Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd trapper


buddy13
 Share

Recommended Posts

Valpen min har aldri likt trapper. Han går helt fint i utetrapper, dvs. ute på gata, verandaer, vindfang etc., men INNEtrapper - nope. Jeg aner ikke hvorfor. Ute kan trappene være så smale og bratte de bare vil, han flyr opp og ned uten å bry seg. Kan også sette seg midt i trappa og klø seg bak øret feks. Inne derimot, så tar han max et steg opp, med bakbeina plantet på "trygg grunn".

Vi har lokket, belønnet og prøvd det meste. Har også plassert han midt i trappa (en bred og lite bratt trapp med godt grep på trappetrinnene), da kan han til nøds gå ned, men ikke opp. Han blir tydelig litt skjelven og ukomfortabel, så jeg vet ikke helt om jeg vil presse han til noe.

Noen tips? Litt upraktisk at han ikke går trappa, selv om han er liten og kan bæres. Han er sjelden i 2.etasje, så han er ikke vant til å bi båret opp trappa, og han er likedan uansett hvor vi møter trapp, så jeg tror ikke det er fordi at han er bortskjemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har aldri vert vant til å gå i trapper inne (har ikke trapper i leiligheten), og det har gitt litt problemer hjemme hos mine foreldre, spesielt siden "mitt" soverom er i kjelleren :) Løsningen her har blitt å ta hundene under armen, bære de ca halvveis, og leie de i halsbåndet resten. Har gjort det en gang eller to, og etter det har de løpt opp og ned selv. Og det til tross for at hundene veide ca 25-30kg da det ble gjort. Kanskje ikke den snilleste måten å gjøre det på, men det er rett og slett en mental "terskel" de må dyttes over.

Med første valpen eg hadde, så ble den bært opp til de to-tre siste trinnene, og fikk gå resten selv. Litt flere trinn for hver gang vi gikk i trappene. Når valpen hadde kontroll oppover, begynte vi med det samme nedover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Indiago :)

Ville også lagt vekk godbiter/beløning, det er veldig fort gjort å forsterke frykten istedenfor å belønne fremskrittene når hunden er redd eller utilpass. Senk skuldrene og snakk med vanelig stemme til hunden og overse eventuelle "diller" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samme problemet med vår unghund og jeg er usikker på hvordan vi bør løse det. Vi har ikke trapper i egen hybel, men hjemme hos foreldrene mine er det 3 etasjer og derfor en del trappegåing. Jeg har vært henne frem til nå, men kunne tenke meg at hun lærte seg å gå selv. Vi har prøvd lokking og da spant hun halvveis opp (til der jeg satt) og satte seg på fanget mitt for å bli båret resten. Hun går greit i trapper med tepper, men hun spinner oppover disse også for å bli fortest mulig ferdig. Og det er jo ikke så lurt i glatte trapper... Så jeg har ingen råd, men samme problemet og håper at vi kan få lært henne at trapper er greit å gå i selv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scilos liker ikke trapper. Der vi bodde før, var han oppe i andre etasje èn gang. Det var den dagen vi flyttet inn. Rommet til Ia var der, samt et stort ekstrarom, men egentlig ingenting han trengte å bry seg med. Her er det syv trinn fra heisdøra til vår inngangsdør. Han tar sats og piler opp eller ned alt ettersom og det må han gjerne gjøre, så lenge han kommer. Ute og i bånd og sånt, bare går jeg. Gidder ikke å sjekke om han er ukomfortabel engang, jeg. Tulleting fortjener ikke oppmerksomhet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min går i trapper, men liker dem ikke så godt.

Det hender han står med labbene på nederste trinn i hundegården og piper fordi han vil jeg skal komme å hjelpe han, da dytter jeg han lett i rumpa så han får tatt sats opp på første trinn, og vips er han på toppen.

Andre ganger kommer han av seg selv. Den er litt bratt den trappa, så derfor synes jeg det er greit å dytte han i rumpa når han signaliserer at han foretrekker litt bistand.

Når vi skal opp trappa til huset, står han å venter til jeg låser opp døra, da lokker jeg på han og drar lett i båndet, så kommer han løpende i full fart.

Prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at han ikke har så lyst, for det husker han til neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var redd trapper og ville ikke gå ned (er ikke vant med trapper da vi ikke har det i leiligheten) da vi var på besøk hos et vennepar som hadde trapp. Men han var SVÆRT nysgjerrig, og gikk selv opp trappen - og sto deretter der og hylte og bjeffet for at vi skulle hjelpe ham ned.

I begynnnelsen bar jeg ham ned, men han løp bare rett opp igjen og sto og bjeffet. Rar fyr! Til slutt bar jeg ham ned halve trappen, så bar jeg ham ned de to første trinnene - og til slutt løp han ned selv. Nå er trapper ingen problem, han måtte bare finne ut av det selv først (med gråting og hjelp fra meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sett på bånd og gå ned trappa UTEN å lage så innmari mye greier ut av det.

Svusj, vi skal ned her - sorry mack, no Choice - og så bare gå, gå opp og ned ett par ganger UTEN å lage noe leven i bånn eller på toppen, bare gå og lat som ingen ting - og ja, jeg mener tau den med og ikke gi den sjansen til å gjøre feil.

.....jada, slemt - men de lærer at de ikke dør og da er det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt to hunder som synes at åpne, glatte innetrapper var ekkelt. Den første prøvde jeg å lokke med godbit. Glem det. Ikke snakk om at hun skulle ned den trappa. Når hun bikka 35 kg var det ikke snakk om å bære lenger, og mild tvang med kobbel og halsbånd løste hele greia. Andre hunden som ikke ville gå innetrapp hadde gått opp og ned trappeoppgangen til 3 etg uten problemer fra han var noen mnd gammel, men den glatte og åpne innetrappa hos foreldrene mine var ekkel. Denne gangen hadde jeg en hund som er ekstremt var på meg og om jeg evt diller med noe, så jeg tok bare tak i halsbåndet hans og dro han både opp og ned med en gang. To ganger med det, og jeg måtte stoppe han i moroa etter å ha spurta alene opp og ned trappa ti ganger bare for moro skyld :lol:

Ikke dill. Bare styr hunden tydlige (men vennlig) opp og ned. Godbiter gjør ofte bare vondt værre i sånne situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...