Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære inkalling


Alaskahusky
 Share

Recommended Posts

Hei! Her en utrolig fin valp på straks 10 uker. Det er en østsibirsk laika, og den er veldig kjær for både mennesker og dyr. Vi har allerede lært inn sitt, og dette går veldig greit. Han fikser også å gå tur uten bånd enn så lenge. Slik jeg ser det er det viktig å kunne komme på inkalling, og har lest om flere metoder på hvordan det kan gjøres, men tenkte det ville vært fint og se hvilke metoder dere bruker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som Line sier! Masse ekstragode godbiter. Jeg for min del har godbiter hver eneste gang og det er like stort hurramegrundt enda selv om jeg vet at han kommer når jeg roper.

I tillegg mener jeg det er viktig å ha valpen mye løs. Det kan kræsje litt med båndtrening hvis du ikke finner en balanse, men en valp/hund som er vant til å ha frihet med grenser vil ikke løpe over alle hauger når den først får fri. Hvis du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langline kan være greit å ha på i starten, for å ha en ekstra sikkerhet. Jeg har trent innkalling på to forskjellige måter. En med langline på, hvor gjerne en annen person holder hunden fast. Så har jeg langlina i hånda, men ikke stramt (den ligger altså på bakken). Jeg roper maks to ganger, kommer ikke hunden da, så drar jeg litt i langlina sånn at den ser på evt. beveger seg litt mot meg. Da blir jeg superfest og jeg har aldri opplevd at hunden ikke har kommet da.

Den andre metoden er som de over skriver, alltid ha godbiter og rose hver gang hunden kommer bort til seg.

På valpekurs lærte vi at man aldri skal la hunden skjønne at den kan la være å komme på innkalling – derfor er det viktig å bruke langline om man ikke er sikker på at den 1) holder seg i nærheten uansett eller 2) alltid kommer når du roper. Her har jeg vært litt slapp (det gikk jo sååå bra), så plutselig en dag tok valpen min seg en løperunde på egen hånd noen minutter.

Edit: I metode 1 kan man også bruke den andre personen til å introdusere forstyrrelser. At den godsnakker og koser på valpen, gir den godbiter, har en annen hund sammen med seg som den leker med etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid ha med godis, gjerne noe ekstra godt som pølse e.l. og gi hver gang du roper/hunden tar kontakt frivillig. Jeg bruker også og snu og gå/løpe motsatt vei når jeg roper bare for og gi hunden en liten ekstra forventning om at jeg er på tur vekk, da blir det gjerne litt ekstra dragning for og følge på. Det gjør jeg stort sett hele tiden også selv om hunden lystrer bra, bare for og opprettholde så de ikke begynner og ta seg tid til og gjøre alt mulig annet først, fungerte veldig godt på malamutene jeg hadde. Og om de går ut av syne e.l. så har jeg fra de var valp gjemt meg bak et tre eller noe så de blir mer oppmerksom på meg og holder seg i nærheten. Innkalling bør du også bare fortsette og belønne hele livet så det alltid er noe positivt.

Valper har jeg gjerne bare hatt løs, men noen er vanskeligere enn andre(mindre opptatt av eier), og mange får perioder underveis i oppveksten hvor ørene lukkes og de blir mer selvstendige. Da kan det være lurt og ha på langline til perioden går over så de ikke får mulighet til og lære seg og gjøre som de vil. Når de da ikke hører så er det bare og trampe på lina så du får stoppet den eller hanket den inn.

Ikke hilse på alle dere møter på tur kan være greit, slik at du ikke får en hund som kobler helt ut om den ser andre hunder/mennesker fordi den skal bort og hilse. Og alt av kontakttrening, passeringstrening osv vil også hjelpe når hunden er løs fordi det gir mindre forventninger til andre og mer forventninger og fokus på dere :) Nå vet jeg ikke så veldig mye om akkurat laikaen, men om den er litt som de andre i sin gruppe så finnes det vell både en del jaktinnstinkter og raseegenskaper som gjør at den er litt selvstendig og ikke så veldig føreroppmerksom, så det kan være greit og ha i bakhodet at de kan forandre seg en del når de blir voksne, både mtp selvstendighet, men kanskje spesielt mtp jaktinnstinkter, slik at selv om hunden har vært grei og ha løs kanskje så lenge som til 2-3 år så kan det forandre seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner frivillige innkallinger, og roper bare om jeg er over 90% sikker på at valpen/hunden kommer. Frivillinge innkallinger vil si hver gang hunden selv oppsøker deg. Belønner den også dersom den holder seg i nærheten av meg. I starten roper jeg bare når hunden allerede er på vei mot meg, og gjerne når den bare er noen meter fra meg. Etterhvert øker jeg vanskelighetsgraden, men passer hele tiden på at suksessraten er på minst 90%.

Om hunden vandrer vekk går jeg motsatt vei, eller gjemmer meg. På den måten lærer hunden at den må holde seg i nærheten, og selv passe på hvor jeg befinner meg. Framfor at jeg må rope på den hele tiden dersom den vandrer vekk.

Vanlig at valper/unghunder får perioder der de blir "døve". Whippeten hadde vel en mnd der hun var totalt døv, i den perioden trente vi ingen innkalling. Hadde henne likevel løs som vanlig, og om jeg måtte ha henne i bånd så ventet jeg til hun kom til meg frivilling, evt gikk å hentet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...