Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdannelse innen dyr


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Hei, god jul og godt nyttår! :)

Lurer på om noen her inne er utdannet innen noe med dyr og om dere jobber med dette?

Jeg har veldig lyst å jobbe med dyr på heltid, fordi jeg tror ikke jeg kommer til å klare å jobbe med noe annet over lengre tid.

Er det noen her inne som har noen tips? Har hund, så om det er en skole en eller annen plass må jeg kunne ha han med meg :)

Mvh Ellen Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hei Ellen Elise. Det å jobbe med dyr kan være en berikelse, men for de aller fleste er dyr en hobby man har mye glede av og med når man har fri fra arbeidet sitt. Jeg anbefaler deg å se på natur vgs om det er på ditt nivå. Ellers er det jo utdanning som dyrepleier, agronom, veterinær det mest nærliggende kanskje. Yrker man kan ha uten utdanning fra høyskole, men disse krever jo mye praktisk kunnskap er hundelufter, hundepensjonat, instruktør og hundefrisør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er massør og fysioterapaut for hund, jobbet en stund med det før jeg ble syk.

Det er ingen dans på roser å jobbe med hund, det er ofte veldig lange dager og i begynnelsen når du starter opp så kan man ikke regne med at man tjener så altfor mye penger.

Man skal kunne snakke for seg, dvs ha god kunnskap innen det du driver med og helst også endel om annet innen hund, samtaler med hundefolk har en tendens til å vandre bort fra opprinnelig tema, og da er det kjekt å kunne fortsette å være med i samtalen ;)

Å jobbe innen helse med hund betyr mange tunge løft, mye forskjellige hunder med forskjellig gemytt, dette gjelder også eierene ( :P ), mye vasking av lokalene, man må veldig ofte være veldig raske å vaske over rommet til neste pasient kommer, man kan liksom ikke be en hund slutte å røyte eller sikle :D

Det er også veldig hyggelig å jobbe med hunder, spesielt når de sitter på venterommet og hører at jeg kommer nedover gangen og de blir helt koko glad for å se deg.

Også når de mestrer noe innen trening og de får skryt, da blir de såå stolte, det varmer et hjerte :)

Som sagt man skal jobbe mye for å få opp en fast og stabil kundekrets, de kommer ikke servert ;)

Mye jobbing, men samtidig veldig koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Ja det er nok en del jobbing for å få kundenkrets og slikt, men vil man noe får man det til :)

Jeg har sett på en utdannelse som heter Dyrlege sekretær :) Det er jo mer en sekretær jobb, men man jobber med dyrlegen og noen steder får man opplæring hos dyrlegen til å bli assistent også. Jeg vil likslm ikke helt oppi dette med å være selve veterinæren, men kan godt assistere.

Vil også senere kunne ha kurser på hunder og mennesker. Er veldig skolelei så må være noe som ikke krever noe høye karakterer fra vgs. Har ikke så godt snitt derifra :P

Er det noen som har noen ideer er det bare å spytte ut! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vi har jo dyrepleier, men dette er etter det jeg har forstått en veldig populær linje. Ellers har man husdyrvitenskap som tilbys på UMB (eller NMBU som det nå straks heter). Starter selv på denne linjen og har som mål å bli Sivilagronom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo gjerne øke dine horisonter og f.eks ta et studie innen biologi, så får du jo antakeligvis jobbe med dyr :)
Eller studere naturforvaltning, eller miljøendringer. Eller enda mer difust, slik jeg gjør, studere hvordan man kan minimisere påvirkning av utslipp av klimagasser fra energisektoren... Alt er motivert av kjærlighet til dyr og naturen, inget annet :) I stedet for å jobbe med individer innen arten dyr, jobber man med arten dyr som en helhet.... Hele jorda, hele økosystemet, faktisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig mye det går å gjøre,men uansett så får du andre ting med på kjøpet. Eiere,kundebehandling,salg,papirarbeid,hardt fysisk arbeid. Store dyr inkluderer også vinter,utendørs i sludd og snø,traktor,oversvømmelser etc etc. Smådyr må du kunne håndtere all slags eiere og være ekstremt serviceminded. Om du velger en enkel utdannelse eller å starte for deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok kanskje dyrepleier er en bedre utdanning å satse på enn dyrlegesekretær, det er lettere å få jobb som dyrepleier der man har utdannelsen med kunnskap om vaksinering, anestesi osv. Det er en populær linje og man må satse på gode karakterer for å komme inn. Det er per nå en 2årig høyskoleutdannelse, med mulighet for etterutdanning innen anestesi, tannbehandling, fysioterapi osv. Ellers har man hestelinjer, hundelinjer og mer, men der må man virkelig satse for å få en jobb man kan leve av.

Dyrlegesekretær-jobber og assistentjobber er veldig populære, og utdannede dyrepleiere blir ofte ansatt i disse stillingene fordi det er så mange interesserte, det er ikke lett for u-utdannede å få disse jobbene. Det er en god idé å ha utdanningen i bakhånd slik at man har noe å vise til i forhold til en ansettelse.

Hvis det ikke nødvendigvis er smådyr som er mest interessant, så er også agronomutdanning en vei å gå, og eventuelt videreutdanning der, for å kunne jobbe med landbruk innen kommune eller fylkesstyre, eller man kan drive egen gård. Man kan også da jobbe som avløser på andres gårder, når de skal ha fri/ferie. Det innebærer en del tungt arbeid, men er veldig givende i forhold til arbeid med kyr, gris, sau o.l. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Skal nevnes at for å få sivilagronom tittelen må man fordype seg på produksjonsdyr, spesielt melk og kjøttproduksjon (minst 50 stp innenfor visse fag). Man har også ekstremt mange høl å fylle opp det som mangler der da, så det er fullt mulig å studere hva man enn vil. Pr i dag er det ingen poenggrense for å komme inn på studiet, men realfagskompetanse fra videregående er et must. Har man ikke dette gjør man som meg og søker seg inn på frie emner på NMBU, tar MATH100 og får den realfagskompetansen den veien :)

NMBU er også en veldig dyrevennlig skole! Kennel for oppstalling av hund har de også, gratis om man er medlem av studenthunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...