Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, god jul og godt nyttår! :)

Lurer på om noen her inne er utdannet innen noe med dyr og om dere jobber med dette?

Jeg har veldig lyst å jobbe med dyr på heltid, fordi jeg tror ikke jeg kommer til å klare å jobbe med noe annet over lengre tid.

Er det noen her inne som har noen tips? Har hund, så om det er en skole en eller annen plass må jeg kunne ha han med meg :)

Mvh Ellen Elise

Guest Gråtass
Skrevet

Hei Ellen Elise. Det å jobbe med dyr kan være en berikelse, men for de aller fleste er dyr en hobby man har mye glede av og med når man har fri fra arbeidet sitt. Jeg anbefaler deg å se på natur vgs om det er på ditt nivå. Ellers er det jo utdanning som dyrepleier, agronom, veterinær det mest nærliggende kanskje. Yrker man kan ha uten utdanning fra høyskole, men disse krever jo mye praktisk kunnskap er hundelufter, hundepensjonat, instruktør og hundefrisør.

Skrevet

Jeg er massør og fysioterapaut for hund, jobbet en stund med det før jeg ble syk.

Det er ingen dans på roser å jobbe med hund, det er ofte veldig lange dager og i begynnelsen når du starter opp så kan man ikke regne med at man tjener så altfor mye penger.

Man skal kunne snakke for seg, dvs ha god kunnskap innen det du driver med og helst også endel om annet innen hund, samtaler med hundefolk har en tendens til å vandre bort fra opprinnelig tema, og da er det kjekt å kunne fortsette å være med i samtalen ;)

Å jobbe innen helse med hund betyr mange tunge løft, mye forskjellige hunder med forskjellig gemytt, dette gjelder også eierene ( :P ), mye vasking av lokalene, man må veldig ofte være veldig raske å vaske over rommet til neste pasient kommer, man kan liksom ikke be en hund slutte å røyte eller sikle :D

Det er også veldig hyggelig å jobbe med hunder, spesielt når de sitter på venterommet og hører at jeg kommer nedover gangen og de blir helt koko glad for å se deg.

Også når de mestrer noe innen trening og de får skryt, da blir de såå stolte, det varmer et hjerte :)

Som sagt man skal jobbe mye for å få opp en fast og stabil kundekrets, de kommer ikke servert ;)

Mye jobbing, men samtidig veldig koselig :)

Skrevet

Takk for svar!

Ja det er nok en del jobbing for å få kundenkrets og slikt, men vil man noe får man det til :)

Jeg har sett på en utdannelse som heter Dyrlege sekretær :) Det er jo mer en sekretær jobb, men man jobber med dyrlegen og noen steder får man opplæring hos dyrlegen til å bli assistent også. Jeg vil likslm ikke helt oppi dette med å være selve veterinæren, men kan godt assistere.

Vil også senere kunne ha kurser på hunder og mennesker. Er veldig skolelei så må være noe som ikke krever noe høye karakterer fra vgs. Har ikke så godt snitt derifra :P

Er det noen som har noen ideer er det bare å spytte ut! :D

Guest Michellus
Skrevet

Vi har jo dyrepleier, men dette er etter det jeg har forstått en veldig populær linje. Ellers har man husdyrvitenskap som tilbys på UMB (eller NMBU som det nå straks heter). Starter selv på denne linjen og har som mål å bli Sivilagronom :)

Skrevet

Du kan jo gjerne øke dine horisonter og f.eks ta et studie innen biologi, så får du jo antakeligvis jobbe med dyr :)
Eller studere naturforvaltning, eller miljøendringer. Eller enda mer difust, slik jeg gjør, studere hvordan man kan minimisere påvirkning av utslipp av klimagasser fra energisektoren... Alt er motivert av kjærlighet til dyr og naturen, inget annet :) I stedet for å jobbe med individer innen arten dyr, jobber man med arten dyr som en helhet.... Hele jorda, hele økosystemet, faktisk :P

Skrevet

Det er jo veldig mye det går å gjøre,men uansett så får du andre ting med på kjøpet. Eiere,kundebehandling,salg,papirarbeid,hardt fysisk arbeid. Store dyr inkluderer også vinter,utendørs i sludd og snø,traktor,oversvømmelser etc etc. Smådyr må du kunne håndtere all slags eiere og være ekstremt serviceminded. Om du velger en enkel utdannelse eller å starte for deg selv.

Skrevet

Jeg tror nok kanskje dyrepleier er en bedre utdanning å satse på enn dyrlegesekretær, det er lettere å få jobb som dyrepleier der man har utdannelsen med kunnskap om vaksinering, anestesi osv. Det er en populær linje og man må satse på gode karakterer for å komme inn. Det er per nå en 2årig høyskoleutdannelse, med mulighet for etterutdanning innen anestesi, tannbehandling, fysioterapi osv. Ellers har man hestelinjer, hundelinjer og mer, men der må man virkelig satse for å få en jobb man kan leve av.

Dyrlegesekretær-jobber og assistentjobber er veldig populære, og utdannede dyrepleiere blir ofte ansatt i disse stillingene fordi det er så mange interesserte, det er ikke lett for u-utdannede å få disse jobbene. Det er en god idé å ha utdanningen i bakhånd slik at man har noe å vise til i forhold til en ansettelse.

Hvis det ikke nødvendigvis er smådyr som er mest interessant, så er også agronomutdanning en vei å gå, og eventuelt videreutdanning der, for å kunne jobbe med landbruk innen kommune eller fylkesstyre, eller man kan drive egen gård. Man kan også da jobbe som avløser på andres gårder, når de skal ha fri/ferie. Det innebærer en del tungt arbeid, men er veldig givende i forhold til arbeid med kyr, gris, sau o.l. :)

Skrevet

Sjekk ut husdyrvitenskap ved UMB (NMBU etter nyttår). Etter fem år der blir man sivilagronom. Masse spennende fag å velge mellom og mange ulike retninger å gå. Alt fra produksjon, avl, helse, hest, genetikk osv.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Skal nevnes at for å få sivilagronom tittelen må man fordype seg på produksjonsdyr, spesielt melk og kjøttproduksjon (minst 50 stp innenfor visse fag). Man har også ekstremt mange høl å fylle opp det som mangler der da, så det er fullt mulig å studere hva man enn vil. Pr i dag er det ingen poenggrense for å komme inn på studiet, men realfagskompetanse fra videregående er et must. Har man ikke dette gjør man som meg og søker seg inn på frie emner på NMBU, tar MATH100 og får den realfagskompetansen den veien :)

NMBU er også en veldig dyrevennlig skole! Kennel for oppstalling av hund har de også, gratis om man er medlem av studenthunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...