Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk Max da han var 12 uker gammel, en flott Alaska Husky på ca 10kg. Denne gutten skulle bli den perfekte broren til Amigo, som kun er 3 dager yngre.

Han ble med hjem til oss og vi begynte treningen og aktiviseringen som han krever. Korte og lange turer, mental trening og hundeparker.
Han viste seg etterhvert å være litt sky for fremmede, men samtidig ikke voktende over "flokken". Vi har trent vel så lenge på dette, og det har endelig begynt å løsne! Nå leker han med andre hunder i hundeparker og fått mer tillit til "fremmede" mennesker.

De to siste ukene har vi kommet til den endelige konklusjonen hvor vi har bestemt oss for at vi må omplassere han. Han klarer ikke å leve et lykkelig husky liv med meg, kjæresten og Amigo. Uansett hvor mye mosjon og hjernetrim vi gir han, så er det alikevel ikke nok.

Jeg sitter igjen med en stor neve med skam i magen, for jeg skulle aldri bli et slikt menneske som omplasserer hunden min, og er virkelig lei meg for denne avgjørelsen, dog vil jeg at han heller skal få muligheten til å leve et lykkelig husky liv blandt en familie som kan tilby enda mer tid og aktivisering enn vi kan. Jeg vil han skal komme til en familie som klarer å slite han ut og gjøre han lykkelig.

I dag er han en kjekk kar på 5,5 måneder og veier 20,5 kg.
Han er full av energi, elsker mat over alt på jord og er veldig snill.
Han kommer på innkalling, sitter pent, går fint inn i bur og er vandt til kloklipp.
Han har blitt vandt til å gå i sele (halsbånd blir han "kvelt" av), men han drar mye.
Siden vi fikk han har han blitt chippet, vaksinert (12uker), helsekontrollert, sjekket tennene og alt står bra til.

Jeg legger denne annonsen ut fordi jeg vil Max skal ha muligheten til å være lykkelig.

Om du har spørsmål / kommentarer , send meg en pm.

post-12568-0-03130100-1388340806_thumb.j

Skrevet

Beklager OT, men så vanvittig nydelig han var på det bildet. Hadde tatt han på flekken dersom jeg skulle hatt en til, kun pga. det bildet :Grin: Håper dere finner et godt hjem til han, og at rette vennen for Amigo er der ute et sted :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...