Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er collie når det gjelder bjeffing?


m82
 Share

Recommended Posts

Har tidligere hatt en Kleinspitz som bjeffet bare hun så skyggen av en fugl ute i hagen, eller hørte naboer gikk forbi.

Prøvde selfølgelig å redusere bjeffingen, men det var jo en bjefferase, så litt ble det jo alltid.

Har lest litt om collier og at de kan bjeffe litt.

Men kan Collien sammenlignes med en spisshunds lave terskel for bjeffing, eller er det mer "normal" bjeffing?

Litt vanskelig å forklare meg, men håper det er noen som forstår hva jeg mener her :-)

Såvidt begynt å planlegge neste hund, som er endel frem i tid, og prøver å unngå en "gneldrerase"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de kan ha litt lett for å bjeffe når de blir gira, f.eks. i lek. Men jeg har ikke møtt noen collier som har sånn lav terskel for å bjeffe som mange spisshund kan ha.

Mitt inntrykk også på mine 3 måneder med Tetris.

Girer jeg han opp nok så kommer det lyd, men min enkle løsning er å lære meg å kjenne igjen signalene slik at jeg ikke får han opp så høy, men heller stopper rett før.

Når det gjelder lek med andre hunder så får han lov å bjeffe, bare han ikke henger seg opp og nibjeffer (enda ikke skjedd).

Han kan boffe litt på nye og skumle ting, men gir seg veldig lett.

Kan si det sånn at jeg misliker sterkt bjeffing og bråking, og har ikke noe problem med min collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de to jeg har nå og hun jeg hadde:

Easy varsla litt når bussen stoppa på utsiden av huset. Men that was it! Ellers var hun rolig og grei.

Bia er stort sett uten lyd….jeg kan gire henne opp til å bjeffe hvis jeg vil, og hun KAN varsle om mange andre hunder girer seg opp rundt henne. Men lite lyd ellers.
Bella er litt bjeffete av vesen. Men der har jeg vært stein konsekvent siden dag 1, og hun har blitt mye bedre. Og kluet er å ikke la henne ha utsyn gjennom vinduer…så hun avgrenses stort sett til del av stua der hun ikke får til å se ut. Og da blir det lite bjeffing. Mye har med VANE å gjøre.

Jeg har hatt samojed som var mye verre enn Bella…..

Og irsk setteren min bjeffer med enn Bia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de kan ha litt lett for å bjeffe når de blir gira, f.eks. i lek. Men jeg har ikke møtt noen collier som har sånn lav terskel for å bjeffe som mange spisshund kan ha.

Dette synes jeg stemmer bra egentlig.

Vi har fem stykker som er veldig forskjellig når det kommer til bjeffeterskelen. Vi har bodd med 4 av dem i boligfelt der det var overhode ikke lov å bjeffe, og det var helt greit. Bare en av dem har bjeffing i stress som er mindre kontrollerbart, mens alle de fire andre har jeg vært konsekvent på og har ingen problem med det.

Mine får nå lov til å varsle om det kommer noen i tomten når de står i hagen. Når de er inne varsler den ene om vi har vilt i hagen/nabohest som passerer. Ellers så varsler de ikke når det kommer besøk, utrolig irriterende :aww: Besøk står nærmest på kjøkkenet :P

Men mine snakker veldig masse. De langhårene er mer vokale og "snakker" med lyd, men i veldig lav tone og aldri bjeffing de bare er vokale rett og slett... Spesielt på besøk de liker :)

Ingen av mine Collier har noen gang ult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...