Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk Max da han var 12 uker gammel, en flott Alaska Husky på ca 10kg. Denne gutten skulle bli den perfekte broren til Amigo, som kun er 3 dager yngre.

Han ble med hjem til oss og vi begynte treningen og aktiviseringen som han krever. Korte og lange turer, mental trening og hundeparker.
Han viste seg etterhvert å være litt sky for fremmede, men samtidig ikke voktende over "flokken". Vi har trent vel så lenge på dette, og det har endelig begynt å løsne! Nå leker han med andre hunder i hundeparker og fått mer tillit til "fremmede" mennesker.

De to siste ukene har vi kommet til den endelige konklusjonen hvor vi har bestemt oss for at vi må omplassere han. Han klarer ikke å leve et lykkelig husky liv med meg, kjæresten og Amigo. Uansett hvor mye mosjon og hjernetrim vi gir han, så er det alikevel ikke nok.

Jeg sitter igjen med en stor neve med skam i magen, for jeg skulle aldri bli et slikt menneske som omplasserer hunden min, og er virkelig lei meg for denne avgjørelsen, dog vil jeg at han heller skal få muligheten til å leve et lykkelig husky liv blandt en familie som kan tilby enda mer tid og aktivisering enn vi kan. Jeg vil han skal komme til en familie som klarer å slite han ut og gjøre han lykkelig.

I dag er han en kjekk kar på 5,5 måneder og veier 20,5 kg.
Han er full av energi, elsker mat over alt på jord og er veldig snill.
Han kommer på innkalling, sitter pent, går fint inn i bur og er vandt til kloklipp.
Han har blitt vandt til å gå i sele (halsbånd blir han "kvelt" av), men han drar mye.
Siden vi fikk han har han blitt chippet, vaksinert (12uker), helsekontrollert, sjekket tennene og alt står bra til.

Jeg legger denne annonsen ut fordi jeg vil Max skal ha muligheten til å være lykkelig.

Om du har spørsmål / kommentarer , send meg en pm.

post-12568-0-03130100-1388340806_thumb.j

Skrevet

Beklager OT, men så vanvittig nydelig han var på det bildet. Hadde tatt han på flekken dersom jeg skulle hatt en til, kun pga. det bildet :Grin: Håper dere finner et godt hjem til han, og at rette vennen for Amigo er der ute et sted :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...