Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler angrep annen hund i Trondheim sentrum


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Så stablitet i en hunderase skal måles i størrelse og styrke? For meg er bitt ett bitt uansett skadeomfang... Selv om en chihuahua sitt bitt ikke er i nærheten av en Rottweiler så er hunden fortsatt like ustabil psykisk og i noen situasjoner kan en slik hund påføre stor skade på små barn eller bitt mot riktig sted.

Jeg har selv blitt bitt i halsen av en liten hund, Skade kan jeg garantere deg de kan påføre

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

Poenget er vel at en liten, ustabil hund også bør bli tatt alvorlig. Det er ikke greit med ustabile bikkjer uansett størrelse. Noe noen småhundeiere ser ut til å glemme. Den eneste bikkja som har angrepet meg er en papillon. Jeg fikk bare flere små sår på henda, men makan til drittoppførsel på en hund har jeg ikke sett. Eieren gidder ikke å gjøre noe med det fordi den er "så liten, og gjør jo ingen skadde". Et lite barn (som ofte har en tendens til å oppsøke små hunder) kan få endel større skader.

Men enig i at man har større ansvar med å eie en stor hund, men ansvar som hundeeier har man uansett om bikkja veier 1 kg eller 80 kg.

EDIT: hadde glemt et ord

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er problemet som diskuteres egentlig? I denne konkrete saken så er det bitt skader i bakpart fra en rottweiler som eier ikke hadde i bånd. Bitt i bakpart er et angrep, det er ikke en uheldig rift etter en fektekamp. Er ikke det alvorlig nok for media? Rase er for så vidt unødvendig og nevne, men den er nå en gang nevnt, at man vet om enkeltsaker som ikke er gitt til media er jo ikke rart i det hele tatt, for som sagt så er folk forskjellige, man har forskjellige syn på hund, raser, hundehold osv. Og det er ikke alltid media som drar frem rase, det kan like gjerne være den som kontaktet de. Langt i fra alle er jo like interessert og opplyst som folk her inne feks og vil ha et helt annet standpunkt for sin avgjørelse og det må man bare finne seg i. Jeg vet også om flere konkrete angrep av feks rottis og sch, med skader (på hunder og mennesker i nær omgangskrets) som ikke er kommet i media, nettopp fordi disse menneskene ikke er typen som ringer avisen hver gang det skjer noe, jeg vet også om saker som har havnet i media, men uten at rase er nevnt nettopp fordi det ikke nødvendigvis er relevant.

Noen er også redde for hunder, noen for enkelte raser, noen for hunder over en viss str og andre for alle, uavhengig av str, rase, farge osv og det må man også respektere. For disse kan et uhell være ufattelig skremmende, selv uten skader, selv uten at det var lyd involvert og da igjen vil jo de antagelig ha et helt annet standpunkt og en helt annen oppfatning av situasjonen enn feks oss.

Det er mye som påvirker "tabbekvoten", str, rase, men ikke minst hvem man møter i den uheldige situasjonen. Jeg begynner og bli lei av unnskyldninger, alle skal ta ansvar for sine hunder, store eller små. At det kan bli blåst opp litt ekstra om man har hunder av visse raser eller visse str er ikke noe nytt, det tror jeg de aller aller fleste vet og da er det vell ikke noe og sutre om i ettertid når uhellet har vært ute. Det sagt så synes ikke jeg noen raser skulle hatt større tabbekvote, jeg synes alle kan la være og ta høyde for tabbekvote og heller passe på hunden sin. og skulle uhellet være ute (noe som selvfølgelig kan skje) så legger man seg flat og gjør opp på best mulig måte. Hvordan eier av sint hund i slike situasjoner takler det som skjedde kan nok også ha mye og si for om saken havner både hos politi og i media også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som tenker at en gang må være den første? Det kan jo hende rottisen alltid har vært snill som et lam frem til den dagen. Har den alltid vært "verdens snilleste" så bør vel ikke eier slaktes for å ha den løs, tenker jeg. Akita (vår rottis) kan fint si i fra til hunder hun kjenner godt hvis det blir for mye. Da er hun tydelig, men bruker ikke tenner i det hele tatt. Mye bråk og tydelig kroppsspråk. Hun har aldri vært sånn mot fremmede hunder, uansett størrelse, alder eller kjønn. Hun var løs på tur her for en stund siden, og vi møtte en annen hund på samme størrelse. Den andre hunden ble ekstremt anspent, og på grunn av det ropte jeg inn Akita. Når Akita snudde seg mot meg, kastet eieren til den andre hunden en tennisball mot begge hundene noe som selvfølgelig førte til bråk. Vår hund brukte ikke tenner, men var rimelig bestemt mot den andre. Da hoppet damen i mellom, og det endte med at hun fikk et lite hull etter en tann i låret. Mest sannsynlig av sin egen hund, siden Akita stod i feil vinkel til å klare å lage hull på den plassen. Ingen av hundene ble skadd, men likevel var det Akita som var den store stygge ulven og fikk kjeft av kjerringa. Det ER mange mennesker som ikke engang klarer å lese språket til sin egen hund, så det er ikke rart at slike ulykker skjer.

Jeg sier ikke at det var eier til den skadde hunden sin feil at dette skjedde, men mange ganger får man bare høre en side av saken. Ofte blir det også skrevet "skambitt" når det kun er et hull etter en tann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er båndtvang hele året i Trondheim sentrum.

Ok, det fikk jeg ikke med meg, men jeg tenkte også på de andre bittepisodene rundt omkring, hvor eier blir beskyldt for å ikke tenke. Det kan skje selv om det aldri har skjedd tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan folk generelt overholder båndtvang og sunn fornuft når det gjelder å slippe hunden sin, samt hvordan mange hundeeiere faktisk er, så er jeg ikke i det minste sjokkert over hvor mange hundekrangler som skjer..

At det da i tillegg skjer mange som blir representert i media pga det er en rottis inn i bildet, er heller ikke rart med tanke på hvor mange useriøse aktører og uvitende rottiseiere det er rundt omkring her til lands..

Når folk generelt ikke klarer å bruke konsekvenstenkning, så er det i alle fall ikke rart at ting skjer.. Ja, uhell kan skje, men veldig mange situasjoner kunne ha unngått hvis folk tenkte litt lengre enn bare nesa si.. Hadde i det minste mange av hundene bare fått brukt seg litt daglig, så hadde kanskje mange av problemene forsvunnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

Så man skal heller fornekte fakta at alle hunder kan bite og ta risikoen med at hunden faktisk biter noen? Det var da langt ifra bare Rottweilere som hadde munnkurv på D4A, Som hundeeier har man ansvar for at slike episoder som dette ikke skjer, Da er det helt greit for min del at folk tar på hunden munnkurv når det er tusenvis av andre hunder og enda flere folk som går tett oppi hundene... Jeg synes faktisk munnkurv skulle vært påbudt utenfor ringen som ett forebyggende tiltak mot uheldige episoder spesielt på store stevner som D4A, Selv om det som oftest går bra uten spesielle episoder, Men bare for å sette litt fokus på sikkerhet.

At munnkurv blir sett på som noe negativt er trist... Jeg bruker til tider munnkurv på den ene staffen min når jeg går tur sammen med chihuahuan til kjæresten min, Bare fordi jeg veit at min ikke er så veldig glad i andre hannhunder, Mest sannsynlig hadde det gått helt fint, Men jeg vil ikke ta risikoen.

Og det at alle hunder kan bite er ikke noe mer representert i Rottweiler enn andre raser...

I denne konkrete saken så er det selvflølgelig uakseptabelt at en hund går løs når det er båndtvang, Enda mer uakseptabelt er at den biter, ( noe som igjen kunne vært unngått med munnkurv) Men jeg ser selv daglig folk som ikke har kontroll på hundene men har dem løse.... En ting har alle hundene mine til felles, Om de skal være løse utenfor inngjerdet område så skal munnkurv på, Av hensyn til mine egne hunder og til andre mennesker og dyr, Uansett hvor god kontroll jeg har på dem.

Bruk munnkurv som det hjelpemiddelet der er istedenfor å dømme det...Så kunne mange saker vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...