Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Her en utrolig fin valp på straks 10 uker. Det er en østsibirsk laika, og den er veldig kjær for både mennesker og dyr. Vi har allerede lært inn sitt, og dette går veldig greit. Han fikser også å gå tur uten bånd enn så lenge. Slik jeg ser det er det viktig å kunne komme på inkalling, og har lest om flere metoder på hvordan det kan gjøres, men tenkte det ville vært fint og se hvilke metoder dere bruker?

Skrevet

Det som Line sier! Masse ekstragode godbiter. Jeg for min del har godbiter hver eneste gang og det er like stort hurramegrundt enda selv om jeg vet at han kommer når jeg roper.

I tillegg mener jeg det er viktig å ha valpen mye løs. Det kan kræsje litt med båndtrening hvis du ikke finner en balanse, men en valp/hund som er vant til å ha frihet med grenser vil ikke løpe over alle hauger når den først får fri. Hvis du skjønner?

Skrevet

Langline kan være greit å ha på i starten, for å ha en ekstra sikkerhet. Jeg har trent innkalling på to forskjellige måter. En med langline på, hvor gjerne en annen person holder hunden fast. Så har jeg langlina i hånda, men ikke stramt (den ligger altså på bakken). Jeg roper maks to ganger, kommer ikke hunden da, så drar jeg litt i langlina sånn at den ser på evt. beveger seg litt mot meg. Da blir jeg superfest og jeg har aldri opplevd at hunden ikke har kommet da.

Den andre metoden er som de over skriver, alltid ha godbiter og rose hver gang hunden kommer bort til seg.

På valpekurs lærte vi at man aldri skal la hunden skjønne at den kan la være å komme på innkalling – derfor er det viktig å bruke langline om man ikke er sikker på at den 1) holder seg i nærheten uansett eller 2) alltid kommer når du roper. Her har jeg vært litt slapp (det gikk jo sååå bra), så plutselig en dag tok valpen min seg en løperunde på egen hånd noen minutter.

Edit: I metode 1 kan man også bruke den andre personen til å introdusere forstyrrelser. At den godsnakker og koser på valpen, gir den godbiter, har en annen hund sammen med seg som den leker med etc.

Skrevet

Alltid ha med godis, gjerne noe ekstra godt som pølse e.l. og gi hver gang du roper/hunden tar kontakt frivillig. Jeg bruker også og snu og gå/løpe motsatt vei når jeg roper bare for og gi hunden en liten ekstra forventning om at jeg er på tur vekk, da blir det gjerne litt ekstra dragning for og følge på. Det gjør jeg stort sett hele tiden også selv om hunden lystrer bra, bare for og opprettholde så de ikke begynner og ta seg tid til og gjøre alt mulig annet først, fungerte veldig godt på malamutene jeg hadde. Og om de går ut av syne e.l. så har jeg fra de var valp gjemt meg bak et tre eller noe så de blir mer oppmerksom på meg og holder seg i nærheten. Innkalling bør du også bare fortsette og belønne hele livet så det alltid er noe positivt.

Valper har jeg gjerne bare hatt løs, men noen er vanskeligere enn andre(mindre opptatt av eier), og mange får perioder underveis i oppveksten hvor ørene lukkes og de blir mer selvstendige. Da kan det være lurt og ha på langline til perioden går over så de ikke får mulighet til og lære seg og gjøre som de vil. Når de da ikke hører så er det bare og trampe på lina så du får stoppet den eller hanket den inn.

Ikke hilse på alle dere møter på tur kan være greit, slik at du ikke får en hund som kobler helt ut om den ser andre hunder/mennesker fordi den skal bort og hilse. Og alt av kontakttrening, passeringstrening osv vil også hjelpe når hunden er løs fordi det gir mindre forventninger til andre og mer forventninger og fokus på dere :) Nå vet jeg ikke så veldig mye om akkurat laikaen, men om den er litt som de andre i sin gruppe så finnes det vell både en del jaktinnstinkter og raseegenskaper som gjør at den er litt selvstendig og ikke så veldig føreroppmerksom, så det kan være greit og ha i bakhodet at de kan forandre seg en del når de blir voksne, både mtp selvstendighet, men kanskje spesielt mtp jaktinnstinkter, slik at selv om hunden har vært grei og ha løs kanskje så lenge som til 2-3 år så kan det forandre seg. :)

Skrevet

Jeg belønner frivillige innkallinger, og roper bare om jeg er over 90% sikker på at valpen/hunden kommer. Frivillinge innkallinger vil si hver gang hunden selv oppsøker deg. Belønner den også dersom den holder seg i nærheten av meg. I starten roper jeg bare når hunden allerede er på vei mot meg, og gjerne når den bare er noen meter fra meg. Etterhvert øker jeg vanskelighetsgraden, men passer hele tiden på at suksessraten er på minst 90%.

Om hunden vandrer vekk går jeg motsatt vei, eller gjemmer meg. På den måten lærer hunden at den må holde seg i nærheten, og selv passe på hvor jeg befinner meg. Framfor at jeg må rope på den hele tiden dersom den vandrer vekk.

Vanlig at valper/unghunder får perioder der de blir "døve". Whippeten hadde vel en mnd der hun var totalt døv, i den perioden trente vi ingen innkalling. Hadde henne likevel løs som vanlig, og om jeg måtte ha henne i bånd så ventet jeg til hun kom til meg frivilling, evt gikk å hentet henne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...