Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, god jul og godt nyttår! :)

Lurer på om noen her inne er utdannet innen noe med dyr og om dere jobber med dette?

Jeg har veldig lyst å jobbe med dyr på heltid, fordi jeg tror ikke jeg kommer til å klare å jobbe med noe annet over lengre tid.

Er det noen her inne som har noen tips? Har hund, så om det er en skole en eller annen plass må jeg kunne ha han med meg :)

Mvh Ellen Elise

Guest Gråtass
Skrevet

Hei Ellen Elise. Det å jobbe med dyr kan være en berikelse, men for de aller fleste er dyr en hobby man har mye glede av og med når man har fri fra arbeidet sitt. Jeg anbefaler deg å se på natur vgs om det er på ditt nivå. Ellers er det jo utdanning som dyrepleier, agronom, veterinær det mest nærliggende kanskje. Yrker man kan ha uten utdanning fra høyskole, men disse krever jo mye praktisk kunnskap er hundelufter, hundepensjonat, instruktør og hundefrisør.

Skrevet

Jeg er massør og fysioterapaut for hund, jobbet en stund med det før jeg ble syk.

Det er ingen dans på roser å jobbe med hund, det er ofte veldig lange dager og i begynnelsen når du starter opp så kan man ikke regne med at man tjener så altfor mye penger.

Man skal kunne snakke for seg, dvs ha god kunnskap innen det du driver med og helst også endel om annet innen hund, samtaler med hundefolk har en tendens til å vandre bort fra opprinnelig tema, og da er det kjekt å kunne fortsette å være med i samtalen ;)

Å jobbe innen helse med hund betyr mange tunge løft, mye forskjellige hunder med forskjellig gemytt, dette gjelder også eierene ( :P ), mye vasking av lokalene, man må veldig ofte være veldig raske å vaske over rommet til neste pasient kommer, man kan liksom ikke be en hund slutte å røyte eller sikle :D

Det er også veldig hyggelig å jobbe med hunder, spesielt når de sitter på venterommet og hører at jeg kommer nedover gangen og de blir helt koko glad for å se deg.

Også når de mestrer noe innen trening og de får skryt, da blir de såå stolte, det varmer et hjerte :)

Som sagt man skal jobbe mye for å få opp en fast og stabil kundekrets, de kommer ikke servert ;)

Mye jobbing, men samtidig veldig koselig :)

Skrevet

Takk for svar!

Ja det er nok en del jobbing for å få kundenkrets og slikt, men vil man noe får man det til :)

Jeg har sett på en utdannelse som heter Dyrlege sekretær :) Det er jo mer en sekretær jobb, men man jobber med dyrlegen og noen steder får man opplæring hos dyrlegen til å bli assistent også. Jeg vil likslm ikke helt oppi dette med å være selve veterinæren, men kan godt assistere.

Vil også senere kunne ha kurser på hunder og mennesker. Er veldig skolelei så må være noe som ikke krever noe høye karakterer fra vgs. Har ikke så godt snitt derifra :P

Er det noen som har noen ideer er det bare å spytte ut! :D

Guest Michellus
Skrevet

Vi har jo dyrepleier, men dette er etter det jeg har forstått en veldig populær linje. Ellers har man husdyrvitenskap som tilbys på UMB (eller NMBU som det nå straks heter). Starter selv på denne linjen og har som mål å bli Sivilagronom :)

Skrevet

Du kan jo gjerne øke dine horisonter og f.eks ta et studie innen biologi, så får du jo antakeligvis jobbe med dyr :)
Eller studere naturforvaltning, eller miljøendringer. Eller enda mer difust, slik jeg gjør, studere hvordan man kan minimisere påvirkning av utslipp av klimagasser fra energisektoren... Alt er motivert av kjærlighet til dyr og naturen, inget annet :) I stedet for å jobbe med individer innen arten dyr, jobber man med arten dyr som en helhet.... Hele jorda, hele økosystemet, faktisk :P

Skrevet

Det er jo veldig mye det går å gjøre,men uansett så får du andre ting med på kjøpet. Eiere,kundebehandling,salg,papirarbeid,hardt fysisk arbeid. Store dyr inkluderer også vinter,utendørs i sludd og snø,traktor,oversvømmelser etc etc. Smådyr må du kunne håndtere all slags eiere og være ekstremt serviceminded. Om du velger en enkel utdannelse eller å starte for deg selv.

Skrevet

Jeg tror nok kanskje dyrepleier er en bedre utdanning å satse på enn dyrlegesekretær, det er lettere å få jobb som dyrepleier der man har utdannelsen med kunnskap om vaksinering, anestesi osv. Det er en populær linje og man må satse på gode karakterer for å komme inn. Det er per nå en 2årig høyskoleutdannelse, med mulighet for etterutdanning innen anestesi, tannbehandling, fysioterapi osv. Ellers har man hestelinjer, hundelinjer og mer, men der må man virkelig satse for å få en jobb man kan leve av.

Dyrlegesekretær-jobber og assistentjobber er veldig populære, og utdannede dyrepleiere blir ofte ansatt i disse stillingene fordi det er så mange interesserte, det er ikke lett for u-utdannede å få disse jobbene. Det er en god idé å ha utdanningen i bakhånd slik at man har noe å vise til i forhold til en ansettelse.

Hvis det ikke nødvendigvis er smådyr som er mest interessant, så er også agronomutdanning en vei å gå, og eventuelt videreutdanning der, for å kunne jobbe med landbruk innen kommune eller fylkesstyre, eller man kan drive egen gård. Man kan også da jobbe som avløser på andres gårder, når de skal ha fri/ferie. Det innebærer en del tungt arbeid, men er veldig givende i forhold til arbeid med kyr, gris, sau o.l. :)

Skrevet

Sjekk ut husdyrvitenskap ved UMB (NMBU etter nyttår). Etter fem år der blir man sivilagronom. Masse spennende fag å velge mellom og mange ulike retninger å gå. Alt fra produksjon, avl, helse, hest, genetikk osv.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Skal nevnes at for å få sivilagronom tittelen må man fordype seg på produksjonsdyr, spesielt melk og kjøttproduksjon (minst 50 stp innenfor visse fag). Man har også ekstremt mange høl å fylle opp det som mangler der da, så det er fullt mulig å studere hva man enn vil. Pr i dag er det ingen poenggrense for å komme inn på studiet, men realfagskompetanse fra videregående er et must. Har man ikke dette gjør man som meg og søker seg inn på frie emner på NMBU, tar MATH100 og får den realfagskompetansen den veien :)

NMBU er også en veldig dyrevennlig skole! Kennel for oppstalling av hund har de også, gratis om man er medlem av studenthunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...