Gå til innhold
Hundesonen.no

Herlige gutter!


Inustaff

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Dette er da mine nydelige gutter,og et bilde som jeg liker veldig godt.

Sitter som 3 tente lys..veldig flinke er de.

Første hunden er Samurai,så klumpen Obelix,og gamlefar Zito.

Alle sammen er som dere ser gode venner..eller..var gode venner.

Zito er ikke lenger i live da han var syk ,gammel og måtte avlives.

Obelix ble overkjørt,så han fikk jeg aldri levd ut..Tragisk.

Savner den gjengen så utrolig mye at jeg går fortsatt med stor sorg.

De var helt utrolige å ha med å gjøre,ha med seg..være med..

og de var så knyttet til hverandre at det var sprøtt å se på.

Ingen skal noengang fortelle meg at hannhunder ikke fungerer sammen,og at en kan umulig ha Akita og Amstaff på samme tid.

Farlige hunder???

Akitaen er i mine øyne en utrolig tålmodig og tolerant hund,som har et klart språk og en rettferdig måte å håndtere andre hunder på.

Om sosialisert og oppdratt til å vite hva du ikke godtar.

Jeg er stadig blitt overrasket over rasens gode gemytt,

ihvertfall det jeg har erfart...og dens evne til å tilpasse seg.

Spesielt i flokk.

Dette er kloke hunder,som jeg vil tro trives best sammen med flokken.

Har aldri opplevd at hundene mine har angrepet noen annen hund helt uprovosert.Det har forekommet at mine hunder har blitt angrepet,og forsvart seg..faktiskt mest av alt med labbeteknikk..eller nedpsyking.

Fortsatt foretrekker de enten å dempe og snu seg vekk med rumpa og kroppen i ring,bort ifra fienden..Utrolig å se på.

Schnauzere som hopper rett i trynet og glefser dem om kjeften..

Resultatet av det blir piping og kjappe hodebevegelser for å unngå neste bitt,samt små knurr etterhvert om at det finnes da grenser.

Folk som ser den jeg har nå gå løs og ikke røre andre hunder kan bli imponert.Til dags dato ikke rørt en hund.

Kun dominert med kroppspråk,lav knurring..litt duell med sirkulering og måling..overlegenhet og legge i bakken og forhindre selv å bli bitt.

Samurai syntes at Lokes mamma var litt vel brå med valpene sine da vi var på søsken/familietreff,og Sam skulle på en rolig måte gi beskjed om at dette er faktisk min "sønn" nå..og at den type adferd ikke var godtatt.

Det blir sett på som bråk,noe Sam sikkert lærte fra Zito..

Corso mamma skulle ha seg frabedt at en annen blandte seg i oppdragelsen.Hun hoggde i ham totalt amok,og teknikken hans var helt utrolig fascinerende.Han ble bitt 1 av sikkert 20 viltre forsøk(av en hund som er 12 kg tyngre)og likevel klarte han etter 2 korte runder..å legge denne bråkjekke mammaen i bakken med bare labbene.Sto over henne 2 gangen for å forsikre seg at hun lå stille.

Etter å ha stått der en stund,fjernet han seg sånn at hun kunne reise seg.

Men ligge lavt å la Loke være i fred burdte hun seriøst vurdere.

Samurai har jeg nemlig gleden av ennå,og han beholdte jeg som sønn av Zito,fordi gamlefar ikke ville leve evig.God kopi av sin far,mange gode egenskaper..og en blanding av korthår og langhår.Rikhåret:)

Meningen var at Pompel å Pilt(Samurai og Obelix)

skulle vokse opp sammen,men sånn ble det nå ikke,dessverre.

For at ikke Sam skulle bli helt alene,sånn plutselig..så anskaffet jeg meg en Cane Corso valp 7 mndr etter.

Disse to er to nye Pompel å Pilt,og de elsker å leke med hverandre hele dagen.Og til tider kan jeg takke meg selv..hehe..ikke rolig alltid nei.

Amstaff har jeg bestemt meg for å ha igjen,ettersom jeg hadde vurdert rasen i ca 5 år før jeg anskaffet en.Nå var jeg uheldig,og får ikke rasen igjen her i Norges land.Ender nok opp i Sverige etterhvert på et småbruk tenker jeg.Men det blir en stund til..

Enkelt og greit fordi en mer lydig og lærevillig,kosete,barnslig og oppmerksomhetsyk hund har jeg aldri hatt maken til.

Og arbeidslysst til tusen.Yes master,what to do for U?Det er sånn jeg opplevde min Obelix.Lille venn..ehh..stor,men liten..

Å være vandt til den rolige,ja nesten til tider kjedelige Akitaen,er noe helt annet.

Det var Obelix som kom å laget liv i leiren.

Han lærte både Sam og gamlefar hvordan hunder skulle se på livet,og hvordan løpe etter ball(noe jeg aldri har fått akitaene mine til å gjøre)

Jeg har filmklipp og bilder der han lokker begge særingene med til lek,med sine ville sprell og gode humør.

Nei Fysj,jeg blir så bitter av at de ikke er lovlige å ha at jeg vil grine!

Jaja..Obelix får jeg aldri tilbake..heller ikke Zito..som var min følgesvenn allerede fra jeg var nesten 12.

Alle skulle fortelle meg at jeg ikke kunne ha denne rasen,men det skulle vise seg at jeg visste hva jeg hadde sett..og hva jeg trengte.

Zito var litt lat,i forhold til Schæferhunden jeg passet og vandt til,og de andre hundene jeg pleide passe på.Litt mer hans tempo takk.

Jeg lærte meg å respektere han,og han lærte seg å respektere meg.

Kan fortelle det at det var meg og han isammen som oppdro villbassene Samurai og Obelix til å fungere i flokk,og ha respekt for de eldre.

Helt sykt hvilket forhold du kan få til en hund.Men han var spesi.

Loke,Corsoen jeg har er et kapittel for seg selv.

Ikke kjøpt av verdens mest hjelpsomme oppdretter,

og heller ikke den mest stabile valp jeg har opplevd.

Allerede da jeg fikk ham som 14 uker var han desperado med å reise bust,hoppe bort mot,eller vekk ifra folk.Knurre pisse og være rar.

Alt var skummelt,og mye er fortsatt skummelt..samtidig som han kan tror han er tøff nok til å takle det,så kan han hoppe krøkkete bort eller mot,fordi han ønsker å være tøff.

Jeg har sosialisert hundene på nøyaktig samme måte,da jeg er et meget sosialt og aktivt menneske...som liker å ta bikkjene med på ALT de kan være med på..vandre med dem uansett hvor jeg skal.

Loke har vært en del av dette,men det ser dessverre ut som om det ikke funker på denne rasen,eller at hans dårlige utgangspunkt i livet har skadet ham.Jeg vet ikke.

Han var ikke miljøvandt med mennesker og andre daglige ting som en hund fra et hvilket som helst oppdrett burdte være.

Jeg er ærlig når jeg sier at jeg nok ikke burdte kjøpt meg dette problemet,bare fordi jeg syntes synd på ham..og at Sam var ensom.

Sånn kan det gå.Jeg driver litt med klikkertrening..nettopp startet,og håper å hjelpe frem god adferd fra Corsogutten sånn at han kan bli like trygg og omgjengelig som de andre hundene jeg har hatt.Vi får se..

Jeg gir ikke opp ennå..han er jo fortsatt ung..og det er rart han ikke lærer noe godt og trygt fra Sam?

jaja..

Det var en del om hundene ihvertfall.

Måtte de som ikke lenger lever fortsette og komme til meg i drømmene mine,så jeg fortsatt føler kontakten og gleden over deres herlige vesen.

Og måtte de jeg ennå har bli like nevnevcerdige selv etter deres død..og ikke drive deres mor fullstendig til vanvidd med all inneleken og sørpelabber..hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som er så skummelt med mange av de cane corso oppdretteren, noen avler på ekstremt usabile linjer, og det har desverre vært flere tilfeller av at folk har fått lite støtte av oppdretterne, og sitti der med en valp de ikke blir klko på usansett hva de gjør.

Cane corsoen skal jo ikke akurat elske mennesker, de skal jo heler ikke være aggresive, bare ikke bry seg stort om mennekser. Men de knytter seg til familen/flokken sin.

En veldig fin rase, om man for kjøpe valp fra rette oppdrettern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er sant at Corsoen ikke skal elske mennesker,men jeg er jo vandt til Akita som heller ikke er så fryktelig glad i fremmede.

Men det å være reservert å utagerende er jo to vidt forskjellige ting.

Jeg må da innrømme at ingen av mine Akitaer har vært spesielt reserverte,det hender kun mot utvalgte..eller spesielt innpåslitne teddykosere.

Uansett har det aldri skjedd annet enn at de har gått sin vei og unngått vedkommende meget demonstrativt.

Jeg er litt usikker på hvordan en Corso skal være ettersom min oppdretter kommer til å svare"jaaah,det er heelt normalt"..Javel tenker jeg.

Må ærlig innrømme at jeg ikke vurderer denne rasen igjen om dens adferd på tross av min erfaring med noenlunde likestilte hunder viser seg å være helt typisk.En nervøs,men samtidig "tøff"hund er ikke noe å skryte av.

Skal bli spennende å se hva det blir med denne gutten.Han er blitt samtaleemne for tiden,og er dessverre en skuffelse i forhold til hva jeg er vandt til..Selv om han er nydelig og snill..så..er det ulumskheter på gang.

Jeg kan ikke skjønne hva jeg har gjort galt når jeg,og andre kjente for den del..ser på hvordan de andre har vært..

Corsoen viste tegn på tvilsomt gemytt allerede 1 dag.Nervøs fra jeg hentet ham..selfølgelig en grunn til at jeg tok ham med meg,noe jeg aldri burdte tenke på..Ettersom jeg selv har hatt valpekull,og vet hvor mye det betyr å sosialisere og jobbe med dem fra de er små.

Valper skal ikke bare produseres og overlates til seg selv frem til den dagen kjøper kommer.De skal jo være klar for å leve med mennesker.

Forberedt på en del ting.Sosialiseringen begynte jeg med allerede da valpene var uker og kunne gå.

Så en utfordring vil det bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er ganske umulig å få tatt bilder av uten at han snur seg bort..

Litt mere bilder vil komme av han etterhvert...

Han er bare litt krapyl av seg for tiden.

Synd at jeg ikke har noen valpebilder av en eneste hund jeg har hatt..

Kommer av at jeg fikk et bra kamera etter at de var store,og mens Loke var liten var det ødelagt,åsså fikk jeg et nytt nå på Julaften.Synd at loke er stor nå da for han var stillesittende og nusselig som liten..hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...