Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min er også en dilter (tidvis), men han er en enda større nysgjerrigper. Driver jeg med noe annet enn å sitte i sofa'n, så MÅ han komme å se hva jeg driver med.... :P Uansett om det er totalt uinteressant for hans del. Jeg synes det var litt slitsomt i begynnelsen (min forrige hund var ikke sånn), men nå er jeg så vandt til det :)

Skrevet

Shensi er ekstremdilter. Synes det er så koselig jeg :wub: Ingenting som å snu seg å se en liten gladrumpe og et spørrende fjes <3

Nå som hun er dårlig, så er det sjelden hun følger etter. Det er så vondt når hun bare ligger igjen i sofaen, uten å løfte på hodet engang... Da vet man at hun er skikkelig slapp og elendig :cry:

Bamse følger ekstremt sjelden etter. Løfter kanskje på hodet :lol: Men kommer hvis han tror det er mat å få! :Grin:

Skrevet

Har to skygger, og enten skygges jeg av begge samtidig, eller så deler de oppgaven seg imellom, slik at det alltid er minimum én skygge etter meg til enhver tid.

Og når skyggene skjønner at jeg skal ut, men de må vente inne, blir de veldig veldig sad-sam i fjesene sine

  • Like 1
Skrevet

Begge mine er skygger. Spesielt Chess. Tidvis litt vel nære og i veien, men jeg er så vant til det. Mini er flinkere til å ligge i ro så lenge hun ser meg. Hvis jeg går ut av rommet kommer hun alltid etter. Men å ha selskap på do eller på kjøkkenet er jeg vant til, og det er bare koselig :) ingen av dem stresser noe med det.

Guest Klematis
Skrevet

Har han lyst til å dilte, så gjør han det. Vil han være med på badet, noe han ofte vil, så må han gjerne gjøre det. Da sitter han rett bak hælen min sammen med kosedyret sitt.

Jeg vet jo at han har ro til å ligge og slappe av også, så det får han bestemme helt selv.

Det irriterer meg at han alltid skal sitte rett bak hælen min også på kjøkkenet, men jeg vet jo hvem som har lært han den uvanen, så jeg kan bare skylde meg selv.

På soverommet er han alltid med, men der sover vi jo begge to.

Guest Belgerpia
Skrevet

To hunder, en dilter...... to dilter om de tror det er mat på gang.... Men det er ...hmmmm...... 22 år siden sist jeg gikk på do UTEN at det røpes av en belger som ligger på utsiden og passer på.......

Skrevet

Om jeg gjør noe på kjøkkenet, er han med. Åpner jeg soveromsdøra f.eks. for å hente noe, er han forbi meg og oppi senga med verdens mest spørrende fjes før jeg får gått inn i rommet selv :P Det er vel eneste diltingen han gjør, alt annet følger han bare med på – våkner om jeg reiser meg, kikker etter meg om jeg skal på do osv.

Det er tidvis litt irriterende å snuble i hunden på kjøkkenet, men der ignorerer jeg han, så legger han seg litt unna og bare kikker på. Om jeg av en eller annen grunn ikke vil ha han på soverommet ber jeg han bare gå ut, så gjør han det.

Om det ikke blir et problem i ens eget hundehold må man bare ha diltere for min del :)

Skrevet

Jeg har 2 skygger,men ingen av de går i veien så jeg bryr meg ikke og ikke stresser de heller det er bare naturlig for den rasen..Også har jeg ei som ikke bryr seg om hvor i huset jeg er og det er også helt greit :)

Skrevet

Jeg har også en dilter. Dilter ikke alltid, men ofte. Ikke noe stress, bare "åja gikk du dit? Jamen da blir jeg med jeg da." Vist jeg holde på med noe en stund legger han seg rimelig fort ned ved en vegg en plass. Noen ganger blir han liggende igjen når jeg "bytter rom" da kommer han gjerne etter noen minutter senere og lurer på hvor jeg ble av. :P Kjøkkendilting er MEGET utbredt, faller jo sånn nommis på gulvet av og til :P Vi har dog meget lite kjøkken nå, så når både jeg og sambo holder på å lage mat har han kjøkkenforbud, generelt når samboeren min er på kjøkkenet egentlig. Han er ikke fan av levende skygge nemlig. Kan'ke skjønne det :sleep: Så da følger han enten med fra liggeplassen sin, ignorer ham/oss totalt eller sitter i døråpningen og følger med. Når jeg er på kjøkkenet alene sitter han gjerne i det ene hjørnet hvor han ikke er i veien og følger med. Kjenner det er veeeeeldig greit med levende støvsuger de gangene jeg mister f.eks pizzaost på gulvet. Det er et herk å plukke opp igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...