Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, god jul og godt nyttår! :)

Lurer på om noen her inne er utdannet innen noe med dyr og om dere jobber med dette?

Jeg har veldig lyst å jobbe med dyr på heltid, fordi jeg tror ikke jeg kommer til å klare å jobbe med noe annet over lengre tid.

Er det noen her inne som har noen tips? Har hund, så om det er en skole en eller annen plass må jeg kunne ha han med meg :)

Mvh Ellen Elise

Guest Gråtass
Skrevet

Hei Ellen Elise. Det å jobbe med dyr kan være en berikelse, men for de aller fleste er dyr en hobby man har mye glede av og med når man har fri fra arbeidet sitt. Jeg anbefaler deg å se på natur vgs om det er på ditt nivå. Ellers er det jo utdanning som dyrepleier, agronom, veterinær det mest nærliggende kanskje. Yrker man kan ha uten utdanning fra høyskole, men disse krever jo mye praktisk kunnskap er hundelufter, hundepensjonat, instruktør og hundefrisør.

Skrevet

Jeg er massør og fysioterapaut for hund, jobbet en stund med det før jeg ble syk.

Det er ingen dans på roser å jobbe med hund, det er ofte veldig lange dager og i begynnelsen når du starter opp så kan man ikke regne med at man tjener så altfor mye penger.

Man skal kunne snakke for seg, dvs ha god kunnskap innen det du driver med og helst også endel om annet innen hund, samtaler med hundefolk har en tendens til å vandre bort fra opprinnelig tema, og da er det kjekt å kunne fortsette å være med i samtalen ;)

Å jobbe innen helse med hund betyr mange tunge løft, mye forskjellige hunder med forskjellig gemytt, dette gjelder også eierene ( :P ), mye vasking av lokalene, man må veldig ofte være veldig raske å vaske over rommet til neste pasient kommer, man kan liksom ikke be en hund slutte å røyte eller sikle :D

Det er også veldig hyggelig å jobbe med hunder, spesielt når de sitter på venterommet og hører at jeg kommer nedover gangen og de blir helt koko glad for å se deg.

Også når de mestrer noe innen trening og de får skryt, da blir de såå stolte, det varmer et hjerte :)

Som sagt man skal jobbe mye for å få opp en fast og stabil kundekrets, de kommer ikke servert ;)

Mye jobbing, men samtidig veldig koselig :)

Skrevet

Takk for svar!

Ja det er nok en del jobbing for å få kundenkrets og slikt, men vil man noe får man det til :)

Jeg har sett på en utdannelse som heter Dyrlege sekretær :) Det er jo mer en sekretær jobb, men man jobber med dyrlegen og noen steder får man opplæring hos dyrlegen til å bli assistent også. Jeg vil likslm ikke helt oppi dette med å være selve veterinæren, men kan godt assistere.

Vil også senere kunne ha kurser på hunder og mennesker. Er veldig skolelei så må være noe som ikke krever noe høye karakterer fra vgs. Har ikke så godt snitt derifra :P

Er det noen som har noen ideer er det bare å spytte ut! :D

Guest Michellus
Skrevet

Vi har jo dyrepleier, men dette er etter det jeg har forstått en veldig populær linje. Ellers har man husdyrvitenskap som tilbys på UMB (eller NMBU som det nå straks heter). Starter selv på denne linjen og har som mål å bli Sivilagronom :)

Skrevet

Du kan jo gjerne øke dine horisonter og f.eks ta et studie innen biologi, så får du jo antakeligvis jobbe med dyr :)
Eller studere naturforvaltning, eller miljøendringer. Eller enda mer difust, slik jeg gjør, studere hvordan man kan minimisere påvirkning av utslipp av klimagasser fra energisektoren... Alt er motivert av kjærlighet til dyr og naturen, inget annet :) I stedet for å jobbe med individer innen arten dyr, jobber man med arten dyr som en helhet.... Hele jorda, hele økosystemet, faktisk :P

Skrevet

Det er jo veldig mye det går å gjøre,men uansett så får du andre ting med på kjøpet. Eiere,kundebehandling,salg,papirarbeid,hardt fysisk arbeid. Store dyr inkluderer også vinter,utendørs i sludd og snø,traktor,oversvømmelser etc etc. Smådyr må du kunne håndtere all slags eiere og være ekstremt serviceminded. Om du velger en enkel utdannelse eller å starte for deg selv.

Skrevet

Jeg tror nok kanskje dyrepleier er en bedre utdanning å satse på enn dyrlegesekretær, det er lettere å få jobb som dyrepleier der man har utdannelsen med kunnskap om vaksinering, anestesi osv. Det er en populær linje og man må satse på gode karakterer for å komme inn. Det er per nå en 2årig høyskoleutdannelse, med mulighet for etterutdanning innen anestesi, tannbehandling, fysioterapi osv. Ellers har man hestelinjer, hundelinjer og mer, men der må man virkelig satse for å få en jobb man kan leve av.

Dyrlegesekretær-jobber og assistentjobber er veldig populære, og utdannede dyrepleiere blir ofte ansatt i disse stillingene fordi det er så mange interesserte, det er ikke lett for u-utdannede å få disse jobbene. Det er en god idé å ha utdanningen i bakhånd slik at man har noe å vise til i forhold til en ansettelse.

Hvis det ikke nødvendigvis er smådyr som er mest interessant, så er også agronomutdanning en vei å gå, og eventuelt videreutdanning der, for å kunne jobbe med landbruk innen kommune eller fylkesstyre, eller man kan drive egen gård. Man kan også da jobbe som avløser på andres gårder, når de skal ha fri/ferie. Det innebærer en del tungt arbeid, men er veldig givende i forhold til arbeid med kyr, gris, sau o.l. :)

Skrevet

Sjekk ut husdyrvitenskap ved UMB (NMBU etter nyttår). Etter fem år der blir man sivilagronom. Masse spennende fag å velge mellom og mange ulike retninger å gå. Alt fra produksjon, avl, helse, hest, genetikk osv.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Skal nevnes at for å få sivilagronom tittelen må man fordype seg på produksjonsdyr, spesielt melk og kjøttproduksjon (minst 50 stp innenfor visse fag). Man har også ekstremt mange høl å fylle opp det som mangler der da, så det er fullt mulig å studere hva man enn vil. Pr i dag er det ingen poenggrense for å komme inn på studiet, men realfagskompetanse fra videregående er et must. Har man ikke dette gjør man som meg og søker seg inn på frie emner på NMBU, tar MATH100 og får den realfagskompetansen den veien :)

NMBU er også en veldig dyrevennlig skole! Kennel for oppstalling av hund har de også, gratis om man er medlem av studenthunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...