Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk Max da han var 12 uker gammel, en flott Alaska Husky på ca 10kg. Denne gutten skulle bli den perfekte broren til Amigo, som kun er 3 dager yngre.

Han ble med hjem til oss og vi begynte treningen og aktiviseringen som han krever. Korte og lange turer, mental trening og hundeparker.
Han viste seg etterhvert å være litt sky for fremmede, men samtidig ikke voktende over "flokken". Vi har trent vel så lenge på dette, og det har endelig begynt å løsne! Nå leker han med andre hunder i hundeparker og fått mer tillit til "fremmede" mennesker.

De to siste ukene har vi kommet til den endelige konklusjonen hvor vi har bestemt oss for at vi må omplassere han. Han klarer ikke å leve et lykkelig husky liv med meg, kjæresten og Amigo. Uansett hvor mye mosjon og hjernetrim vi gir han, så er det alikevel ikke nok.

Jeg sitter igjen med en stor neve med skam i magen, for jeg skulle aldri bli et slikt menneske som omplasserer hunden min, og er virkelig lei meg for denne avgjørelsen, dog vil jeg at han heller skal få muligheten til å leve et lykkelig husky liv blandt en familie som kan tilby enda mer tid og aktivisering enn vi kan. Jeg vil han skal komme til en familie som klarer å slite han ut og gjøre han lykkelig.

I dag er han en kjekk kar på 5,5 måneder og veier 20,5 kg.
Han er full av energi, elsker mat over alt på jord og er veldig snill.
Han kommer på innkalling, sitter pent, går fint inn i bur og er vandt til kloklipp.
Han har blitt vandt til å gå i sele (halsbånd blir han "kvelt" av), men han drar mye.
Siden vi fikk han har han blitt chippet, vaksinert (12uker), helsekontrollert, sjekket tennene og alt står bra til.

Jeg legger denne annonsen ut fordi jeg vil Max skal ha muligheten til å være lykkelig.

Om du har spørsmål / kommentarer , send meg en pm.

post-12568-0-03130100-1388340806_thumb.j

Skrevet

Beklager OT, men så vanvittig nydelig han var på det bildet. Hadde tatt han på flekken dersom jeg skulle hatt en til, kun pga. det bildet :Grin: Håper dere finner et godt hjem til han, og at rette vennen for Amigo er der ute et sted :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...