnd er helt lik. Han er supernysgjerrig på alt og alle.

Vi går stort sett i en skog der det er masse hunder som er løse, så det kan ha noe med det å gjør også, at han vil hilse på alle når vi er på tur.

Når vi går på tur med bånd, pleier jeg å se litt an på hunden og eieren om de har lyst å hilse. Dersom de vil hilse, stopper vi også, og det tror jeg min hund har snappet opp. Jeg tror han merker når jeg og de vi møter har lyst å hilse, for han er veldig flink til å gå forbi de som ikke ønsker å hilse :-) Det kan for all del være tilfeldig altså, men det virker som om det er noe i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. røyting vet jeg ikke. Mi er 9 mnd nå og har ikke mistet noe særlig enda. Regner med det kommer ganske snart.

Men det med hilsing kjenner jeg godt igjen :P Hun gikk veldig fint i bånd til hun var ca 5 mnd. Da var det som om noen dro ned en rullegardin og stappet bomull i ørene på henne.. Hun dro og dro i båndet og SKULLE bort til ALLE hunder. Vi har jobbet mye med det, og kjører egentlig null hilsing i bånd. Bortsett fra bestevennene hennes :) Stort sett går det greit, men treffer noen ganger noen gjøker som omtrent sender sin hund bort til oss for å hilse enda jeg sier klart og tydelig at vi ikke er interessert. Fatter ikke hva enkelte har mellom ørene av og til.. :gaah: Jeg bruker å alltid ha med lange remser av godt som jeg stapper i trynet hennes et godt stykke før vi passerer slik at hun er opptatt med godbiten hele veien forbi. Det funker fint her de gangene hun ikke klarer å gå forbi av seg selv :)

Men ja. Mye som skjer i kroppen i den alderen, og det er vel vanlig å bli mer interessert i verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Det var svaret jeg ønsket, hehe, tusen takk :) Da fortsetter vi som nå også går det seg vel til etterhvert! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.
  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt røyking her

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

(Flink som slutta å røyke! Blomst til deg :flowers: Så får vi håpe Tetris er like flink)

Til resten: hurra! Tror det blir en morsom tid fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

LOL! Kommer inn til varsler og skjønner virkelig ikke hva for noe jeg skrev i går kveld. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ingvildoline Går det greit at jeg låner tråden din litt?

Jeg har nemlig en tass på samme alder som din, ble 5 mnd i dag faktisk, som plutselig, ja, nesten over natta, synes det er skummelt med uvante og brå lyder, mest når det er mørkt. Det har til og med kommet et par boff. Og det har jo aldri skjedd før, så jeg ble litt overraska... Når han reagerer på en lyd blir han gjerne liggende i sofaen (hvis det var her han var når han hørte det) og stirre ut mot verandadøra som har vindu i seg.

Så langt (i to dager...) har jeg bare oversett det og tenkt at det er "spøkelsesalderen", men kan jeg skylde på dette eller bør jeg ta tak i det på noe vis? I så tilfelle, hva bør jeg gjør...?

Ellers så ser han ikke noe særlig med spøkelser når vi er ute (bank i bordet...), selv om innimellom virker det som om det er noe med den verandadøra...

Edit: Han har heldigvis ikke begynt å røyke enda ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Gro Lån i vei! :)

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Gro Lån i vei! :)

 

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Takk! Og bjeffe-boom kan jo bli interessant ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår blir snart 6 måneder, og da sønnen vår gikk tur med henne igår hadde de møtt en mann som Mira blei livredd for...hun som har pleid og logre på lang avstand når hun har sett noen komme. Hvor lenge varer sånt ? Ellers har jeg ikke merket noe røyting, og hun har mistet alle tennene bortsett fra et par jeksler ( tror jeg) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lurt litt på hva jeg skal gjøre med den spøkelsesbjeffingen. Jeg vil ikke ha en collie med masse lyd, men jeg straffer ikke den slags adferd (han kan jo på en måte ikke noe for det).

I helgen møtte han et ungt barn (ca 6-7 år) og nibjeffa, foruten de sekundene hun strakk ut hånden sin og jeg la noen godbiter på den. Takk og lov var dette en skikkelig tøff unge som bare sto pall og var ikke det minste redd (altså fikk han jo ikke noe bekreftelse på at det var skummelt/rart dette minimennesket).

Men hva skal man gjøre? Hva er best måte å takle det spøkelsesgreiene på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har aldri gjort så mye med det, det kommer fort og forsvinner like fort. Også tenker jeg som så at den slags tull ikke fortjener noe oppmerksomhet.

Kan avlede litt ved lyd om det går helt i "lås" og ellers så oppfordrer jeg valpen til å oppsøke spøkelsene og bli ferdig med det.

Feks når Birk fikk dånedimpen av en statue vi hadde passert på tur ørten ganger før. Så gikk vi bort til statuen, snuste litt på den også gikk vi videre uten noe dilldall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det skjer rare ting her igjen :P Og som alltid når noe forandrer seg her, lurer jeg på om dette er sånn som det "skal være". Meesha er straks sju mnd. gammel.

Det kan virke som om vi er inne i en ny biteperiode. Tannfellingen er over, og da vi var hos veterinæren for ca. tre uker siden sa hun at tennene hadde litt igjen å vokse, så var han ferdig med det. Men herremin, som han tygger. Heldigvis holder han seg stort sett til pleddet sitt, dynen sin og leker, men støtt og stadig biter han på oss (aaauuu), i båndet osv. Samme tendenser som da han var liten valpe-hai, men riktignok mye mindre intenst. Pleier hunder å ha en "ekstrarunde" med biting, omtrent i denne alderen? Kan det hende at det klør i tennene, at de ikke er helt ferdig utvokst?

Han er mye mer urolig inne enn før også. Spinner rundt, hopper oppetter oss når vi sitter i sofa og stol, vandrer, inviterer til ("krever") lek, etc. Vansker med å roe seg ned, med mindre han får ligge i "sitt hjørne" i sofaen. Jeg har tenkt på både over- og understimulering, men føler ikke at det er hverken det ene eller det andre, på en måte. Om morgenen er vi sjelden ute mer enn 5-10 minutter siden han er B-hund som søren, han sover i timene han er alene hjemme, hovedaktiviteten hver dag er enten tur i bånd, tur løs eller trening i mellom 1 og 2 timer, og om det blir kortere tur av noen grunn trener vi litt enkel lydighet inne. Kveldsturen er sjelden mer enn 15 minutter, og om natta sover han som en stein og lett i 12 timer i strekk. Når han blir plagsom og ikke hører etter på "nei" og "legg deg" (med føring til sin plass) får han time-out på soverommet, og da roer han seg.

Så... hva er dette? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

Jo, absolutt hjelpsomt. Siden jeg aldri har gått gjennom denne perioden før (første hund, null erfaring fra før), er det veldig greit å høre noen si "dette er en normal valp" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er like gammel som din, og løsningen her har vært økt hjernetrim. Les lydighetsøvelser. Etter jeg økte på med mengden og krever mer, har hun funnet en av-knapp jeg ikke visste hun hadde. Fra sliiiitsom til rolig. Måtte det vare. *Bank i bordet* :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...