Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min er også en dilter (tidvis), men han er en enda større nysgjerrigper. Driver jeg med noe annet enn å sitte i sofa'n, så MÅ han komme å se hva jeg driver med.... :P Uansett om det er totalt uinteressant for hans del. Jeg synes det var litt slitsomt i begynnelsen (min forrige hund var ikke sånn), men nå er jeg så vandt til det :)

Skrevet

Shensi er ekstremdilter. Synes det er så koselig jeg :wub: Ingenting som å snu seg å se en liten gladrumpe og et spørrende fjes <3

Nå som hun er dårlig, så er det sjelden hun følger etter. Det er så vondt når hun bare ligger igjen i sofaen, uten å løfte på hodet engang... Da vet man at hun er skikkelig slapp og elendig :cry:

Bamse følger ekstremt sjelden etter. Løfter kanskje på hodet :lol: Men kommer hvis han tror det er mat å få! :Grin:

Skrevet

Har to skygger, og enten skygges jeg av begge samtidig, eller så deler de oppgaven seg imellom, slik at det alltid er minimum én skygge etter meg til enhver tid.

Og når skyggene skjønner at jeg skal ut, men de må vente inne, blir de veldig veldig sad-sam i fjesene sine

  • Like 1
Skrevet

Begge mine er skygger. Spesielt Chess. Tidvis litt vel nære og i veien, men jeg er så vant til det. Mini er flinkere til å ligge i ro så lenge hun ser meg. Hvis jeg går ut av rommet kommer hun alltid etter. Men å ha selskap på do eller på kjøkkenet er jeg vant til, og det er bare koselig :) ingen av dem stresser noe med det.

Guest Klematis
Skrevet

Har han lyst til å dilte, så gjør han det. Vil han være med på badet, noe han ofte vil, så må han gjerne gjøre det. Da sitter han rett bak hælen min sammen med kosedyret sitt.

Jeg vet jo at han har ro til å ligge og slappe av også, så det får han bestemme helt selv.

Det irriterer meg at han alltid skal sitte rett bak hælen min også på kjøkkenet, men jeg vet jo hvem som har lært han den uvanen, så jeg kan bare skylde meg selv.

På soverommet er han alltid med, men der sover vi jo begge to.

Guest Belgerpia
Skrevet

To hunder, en dilter...... to dilter om de tror det er mat på gang.... Men det er ...hmmmm...... 22 år siden sist jeg gikk på do UTEN at det røpes av en belger som ligger på utsiden og passer på.......

Skrevet

Om jeg gjør noe på kjøkkenet, er han med. Åpner jeg soveromsdøra f.eks. for å hente noe, er han forbi meg og oppi senga med verdens mest spørrende fjes før jeg får gått inn i rommet selv :P Det er vel eneste diltingen han gjør, alt annet følger han bare med på – våkner om jeg reiser meg, kikker etter meg om jeg skal på do osv.

Det er tidvis litt irriterende å snuble i hunden på kjøkkenet, men der ignorerer jeg han, så legger han seg litt unna og bare kikker på. Om jeg av en eller annen grunn ikke vil ha han på soverommet ber jeg han bare gå ut, så gjør han det.

Om det ikke blir et problem i ens eget hundehold må man bare ha diltere for min del :)

Skrevet

Jeg har 2 skygger,men ingen av de går i veien så jeg bryr meg ikke og ikke stresser de heller det er bare naturlig for den rasen..Også har jeg ei som ikke bryr seg om hvor i huset jeg er og det er også helt greit :)

Skrevet

Jeg har også en dilter. Dilter ikke alltid, men ofte. Ikke noe stress, bare "åja gikk du dit? Jamen da blir jeg med jeg da." Vist jeg holde på med noe en stund legger han seg rimelig fort ned ved en vegg en plass. Noen ganger blir han liggende igjen når jeg "bytter rom" da kommer han gjerne etter noen minutter senere og lurer på hvor jeg ble av. :P Kjøkkendilting er MEGET utbredt, faller jo sånn nommis på gulvet av og til :P Vi har dog meget lite kjøkken nå, så når både jeg og sambo holder på å lage mat har han kjøkkenforbud, generelt når samboeren min er på kjøkkenet egentlig. Han er ikke fan av levende skygge nemlig. Kan'ke skjønne det :sleep: Så da følger han enten med fra liggeplassen sin, ignorer ham/oss totalt eller sitter i døråpningen og følger med. Når jeg er på kjøkkenet alene sitter han gjerne i det ene hjørnet hvor han ikke er i veien og følger med. Kjenner det er veeeeeldig greit med levende støvsuger de gangene jeg mister f.eks pizzaost på gulvet. Det er et herk å plukke opp igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...