Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min har aldri likt trapper. Han går helt fint i utetrapper, dvs. ute på gata, verandaer, vindfang etc., men INNEtrapper - nope. Jeg aner ikke hvorfor. Ute kan trappene være så smale og bratte de bare vil, han flyr opp og ned uten å bry seg. Kan også sette seg midt i trappa og klø seg bak øret feks. Inne derimot, så tar han max et steg opp, med bakbeina plantet på "trygg grunn".

Vi har lokket, belønnet og prøvd det meste. Har også plassert han midt i trappa (en bred og lite bratt trapp med godt grep på trappetrinnene), da kan han til nøds gå ned, men ikke opp. Han blir tydelig litt skjelven og ukomfortabel, så jeg vet ikke helt om jeg vil presse han til noe.

Noen tips? Litt upraktisk at han ikke går trappa, selv om han er liten og kan bæres. Han er sjelden i 2.etasje, så han er ikke vant til å bi båret opp trappa, og han er likedan uansett hvor vi møter trapp, så jeg tror ikke det er fordi at han er bortskjemt.

Skrevet

Mine har aldri vert vant til å gå i trapper inne (har ikke trapper i leiligheten), og det har gitt litt problemer hjemme hos mine foreldre, spesielt siden "mitt" soverom er i kjelleren :) Løsningen her har blitt å ta hundene under armen, bære de ca halvveis, og leie de i halsbåndet resten. Har gjort det en gang eller to, og etter det har de løpt opp og ned selv. Og det til tross for at hundene veide ca 25-30kg da det ble gjort. Kanskje ikke den snilleste måten å gjøre det på, men det er rett og slett en mental "terskel" de må dyttes over.

Med første valpen eg hadde, så ble den bært opp til de to-tre siste trinnene, og fikk gå resten selv. Litt flere trinn for hver gang vi gikk i trappene. Når valpen hadde kontroll oppover, begynte vi med det samme nedover.

  • Like 2
Skrevet

Helt enig med Indiago :)

Ville også lagt vekk godbiter/beløning, det er veldig fort gjort å forsterke frykten istedenfor å belønne fremskrittene når hunden er redd eller utilpass. Senk skuldrene og snakk med vanelig stemme til hunden og overse eventuelle "diller" :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har samme problemet med vår unghund og jeg er usikker på hvordan vi bør løse det. Vi har ikke trapper i egen hybel, men hjemme hos foreldrene mine er det 3 etasjer og derfor en del trappegåing. Jeg har vært henne frem til nå, men kunne tenke meg at hun lærte seg å gå selv. Vi har prøvd lokking og da spant hun halvveis opp (til der jeg satt) og satte seg på fanget mitt for å bli båret resten. Hun går greit i trapper med tepper, men hun spinner oppover disse også for å bli fortest mulig ferdig. Og det er jo ikke så lurt i glatte trapper... Så jeg har ingen råd, men samme problemet og håper at vi kan få lært henne at trapper er greit å gå i selv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Scilos liker ikke trapper. Der vi bodde før, var han oppe i andre etasje èn gang. Det var den dagen vi flyttet inn. Rommet til Ia var der, samt et stort ekstrarom, men egentlig ingenting han trengte å bry seg med. Her er det syv trinn fra heisdøra til vår inngangsdør. Han tar sats og piler opp eller ned alt ettersom og det må han gjerne gjøre, så lenge han kommer. Ute og i bånd og sånt, bare går jeg. Gidder ikke å sjekke om han er ukomfortabel engang, jeg. Tulleting fortjener ikke oppmerksomhet :)

Guest Klematis
Skrevet

Min går i trapper, men liker dem ikke så godt.

Det hender han står med labbene på nederste trinn i hundegården og piper fordi han vil jeg skal komme å hjelpe han, da dytter jeg han lett i rumpa så han får tatt sats opp på første trinn, og vips er han på toppen.

Andre ganger kommer han av seg selv. Den er litt bratt den trappa, så derfor synes jeg det er greit å dytte han i rumpa når han signaliserer at han foretrekker litt bistand.

Når vi skal opp trappa til huset, står han å venter til jeg låser opp døra, da lokker jeg på han og drar lett i båndet, så kommer han løpende i full fart.

Prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at han ikke har så lyst, for det husker han til neste gang.

Skrevet

Min var redd trapper og ville ikke gå ned (er ikke vant med trapper da vi ikke har det i leiligheten) da vi var på besøk hos et vennepar som hadde trapp. Men han var SVÆRT nysgjerrig, og gikk selv opp trappen - og sto deretter der og hylte og bjeffet for at vi skulle hjelpe ham ned.

I begynnnelsen bar jeg ham ned, men han løp bare rett opp igjen og sto og bjeffet. Rar fyr! Til slutt bar jeg ham ned halve trappen, så bar jeg ham ned de to første trinnene - og til slutt løp han ned selv. Nå er trapper ingen problem, han måtte bare finne ut av det selv først (med gråting og hjelp fra meg).

Guest Belgerpia
Skrevet

Sett på bånd og gå ned trappa UTEN å lage så innmari mye greier ut av det.

Svusj, vi skal ned her - sorry mack, no Choice - og så bare gå, gå opp og ned ett par ganger UTEN å lage noe leven i bånn eller på toppen, bare gå og lat som ingen ting - og ja, jeg mener tau den med og ikke gi den sjansen til å gjøre feil.

.....jada, slemt - men de lærer at de ikke dør og da er det greit.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har hatt to hunder som synes at åpne, glatte innetrapper var ekkelt. Den første prøvde jeg å lokke med godbit. Glem det. Ikke snakk om at hun skulle ned den trappa. Når hun bikka 35 kg var det ikke snakk om å bære lenger, og mild tvang med kobbel og halsbånd løste hele greia. Andre hunden som ikke ville gå innetrapp hadde gått opp og ned trappeoppgangen til 3 etg uten problemer fra han var noen mnd gammel, men den glatte og åpne innetrappa hos foreldrene mine var ekkel. Denne gangen hadde jeg en hund som er ekstremt var på meg og om jeg evt diller med noe, så jeg tok bare tak i halsbåndet hans og dro han både opp og ned med en gang. To ganger med det, og jeg måtte stoppe han i moroa etter å ha spurta alene opp og ned trappa ti ganger bare for moro skyld :lol:

Ikke dill. Bare styr hunden tydlige (men vennlig) opp og ned. Godbiter gjør ofte bare vondt værre i sånne situasjoner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...