Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk Max da han var 12 uker gammel, en flott Alaska Husky på ca 10kg. Denne gutten skulle bli den perfekte broren til Amigo, som kun er 3 dager yngre.

Han ble med hjem til oss og vi begynte treningen og aktiviseringen som han krever. Korte og lange turer, mental trening og hundeparker.
Han viste seg etterhvert å være litt sky for fremmede, men samtidig ikke voktende over "flokken". Vi har trent vel så lenge på dette, og det har endelig begynt å løsne! Nå leker han med andre hunder i hundeparker og fått mer tillit til "fremmede" mennesker.

De to siste ukene har vi kommet til den endelige konklusjonen hvor vi har bestemt oss for at vi må omplassere han. Han klarer ikke å leve et lykkelig husky liv med meg, kjæresten og Amigo. Uansett hvor mye mosjon og hjernetrim vi gir han, så er det alikevel ikke nok.

Jeg sitter igjen med en stor neve med skam i magen, for jeg skulle aldri bli et slikt menneske som omplasserer hunden min, og er virkelig lei meg for denne avgjørelsen, dog vil jeg at han heller skal få muligheten til å leve et lykkelig husky liv blandt en familie som kan tilby enda mer tid og aktivisering enn vi kan. Jeg vil han skal komme til en familie som klarer å slite han ut og gjøre han lykkelig.

I dag er han en kjekk kar på 5,5 måneder og veier 20,5 kg.
Han er full av energi, elsker mat over alt på jord og er veldig snill.
Han kommer på innkalling, sitter pent, går fint inn i bur og er vandt til kloklipp.
Han har blitt vandt til å gå i sele (halsbånd blir han "kvelt" av), men han drar mye.
Siden vi fikk han har han blitt chippet, vaksinert (12uker), helsekontrollert, sjekket tennene og alt står bra til.

Jeg legger denne annonsen ut fordi jeg vil Max skal ha muligheten til å være lykkelig.

Om du har spørsmål / kommentarer , send meg en pm.

post-12568-0-03130100-1388340806_thumb.j

Skrevet

Beklager OT, men så vanvittig nydelig han var på det bildet. Hadde tatt han på flekken dersom jeg skulle hatt en til, kun pga. det bildet :Grin: Håper dere finner et godt hjem til han, og at rette vennen for Amigo er der ute et sted :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...