Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd trapper


buddy13
 Share

Recommended Posts

Valpen min har aldri likt trapper. Han går helt fint i utetrapper, dvs. ute på gata, verandaer, vindfang etc., men INNEtrapper - nope. Jeg aner ikke hvorfor. Ute kan trappene være så smale og bratte de bare vil, han flyr opp og ned uten å bry seg. Kan også sette seg midt i trappa og klø seg bak øret feks. Inne derimot, så tar han max et steg opp, med bakbeina plantet på "trygg grunn".

Vi har lokket, belønnet og prøvd det meste. Har også plassert han midt i trappa (en bred og lite bratt trapp med godt grep på trappetrinnene), da kan han til nøds gå ned, men ikke opp. Han blir tydelig litt skjelven og ukomfortabel, så jeg vet ikke helt om jeg vil presse han til noe.

Noen tips? Litt upraktisk at han ikke går trappa, selv om han er liten og kan bæres. Han er sjelden i 2.etasje, så han er ikke vant til å bi båret opp trappa, og han er likedan uansett hvor vi møter trapp, så jeg tror ikke det er fordi at han er bortskjemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har aldri vert vant til å gå i trapper inne (har ikke trapper i leiligheten), og det har gitt litt problemer hjemme hos mine foreldre, spesielt siden "mitt" soverom er i kjelleren :) Løsningen her har blitt å ta hundene under armen, bære de ca halvveis, og leie de i halsbåndet resten. Har gjort det en gang eller to, og etter det har de løpt opp og ned selv. Og det til tross for at hundene veide ca 25-30kg da det ble gjort. Kanskje ikke den snilleste måten å gjøre det på, men det er rett og slett en mental "terskel" de må dyttes over.

Med første valpen eg hadde, så ble den bært opp til de to-tre siste trinnene, og fikk gå resten selv. Litt flere trinn for hver gang vi gikk i trappene. Når valpen hadde kontroll oppover, begynte vi med det samme nedover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Indiago :)

Ville også lagt vekk godbiter/beløning, det er veldig fort gjort å forsterke frykten istedenfor å belønne fremskrittene når hunden er redd eller utilpass. Senk skuldrene og snakk med vanelig stemme til hunden og overse eventuelle "diller" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samme problemet med vår unghund og jeg er usikker på hvordan vi bør løse det. Vi har ikke trapper i egen hybel, men hjemme hos foreldrene mine er det 3 etasjer og derfor en del trappegåing. Jeg har vært henne frem til nå, men kunne tenke meg at hun lærte seg å gå selv. Vi har prøvd lokking og da spant hun halvveis opp (til der jeg satt) og satte seg på fanget mitt for å bli båret resten. Hun går greit i trapper med tepper, men hun spinner oppover disse også for å bli fortest mulig ferdig. Og det er jo ikke så lurt i glatte trapper... Så jeg har ingen råd, men samme problemet og håper at vi kan få lært henne at trapper er greit å gå i selv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scilos liker ikke trapper. Der vi bodde før, var han oppe i andre etasje èn gang. Det var den dagen vi flyttet inn. Rommet til Ia var der, samt et stort ekstrarom, men egentlig ingenting han trengte å bry seg med. Her er det syv trinn fra heisdøra til vår inngangsdør. Han tar sats og piler opp eller ned alt ettersom og det må han gjerne gjøre, så lenge han kommer. Ute og i bånd og sånt, bare går jeg. Gidder ikke å sjekke om han er ukomfortabel engang, jeg. Tulleting fortjener ikke oppmerksomhet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min går i trapper, men liker dem ikke så godt.

Det hender han står med labbene på nederste trinn i hundegården og piper fordi han vil jeg skal komme å hjelpe han, da dytter jeg han lett i rumpa så han får tatt sats opp på første trinn, og vips er han på toppen.

Andre ganger kommer han av seg selv. Den er litt bratt den trappa, så derfor synes jeg det er greit å dytte han i rumpa når han signaliserer at han foretrekker litt bistand.

Når vi skal opp trappa til huset, står han å venter til jeg låser opp døra, da lokker jeg på han og drar lett i båndet, så kommer han løpende i full fart.

Prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at han ikke har så lyst, for det husker han til neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var redd trapper og ville ikke gå ned (er ikke vant med trapper da vi ikke har det i leiligheten) da vi var på besøk hos et vennepar som hadde trapp. Men han var SVÆRT nysgjerrig, og gikk selv opp trappen - og sto deretter der og hylte og bjeffet for at vi skulle hjelpe ham ned.

I begynnnelsen bar jeg ham ned, men han løp bare rett opp igjen og sto og bjeffet. Rar fyr! Til slutt bar jeg ham ned halve trappen, så bar jeg ham ned de to første trinnene - og til slutt løp han ned selv. Nå er trapper ingen problem, han måtte bare finne ut av det selv først (med gråting og hjelp fra meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sett på bånd og gå ned trappa UTEN å lage så innmari mye greier ut av det.

Svusj, vi skal ned her - sorry mack, no Choice - og så bare gå, gå opp og ned ett par ganger UTEN å lage noe leven i bånn eller på toppen, bare gå og lat som ingen ting - og ja, jeg mener tau den med og ikke gi den sjansen til å gjøre feil.

.....jada, slemt - men de lærer at de ikke dør og da er det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt to hunder som synes at åpne, glatte innetrapper var ekkelt. Den første prøvde jeg å lokke med godbit. Glem det. Ikke snakk om at hun skulle ned den trappa. Når hun bikka 35 kg var det ikke snakk om å bære lenger, og mild tvang med kobbel og halsbånd løste hele greia. Andre hunden som ikke ville gå innetrapp hadde gått opp og ned trappeoppgangen til 3 etg uten problemer fra han var noen mnd gammel, men den glatte og åpne innetrappa hos foreldrene mine var ekkel. Denne gangen hadde jeg en hund som er ekstremt var på meg og om jeg evt diller med noe, så jeg tok bare tak i halsbåndet hans og dro han både opp og ned med en gang. To ganger med det, og jeg måtte stoppe han i moroa etter å ha spurta alene opp og ned trappa ti ganger bare for moro skyld :lol:

Ikke dill. Bare styr hunden tydlige (men vennlig) opp og ned. Godbiter gjør ofte bare vondt værre i sånne situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...